Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan. Tranmæl mottok dette forslaget av den særegne gruppen av studenter som et angrep på sin posisjon i partiet. I og akademikere som kalte seg Mot Dag, 1925 kom Mot Dag på kant med parti- kan belyse sider ved arbeiderbevegel- ledelsen, og ble etter lengre tids kon- sens holdning til intellektuelle fra flikt ekskludert. 1920-årene og fram til etterkrigstiden. Etter noen tid ble Mot Dag medlem av Norges Kommunistparti (NKP), og Mot Dag samarbeidet med sine gamle motstan- dere fra 1923. Motdagistene rykket Politisk var organisasjonen Mot Dag fra raskt inn i partiledelsen. Erling Falk ble starten i 1922 underlagt Det norske Ar- leder for NKPs økonomiråd, og benyt- Arbeiderhistorie 2000 198 tet denne stillingen til å plassere motda- gister i sentrale posisjoner. Taktikken synes å ha gått ut på å innta de stilling- er der motdagistene hadde spesielle for- trinn gjennom sin høye utdannelse. Det gjaldt blant annet å overta redaksjonen av partiets største forum for agitasjon og påvirkning overfor medlemmene, hovedorganet Norges Kommunistblad. Alt dette ble av ledende tillitsmenn oppfattet som et forsøk på erobre parti- et. Det oppsto så en maktkamp mellom partiformannen Peder Furubotn og Er- ling Falk, som endte i tap og eksklusjo- ner for motdagistene.3 Etter eksklusjonen fra NKP var orga- nisasjonen i flere år ikke direkte til- knyttet noe parti. Dette betydde imid- lertid ikke at organisasjonen var upoli- tisk eller lite aktiv. Blant annet organi- Erling Falk (1888-1940) var Mot Dags ube- stridte leder gjennom alle de år organisa- serte Mot Dag utgivelsen av Arbeidernes sjonen bestod. Falk oppholdt seg i USA i Leksikon, holdt foredrag rundt om i lan- årene 1906-1918, der han deltok i den det og drev Arbeidernes Aftenskole. syndikalistiske bevegelse Industrial Workers Tidsskriftet Mot Dag fortsatte også å of the World. Etter hjemkomsten til Norge komme ut, om enn med noe ujevne sluttet han seg til DNA og ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo i 1919. I 1921 tok mellomrom. Først i 1936, etter at Erling han initiativet til utgivelsen av tidskriftet Falk var blitt svært svekket av sykdom, Mot Dag og organiserte omkring dette gikk Mot Dag inn i forhandlinger med gruppen med samme navn. Ved partisplit- DNA om på ny å bli medlem av partiet. telsen i 1923 fulgte han flertallet, men kom i Resultatet ble at organisasjonen oppløs- strid med partiledelsen og ble sammen med te seg, og tidsskriftet Mot Dag gikk inn i gruppen Mot Dag ekskludert av partiet i 1925. Falk var medlem av NKP 1926-28. DNAs tidsskrift Det 20de Århundre. Han stod siden utenfor partiene, da Arbei- Mot Dag opplevde altså både å være derpartiet ikke hevet eksklusjonen av ham medlem av DNA og NKP, og å bli eks- da Mot Dags øvrige medlemmer gikk inn kludert fra dem begge. Og ikke bare igjen i partiet i 1936. det, i begge partier var motdagister i pe- rioder medlem av de innerste partisir- partiene motdagistene velkommen inn i kler. En mulig forklaring på de partiin- partiledelsen? terne konfliktene er at de oppsto på Meget forenklet kan vi si at partiene grunn av Erling Falks personlige ønske aksepterte Mot Dag når ledelsen kunne om makt. Dette maktaspektet kan vi nyttiggjøre seg av dem. Det er ikke til- finne igjen i Mot Dags samarbeid både feldig at Mot Dags samarbeid med DNA med DNA og NKP. Men hvorfor ønsket var på sitt tetteste akkurat på det tids- Arbeiderhistorie 2000 199 punktet da partiet sto i en konfliktsitua- sjonen fra begynnelse til slutt, og uten sjon med Komintern. Som ganske fersk Erling Falk ville det ikke ha eksistert i partiet ble Erling Falk sendt til Mos- noe Mot Dag. Falk ble på mange vis kva som leder for en norsk delegasjon. oppfattet som identisk med organisasjo- Han skulle tale Tranmælfløyens sak. nen Mot Dag, ikke bare utenfra, men Falk var dreven i diskusjoner og en re- også av medlemmene4. Hans rolle var så torisk mester. Han var også meget god i knyttet til organisasjonen at de to ikke språk og en sterk teoretiker. Det var kunne eksistere uten hverandre. En formålstjenelig for Tranmæl å ha en slik konflikt eller personlige samarbeids- person med på laget, ikke minst fordi vansker med Falk ville dermed gjøre Falk som delegasjonens leder da tok det svært vanskelig å samarbeide med den verste støyten hvis det skulle gå resten av organisasjonen. Utad virket galt. Falk var som intellektuell og ny i Mot Dag som én stemme, og kildene partiet en outsider som kunne forkastes fortelle sjelden om konflikter innad i når striden var over. organisasjonen. Vi kan også finne årsaken til Mot Som vi har sett utfordret Falk Tran- Dags samarbeid med NKP i Komintern, mæls posisjon direkte i forsøket på å om enn på en ganske annen måte. En overta redaksjonen av Arbeiderbladet. politisk høyredreining i Komintern på Tranmæl fikk etter dette et meget an- denne tiden førte til at den fløyen i NKP strengt forhold til Falk. Men samar- som ønsket å samarbeide med Erling beidsproblemene mellom Tranmæl og Falk og Mot Dag fikk ekstra styrke. Falk bunnet ikke bare i såret stolthet. Falk på sin side hadde et ønske om at De hadde blant annet oppstått på grunn venstresiden i DNA skulle slutte seg til av store kulturforskjeller. NKP, og dette var i flukt med Komin- En av årsakene var at en av Tran- terns politikk. En storstillet samlings- mæls viktigste fanesaker var avholdssa- kampanje ble iverksatt, mye på bak- ken. Tranmæl hadde selv vokst opp i grunn av Falks taktikk. Falks deltagelse nær tilknyttning til en Godtemplar-lo- var blant annet muliggjort av Komin- sje, og så dette arbeidet som svært vik- terns anerkjennelse av hans egenskaper tig. Falk på sin side kunne nok se for- som teoretiker. nuften i å jobbe for avholdenhet blant Samlingskampanjen slo imidlertid arbeiderne, men derifra og til å selv væ- feil. Samtidig skjedde det en ny kursen- re avholdende var et langt skritt. Tvert i dring i Komintern. Dette ga NKPs leder mot, når motdagistene samlet seg var Peder Furubotn de argumentene han det ublandet whisky i glassene. Allerede trengte for å ta opp kampen med Falk under turen til Moskva i juni-juli 1923 om partiets reelle ledelse. var denne forskjellen mellom de to merkbar.5 Kulturforskjeller Mange i partiet syntes nok også at motdagistene var arrogante. De fleste Erling Falk var, gjennom hele Mot Dags motdagistene kom fra bedre hjem, og periode, organisasjonens ubestridte le- de hadde alle høyere utdannelse. De der. Han satte sitt preg på hele organisa- skrev, snakket og teoretiserte på en an- Arbeiderhistorie 2000 200 nen måte en mange av de andre i parti- elle kunnet formidle teorier og argu- ledelsen. Det som ble oppfattet som ar- menter til partiledelsen. Slik ble det roganse, hadde nok i høy grad utspring skapt et ideologisk hegemoni bygget på i denne kulturforskjellen. Tranmæl ideer som bevegelsen kunne samle seg hadde selv liten formell utdannelse, og rundt. Men intellektuelle har også hatt hadde arbeiderbakgrunn. Men den en tendens til å komme i konflikt med viktigste årsaken til konflikten med ledelsen. De intellektuelle har nemlig Tranmæl var nok ikke hvordan organi- også besittet kunnskap til å argumente- sasjonen ble oppfattet. Det var istedet re mot ledelsen, når de syntes denne hvordan organisasjonen oppfattet seg valgte feil. Slik har de intellektuele hatt selv, og sin rolle som intellektuelle i en tendens til å støtte opposisjonen i arbeiderbevegelsen. partiet, og bidratt til konflikter.6 For de intellektuelle sto valget mel- Kritiske intellektuelle lom å hjelpe til å nå de mål ledelsen framsatte, eller å argumentere for egne Historisk har mange intellektuelle hjul- mål. Hvilken posisjon de inntok varier- pet til å bygge opp arbeiderbevegelsen, i te. Likeledes kunne motivene for å inn- Norge og internasjonalt. I kraft av sin ta den valgte posisjonen være flere. utdannelse og kunnskap har intellektu- I Norge kunne vi nettopp se to slike Blant mange kjente ansikter på DNAs landstyremøte i september 1923 finner vi også Erling Falk (nr. 4 fra h.
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages15 Page
-
File Size-