NR. 2 – 2019 En relevant kirke AV ROLF EDMUND LUND I skyggen av kommune- og fylkestings- valget forsøker kirka etter beste evne å skape blest om sitt eget skjøre demokrati for menighetsråd og bispedømmeråd. Om det ikke er en død hest som piskes hvert fjerde år, så er det i hvert fall en øvelse Rolf Edmund Lund, ansvarlig for spesielt interesserte. redaktør i Mediehuset Altaposten Det vil si; det er faktisk over 12.000 kandidater som synliggjør forskjellene mellom som stiller til valg rundt omkring i landet, med de ulike listene. Det er nok ufred i det de beste intensjoner om å påvirke sentrale ordinære valget, så det er ingen som spørsmål i kirkelivet, lokalt og nasjonalt. savner verbale sverdslag, men det er mer 110 menighetsråd og 11 bispedømmeråd et spørsmål om å betone hva de forskjellige skal settes sammen i løpet av høsten, alternativene innebærer. Det koker litt ned men mistanken er at personvalget teller til den pedagogiske utfordringen det er å langt mer enn sakskompleksene. Kanskje fange oppmerksomhet i en oppjaget tid, spesielt i menighetsrådene der det finnes der spesielt informasjonssamfunnet er nære relasjoner og kandidatene gjerne er overveldende. Frikoblet fra staten gjelder kjentfolk. Med sine verdier og kvaliteter. det kanskje å definere denne veien selv. Noen kaller det for det hemmelige valget, Det kan tenkes at vi i media ikke er flinke men jeg tror det er mer treffsikkert å bruke nok til å sette fokus på kirkevalget, rent det usynlige valget, all den tid kirka selv bortsett fra de mest kontroversielle sakene, ønsker og etterstreber både involvering, som eksempelvis spørsmålet om likekjønnet engasjement og oppslutning. vigsel. Sett utenfra er det lett å få inntrykk Det store spørsmålet er om medlemmene av at kirka kun er opptatt av kjønnsrelaterte føler at valget er relevant for deres liv og spørsmål, men det kan altså like gjerne hverdag, om stemmen påvirker eller teller i være at offentligheten ikke er veldig opptatt den store sammenhengen. av det kirkemedlemmene er rungende enige om. Det ligger i medienes dynamikk å betone Nettopp relevans er ofte forskjellen på forskjeller, ikke konsensus. Det er viktig å ha fravær eller tilstedeværelse i mange av med seg. våre gjøremål, for eksempel ritualer som betyr noe for de fleste av oss. I dåp, Personlig tror jeg kirka må bli mer åpen og konfirmasjoner, giftermål eller begravelser raus for å bli relevant for sine medlemmer, finnes et treffpunkt mellom folk og kirke, noe som sikkert korresponderer med det som gjerne blir en lakmustest på om Åpen folkekirke forfekter. En relevant kirke relevansen er der. En god prest vil kunne er i forandring, men en raus kirke har også skape tilstedeværelse ved å knytte de store takhøyde for de som mener noe annet. De bibelske verdiene til de menneskene som som føler at fundamentale verdier er satt i spill. faktisk er til stede. Mennesker i sorg trenger trøst. Det er da en preken må treffe hjerter, Kunsten er å forvalte disse fellesverdiene og ikke først og fremst teologisk anerkjennelse. motstridende holdningene på klokt vis, for eksempel i demokratisk ånd. Ved å bruke På samme måte må et kirkevalg handle om stemmeretten. klare, tydelige og relevante verdispørsmål, 2 Troen er den største gaven AV ANDREA SKJETNE Her om dagen var jeg på sykkeltur i Mathisdalen. Det var en nydelig sommerdag og da jeg passerte enden av Mathisvannet fikk jeg en innskytelse om å snu og ta en tur ut på flytebrygga. Jeg la meg ned ytterst på brygga og nøt solskinnet. Vinden fikk brygga til å duve, og mens jeg ble vugget av bølgene ble jeg på nytt minnet på hvor fantastisk det er at vi får lov til å være Guds barn! Hvis du er så heldig at du kjenner Gud og har gitt livet ditt til ham fordi du stoler på at det Jesus gjorde for oss på korset er nok for deg, da har du fått lov til å ta imot den største gaven et menneske noen gang kan få. Dette er ikke noe du har prestert i deg selv, men det er Gud, universets skaper og herre, som har utvalgt deg til å kjenne ham og leve i fellesskap med ham hele ditt liv – i kjærlighet, glede og fred. Vi trenger å se at vi ikke er noe i oss selv. Vi trenger å gi slipp på stoltheten vår og Vi har blitt satt fri til å kaste alle våre legge alt vi er og har i Guds hender fordi bekymringer på ham og la han få lov til å Bibelen sier at han har omsorg for oss. være pappa. Ansvaret er ikke vårt, men hans. Det er når vi er villige til å være svake at Det vi er kalt til å gjøre er å stole på ham. Gud kan bruke oss til å bringe ære til hans Stole på at han bærer oss også når livet blir navn. Når vi holder blikket festet på Jesus, tøft. Stole på at ingenting kan rive oss ut av vil Gud gi oss den troen vi trenger – både hans hånd. Stole på at han er mektig til å for dette livet og for evigheten. oppfylle alle løftene han har gitt oss i Bibelen. «For av nåde er dere frelst, ved tro. «Min nåde er nok for deg, for kraften Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» fullendes i svakhet.» (2 Kor 12,9) (Ef 2,8) 3 BRUK DIN STEMMERETT OGSÅ I KIRKEVALGET Samtidig med valget til kommunestyre og Hva gjør bispedømmerådet/Kirkemøtet? fylkesting, holdes det 8. og 9. september Bispedømmerådet er det regionale styringsorganet også kirkevalget. Og akkurat som i kommune- i kirken. Rådet tilsetter prester og er arbeidsgiver valget, velges det også her to organer: for disse og enkelte andre ansatte. Rådet samordner menighetsrådet i henholdsvis Alta og Talvik, det kirkelige arbeidet i de mange menighetene i og bispedømmerådet i Nord-Hålogaland, Nord-Hålogaland bispedømme. Medlemmene i som også utgjør representantene herfra alle landets bispedømmeråd utgjør Kirkemøtet. til Kirkemøtet. Menighetsbladet ønsker å Dette er «kirkens storting», det vil si det øverste bidra til høy valgdeltakelse ved å informere representative organet i Den norske kirke. leserne så grundig som mulig om kirkevalget. Kirkemøtet samles én gang i året til et ukelangt møte hvor kirkens organisering, ordninger, liturgier Hvem kan stemme? og lignende vedtas. Medlemmer av Den norske kirke født i 2004 eller tidligere. Man er medlem ved å være døpt i Hvordan avgir man stemme? og ikke ha meldt seg ut av Den norske kirke. I valglokalet velger man lista/stemmeseddelen til menighetsrådet, og én av de tre listene/stemme- Hvor kan man stemme? sedlene til bispedømmerådet/Kirkemøtet. I begge Alle som har stemmerett, skal i august ha fått et valgene kan man gi inntil tre kandidater en ekstra valgkort i posten med informasjon om hvor og stemme ved å sette kryss til venstre for navnet når de kan stemme. deres. Ved valget til menighetsrådet kan man føre opp inntil tre navn til personer i menigheten Hvem kan man stemme på? som er valgbare, men som ikke står på lista. Du stemmer til kandidater til to ulike organer: menighetsrådet og bispedømmerådet/Kirkemø- Ved valget til bispedømmerådet/Kirkemøtet kan tet. Kandidatene i begge organene blir valgt for man føre opp inntil tre navn til kandidater fra de en periode på fire år. andre listene. Man kan ikke stryke kandidater Ved valget til menighetsrådet i både Alta og eller gjøre andre endringer. Dersom man gjør Talvik menigheter er det hvert sted bare én liste. dette, vil stemmeseddelen telles som om disse Ved valget til bispedømmerådet/Kirkemøtet endringene ikke var gjort. Man kan enten delta derimot er det tre lister å velge mellom. i begge valgene, eller bare i ett av dem. Brett Kandidatene til menighetsrådet i Alta presenteres stemmesedlene, gå til valgfunksjonæren, vis kort på de neste sidene. legitimasjon, la valgfunksjonæren stemple stemme- Kandidatene til menighetsrådet i Talvik presenteres seddelen og legg denne/disse i valgurnen. kort på side 8 til 10. Kandidatene på de tre listene til bispedømme- Forhåndsstemming på kirkekontoret i Alta rådet/Kirkemøtet presenteres kort på side 11 til 13. Frem til og med 6. september kan man avgi forhånds- Hva gjør menighetsrådet? stemme på kirkekontoret i underetasjen av Menighetsrådet leder menighetens virksomhet i Nordlyskatedralen. henholdsvis Alta og Talvik. Rådet har stor innflytelse Frem til og med 2. september kan man også avgi på oppgavene i kirken, og arbeidet spenner over forhåndsstemme i et annet sokn enn der man er mange tema. Det kan være gudstjenester, musikk, ført i valgmanntallet. misjon, tilsettinger, økonomiforvaltning, prioritering av ulike grupper i menigheten (barn, unge osv.). Les mer om dette, og annet, på www.kirkevalget.no. 4 Alta Menighetsråd: (1) Bjarne Sætrum Til glede for foreldre og for barn! Det tror jeg er viktig f.1968 / Midtbakken for at barna skal vokse i tro og tilhørighet, og gjøre det enklere for foreldre å ta med barna i kirka og gjøre Leder for Regionsentral Nord kirkebesøket verdifullt og godt. i Statnett Om meg: Jeg har bodd i Alta siden 1988. Barna er voksne og Yrke/utdanning: bor borte. Jeg jobber fullt og hører til inventaret Utdanning fra Høgskolen i Telemark og i Nordlyskatedralen. Søndag formiddag, og på Handelshøgskolen BI. konsertene våre flotte organister står for, er jeg der Relevante erfaringer: om jeg kan. Bare å sitte i kirkerommet der blir for meg Har ikke hatt verv i kirkelig sammenheng, en gudstjeneste. men mange styreverv i offentlige og private virksomheter samt frivillige organisasjoner Satsningsområder: (3) Knut Jakobsen Ingen spesielle satsningsområder. f.1951 / Hjemmeluft Om meg: Jeg er 50 år, født og oppvokst på Kistrand i Mellomleder/ underdirektør - UiT Norges arktiske universitet Porsanger.