Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger .. ...:.:. '.... Nr 2 Mai 1997 ISSN os06 - 184- X INNHOLD: Side 3 Leder Side 4 Tor Obrestad Eit notat om Kiellandhuset Side 8 Sverre Heskestad Brødrevennene i Danmark og Norge Side ld Fra byens styre og stell Side 11 Hvem var Gustava og Gabriel Kielland? Side 14 Henrik Paaske Bethel Side 17 Sverre Heskestad Stavangernavnet - en uløst gåte Side 18 Jan Gjerde Madla i fortid Side 19 .ErlingSømme Kielland Stavanger som «Avholdsbyen» Side 21 Foreningsbiblioteket Side 22 Jane N. Wæhler Markvandring Arrangementer ((Stavangeren))utgis av Byhistorisk Forening - Stavanger Redaksjonskomitk: Jan Gjerde, Kdre Mossige, Bjorn K. Aarre. Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbe- taling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Denne utgaven av Siavangeren er den 19. i rekken siden starten i 1991. Neste nummer blir altså et aldri så lite (~ubileumsnummer». Vi vil da benytte anledningen til å gjengi et register over de i alt over 100 artikler som har stått i Stavangeren sden starten. Idette nummeret setter vi s0kelysetpå Brodrevennene med tre artikler som med ulik innfallsvinkel saker å svare på: Hvem var de, hva sto de for og hvilken rolle spilte de? K takker alle bidragsytere for stofl Redaksjonen er i den bekvemme situasjon at den for hver utgave sitter igien med mye stoff som må forskyves til neste utgave. Likevel ser vi med stor glede fram til nytt stofl- artikler med nye opplysninger om eller ny vinkling på byhistorien. AKTICIILIKA- CTADL. 1-10 AGENT FOR GOD MAT & DRIKKJ3 Byhistorie i fokus j0m S. Utne uttalte ved en presen- eldste historie, Det kan også vrere be7 B.tasjon av planene om et nytt, samlet hov for nytolkninger av de epoker i by- historieverk for Stavanger kort tid f0r ens historie som er relativt godt dekket han grkk bort, at ingen by i Norge har med krldemateriale. Lettest synes det å en så rikjlora av lokalhistoriske b0ker være å sk@e midler (sponsorer) til ar- som Stavanger. Fo@atteme er både beide med vår nyere historie. historikere og personer med annen Øi bakgrunn. Ingen kan være i tvil om at år professor Torstein Jorgensen dette mangfold innen lokalhistorisk lit- N ved Misjonshøyskolen i Stavanger teratur bunner i et lokalbevisst milj0, til hosten drar til Roma for åflnne spor dyktige formidlere og et interessert fra middelalderlivet i Rogaland i Vati- publikum. Hovedceren må likevel tilskn- kanets arkiver, åpner det seg muligheter ves et knippe mennesker som opp gjen- for ny kunnskap om byens eldste histo- nom tiårene har maktet å 109e blikket rie. Trolig blir dette det viktigste som fra arkrvene og som ser på selve for- har skjedd i vår lokalhistoriske forsk- midlingen til et bredere publikum - ut- ning siden Aslak Liestols nytolkning av over det faghistoriske univers - som en runene på det som siden ble hetende viktig del av arbeidet. Erling Skjagsson korset i 1952/53. tavanger er den eneste by av de det i serfiam til at vi kan få et nytt S er naturlig for oss å sammenligne v historieverk for Stavanger. Det oss med, som mangler et sammenfatten- trenger byen. Men like viktig er det å de oversiktsverk om byens historie. Det prioritere ny forskning og at forsknin- prosjekt som ble lansert av Stavanger gen får midler. Professor Knut Helle kommune for noen få år siden, ligger p& skrev i 1975 i forordet til sin bok Stav- is av okonomiske grunner. Vi mangler anger fra våg til by: ((Jeghåper forhol- forresten også et ((byleksikon)).Det ser dene blir lagt bedre til rette for mid- ut for at vi i denne byen har problemer delalderarkeologi i Stavangerområdet i med å samle oss om de storre oppgaver de kommende år)). når det glelder byhistorien. På tross av at vi har et sterkt faghistorisk mi&, sy- ngen har særlig grunn til å være til- nes det som at det hele tiden mangler Ifreds med status p& dette området penger til å ta fatt på studier og forsk- snart 25 år etter. ning som kan kaste nytt lys over byens Jan Gjerde Eit notat om Kiellandhuset Av Tor Obrestad Notatet tar utgangspunkt i at vi snakkar om ei uvorming av og ei plassering av eit hus som ytre sett er likt den opphavelege barndomsheimen til Alexander Lange Kielland. Plasseringa er iwetilfeldig. Om dette huset blir bygt, vil det i sentrum av Stav- anger ligga tre hus på rad og rekke som er ei konkretisering av det vi vil at byen skal vera: Eit sentrum for Kunsten (Kielland), Kunnskapen (Kongsgård), og Kyrkja (Kristus). I sum gir dette nerva i distriktet sin spesielle Kultur, og er eit uttrykk for den dndelege krqfa som har prega distriktet. Stavangers åndelege dimensjon Ingen av dei norske byane utanfor Det særmerkte ved Stavangers plass i den Oslo kan visa noko liknande. Til saman- norske Mtursoga er det åndelege kraftfelt likning: Når Bergen skal henta fram sine som har forma denne byen dei siste to forfattarar, konsentrerer ein seg om Lud- hundre åra. Det spesielle med dette kraft- vig Holberg og Amalie Sluam, forfattarar feltet er samanhengen med og samspelet som var og ville vera danske. Slik er det med utviklinga i det lokale næringslivet. og med dei andre mellomstore norske by- Det er dette vi vil gjera meir tydeleg og ane. Ingen er prega av slaiftkulturen, slik visa fiam, både til folk i byen, til dei som Stavanger er det. kjem etter oss, og til dei som måtte vera Stavanger har hati ein særmerkt gjestene våre. Det er naturleg å gi Kuns- litterær kuitur som fsrst og fiemsi har ten i disiriktet eit stmre rom, og spesielt utvikia seg etter at Alexander L. Kielland slik han har kome til uttrykk i litteraturen, levde her. Når vi vil bygga eit hus for fordi litteraturen har hatt, av ein eller an- kunsten i byens sentrum, er det fordi vi nen gninn, uvanlig breidde og spesiell anerkjenner at den speglar ein viktig di- kunstnarleg gjennomslagslaiiftnasjonalt mensjon ved vår spesielle rqnd som vi og internasjonalt. msker å ta vare på og utvida. Kielland er eit punkt der alt spring ut fiå. Fofdieren Tor Obrestad har engasjert Den litterære kunsten, lokalt og inter- seg srerkt for bfh gjenreist Kiellandhuset. nasjonalt. I dette notatet argumenterer han både for viktigheten av å f& huset bygd, og rrekker Den litterme kunsten har nokre sider som opp visjoner for husets innhold vi vil undersireka: Den har hatt kunslnarlege ambisjo- vikla. Kieiiand var eit produkt av eit spe- nar om å vera på bgda med det som elles sielt miljs og Mhu i Stavangers skono- vart produsert i kunsinarens samtid. miske utvikiing. Den har hatt rom for det heimlege. Men huset må ikke bare visa til Alexander L. Kielland, Sigbjm Obstfel- Kielland. der, Rasmus bland, Alfred Hauge, Her er mange andre forfattam med Kjartan Flsgstad og mange fleire har skri- tilknytning til Stavanger. For å nemna ve om det dei kjenner vel. Det lokale Kielland-klanen fmst; Jens Zetlitz stemplet er urniskjenneleg i denne kuns- (oldefar), Alexander Lange (morfar); Jens ten. I positiv forstand er dette heimstad- Zetlitz Kielland (far) Jens Zetlitz Kielland diktning av tildels bgkvalitet. (son) , Gabriel Finne og Jonas Dahl. Vi Samstundes har forfattarane vore har Sigbjm Obstfelder, Arne Garborg, åpne mot verda utanfor. Litteraturen er Rasmus Lsland, Karsten Roedder, Sven produkt av ein kystkuitur. I bskene sine Nilssen, Alette Stangeland, Leiv Isaksen, visar forfattarane at kontakten mot havet August Jacobsen, Lars Oftedal, Theodor og Europa er meir påfallande enn kon- Dahl, Per Thomsen, medHauge, Odd takten mot det litterære miljset i hovud- Kvad Pedersen, Trygve Sandvik, Rein- staden. Forfattarane her er ein del av den hold Nicholay, Racin Kolnes, Johan K. store verda og dette medvitet har sprunge Enoksen, Sverre Hodne, Arne Espeland, hun i mykje av det dei skreiv. Bskene Vilhelm Bergsagel, Gunnar Lunde. deira syner pendlinga mellom den inn- Det er mange fleire blant dei som stengde i eit ofte trongt heimemiljs og er dade. draurnen om det fiiske, utovenetta. Dette På eitt eller anna vis måtte ein er særmerkt for forfattamne våre. Indivi- kunne levandegjera denne historia gjen- det står i negativ eller positiv dialog med nom fotografi, bibliotek, biletkunsi, ut- sitt sosiale miljs. Personanene har som stilling av spesielle barker ( t.d. hsteut- regel kjent seg innestengde, men har hatt gåver), eller på annan måte. Den som muligheten til å fiigjera seg, sprenga seg kjem inn i dette huset skal kunne lsra ut av det tronge, ut mot havet. noko om dei slaivande i byen, om mot- seiningar og shid som prega dei, og om Historia produksjonen deira. Kiellandhuset må ha Eit hus for den litterære kunsten ein mudal dimensjon, visa dei slaivandes må ta vare på og syna fram denne histo- historie. Dette må ddge vera den vikti- riske dimensjonen. gaste dimensjonen ved huset. Det er naturleg å bruka mest plass Så mykje for historia. på Alexander Kielland. Det er mogleg å rekonsiruera borgmeisterkontoret hans Den samtidige dimex~sjonen. og slaivepulten, endåtil hesnokre av Ser ein på forfattarane som er dei mblene som stod der. Det er også nemnde, har dei eit sams trea Dei var mogleg å rekonsiruera hagestova ut mot samtidige den gongen dei virka, og ville Breiavainet. Mange relikvier etter dikta- vera det, dei stod midt i si tid og fomkte ren er det mogleg å spora opp. Det ville å prega denne ut frå ei politisk-sosial, ei også vera naturleg å innreida ialifaii eit religias eller ei estetisk målsetning. rom i huset som kunne visa den sentrale stillinga som handelsborgarskapet i Stav- Kunsten var *e på sia av Sam- anger hadde da denne kulturen vart ut- het,men ein del av det.