”Dansande skrift i sollys?” Marie Takvams lyriske forfatterskap lest som feministisk vitalisme Mona Fåberg Moldung Hovedfagsavhandling Nordisk institutt Universitetet i Bergen Februar 2005 Kva er vel tankar og kjensler? Ornament mot urolege himlar? Som insekt drege mot lyset, blir eg slukt av logen. Kan oske forme ei innskrift mot himmelen? Dansande skrift i sollys? Lat meg få skrive eit førebels testamente: Av støv er eg skapt, til støv vil eg atter bli. Solstøv! Marie Takvam, Merke etter liv, 1962 Innhold Forord ......................................................................................................................................... 4 Innledning.................................................................................................................................... 5 Del 1 ............................................................................................................................................... 8 Begrepsavklaringer ................................................................................................................... 8 Feminisme................................................................................................................................8 Vitalisme ................................................................................................................................ 13 Nynorskfeltet og vitalismen................................................................................................... 17 Del 2 ............................................................................................................................................ 21 Resepsjonen av Marie Takvams lyrikk. ............................................................................... 21 Anmeldelser ........................................................................................................................... 21 Litteraturhistorisk omtale...................................................................................................... 26 Artikler og hovedfagsavhandlinger. ..................................................................................... 32 Del 3 ............................................................................................................................................. 47 Analyser .................................................................................................................................... 47 Innfallsvinkler........................................................................................................................ 47 ”Dåp under sju stjerner” – konstituering av et subjekt....................................................... 48 Signal om en eksplisitt feminisme ......................................................................................... 61 Konkret kroppslighet............................................................................................................. 66 Sosial samvittighet i intertekst. ............................................................................................. 81 Melankolsk nostalgi før ringen sluttes.................................................................................. 94 Avsluttende betraktninger................................................................................................ 103 Litteraturliste......................................................................................................................... 106 Bibliografi............................................................................................................................... 106 Anvendt materiale ................................................................................................................. 107 Appendiks................................................................................................................................ 113 Sammendrag .......................................................................................................................... 118 Forord Først og størst takk går til min veileder, Idar Stegane, for inspirerende og uerstattelig veiledning, gjennom hele prosessen fram mot den ferdige avhandlingen. Med stort engasjement, ekte interesse og godt humør har han bidratt til både faglig utvikling og en god arbeidsstemning. 1.amanuensis ved Romansk institutt, Helge Vidar Holm, skal ha stor takk for hjelp med Villons originaltekster når min gymnasfransk ikke strakk til. Det må også nevnes at denne avhandlingen neppe hadde blitt skrevet uten inspirasjonen fra Jan Inge Sørbøs og Jørgen Sejersteds fordypningsemne i nynorsk lyrikk, høsten 2003. Instituttets studiekonsulent, Ørjan Leren, fortjener takk for å alltid ordne opp i små og store problemer og uklarheter, og Anne-Margrethe Lorentzen for å ha sørget for at jeg ikke frøs i hel på lesesalen i romjulen. Universitetsbibliotekarene har også bidratt til å gjøre arbeidssituasjonen lettere, med stor hjelpsomhet og fleksibilitet. Mine medstudenter skal ha hjertelig takk for mer og mindre seriøse samtaler i pausekroken, og for stor entusiasme og omtanke i innspurten. De har gjort lange dager på lesesalen triveligere enn forventet! Venner og familie har også bidratt med uerstattelig hjelp og støtte. Pia skal ha takk for korrekturlesing og generell støttekontaktvirksomhet, og mine foreldre fortjener stor takk for alt fra barnevakter, engasjement og korrekturlesing, til økonomisk hjelp når det ble behov for ny pc midt i den mest hektiske skriveperioden. Når husstanden teller 5 flotte barn, med smått og stort, blir hverdagen til tider en utfordring, og alle som har stilt opp i den forbindelse skal vite at det har betydd svært mye for meg og barna i denne prosessen. Humør og overskudd lider under lange dager og kvelder på lesesalen, og en klem og en armkrok er det man trenger aller mest når pc’en pakkes ned for kvelden. For dette, og for mye mer, fortjener Tore større takk enn det som kan uttrykkes her! 4 Innledning I forordet til essaysamlingen Frå gamle fjell til magma. Linjer i nynorsk lyrikk (Sørbø 2004), sier Jan Inge Sørbø at Marie Takvam går inn i ”tekstlege tradisjonar som ser ut til å ha vore styrande frå første dikt. Men i lang tid var det få som såg særleg meir enn ei sjølvutleverande biografering i dikta hennar” (Sørbø 2004: 13). Sørbø peker her på det som for en stor grad har utgjort motivasjonen for denne oppgaven. Det er også slik at Marie Takvams lyriske univers fortsatt må betraktes som relativt uutforsket, om vi ser på mengden publiserte dybdestudier. Med denne avhandlingen ønsker jeg derfor å kaste lys over hvilke tekstlige tradisjoner Takvams lyrikk skriver seg inn i, og hvordan de kommer til syne i diktene. Den idéhistoriske bakgrunnen for tradisjonen Takvam skriver seg inn i vil stå sentralt, sammen med et fokus på de kjønnspolitiske sidene ved lyrikken. Mine lesninger vil med andre ord få et kontekstuelt preg, i motsetning til hva som har vært vanlig, ifølge Sørbø: ”Norsk lyrikk har generelt vore lite drøfta i forhold til idéhistoriske impulsar, kanskje med unnatak av Uppdals Nietzsche-lesing og somme utleggingar av Olaf Bull. Nynorsk lyrikk har i stor grad blitt lesen inn i ein slags sjølvsagt bygdekontekst” (Sørbø 2004: 106). Når Sørbø nevner Uppdal og Bull, dreier det seg om lesninger av disse forfatterskapene i lys av idéhistoriske impulser vi kan knytte til det som med en fellesbetegnelse kan kalles vitalisme. Uppdal har altså vært lest i lys av Nietzsche, og forbindelser til Henri Bergson har også vært trukket frem (Ystad 1978). For Bull sin del dreier det seg også om Bergson (Haakonsen 1993). Det er nettopp denne tradisjonen jeg vil vise at Takvams lyrikk går inn i og omformer. Når jeg hevder at Takvams lyrikk omformer denne vitalistiske tradisjonen, har det sammenheng med at det ser ut til at tekstene innebærer en klar konstituering av et aktivt kvinnelig subjekt, i motsetning til en tradisjon der kvinnen hovedsakelig har rollen som objekt. I fortsettelsen av dette vil jeg fremheve at jeg, fra et feministisk ståsted, betrakter det som viktig å synliggjøre og drøfte tekst som reflekterer over kulturelle forestillinger om kjønn og kropp. Denne motivasjonen ble styrket i møtet med en resepsjon som for en stor del har vært preget av fokus på Marie Takvam som person og kropp, fremfor seriøs litterær interesse. Når Sørbø fremhever at nynorsk lyrikk for en stor del har vært lest i en bygdekontekst, vil jeg innvende at et større problem for skrivende kvinner trolig har vært, og er, tendensen til å lese deres tekster inn i en begrensende ”kvinnelitteratur”- kontekst, der antatt kvinnelige egenskaper som nærhet, identifikasjon og omsorg gjerne får hovedrollen. Som det fremgår ovenfor, er det ikke min mening å benekte at Takvams lyrikk springer ut av et feminint perspektiv. Og jeg er bevisst på 5 at denne avhandlingen har et gynokritisk preg, i og med at jeg er en kvinne som leser dikt skrevet av en kvinne, med et feministisk utgangspunkt. I den forstand kan avhandlingen anklages for å befeste inntrykket av Takvams forfatterskap som ”kvinnelitteratur”. Imidlertid håper jeg det vil vise seg at dette er et overflatisk inntrykk, da jeg har som mål å vise at Takvams lyrikk sprenger seg ut av snevre rom og orienterer seg mot Europa og Verden, og umulig kan leses som ensidig preget av og orientert mot ”kvinneverdenen”. Avhandlingens hovedmål er å undersøke om det jeg betrakter som en feministisk vitalisme kan sies å være styrende gjennom Takvams forfatterskap. For å kunne trekke konklusjoner om dette må jeg undersøke hvordan