Renate Marie Butli Hårstad • Nyproduktivisme i det norske politiske landskap politiske i det norske • Nyproduktivisme Marie Butli Hårstad Renate Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Renate Marie Butli Hårstad Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Nyproduktivisme i det norske politiske landskap: En case-studie av nyproduktivistiske ideer i politiske partier og norsk landbrukspolitikk Formål Norsk senter for bygde- forskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 5/2015 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Produksjon: NTNU Grafisk senter NTNU Grafisk Produksjon: Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 29 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 5/2015 Utgivelsesår: 2015 Antall sider: 77 ISSN 1503-2035 Tittel: Nyproduktivisme i det norske politiske landskap: En case-studie av nyproduktivistiske ideer i politiske partier og norsk landbrukspolitikk Forfatter: Renate Marie Butli Hårstad Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Prosjekt: AGROPRO Prosjektnummer: 6297.00 Oppdragsgiver: Forskningsrådet Oppdragsgivers ref.: Kort sammendrag Denne rapporten er sammenfattet på bakgrunn av masteroppgave i statsvitenskap levert ved NTNU våren 2015. Rapporten er basert på en casestudie av norsk landbrukspolitikk ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse av debatt- og medieuttalelser, partiprogrammer og Meld. St. 9 (2011-2012). Den norske landbruksmodellen blir forstått ut fra et multifunksjonelt landbruksregime med en spredt og differensiert matproduksjon, og er ofte ansett som «spesiell» og noe skjermet i internasjonal sammenheng. Matproduksjon har på mange måter stått i andre rekke etter mål som bosetting i distrikter, biologisk mangfold, bevaring av kulturlandskap og kulturarv. De siste årene har klima-, mat- og energikriser imidlertid fremmet en fornyet drivkraft for økt og effektiv matproduksjon internasjonalt, et såkalt nyproduktivistisk skifte. Denne rapporten viser hvordan dette skiftet manifesterer seg i norsk landbrukspolitikk gjennom et delt mål om å øke matproduksjonen. Samtidig viser rapporten hvordan ulike verdensbilder blant de politiske partiene fører til ulike løsninger på iverksetting av tiltak for å nå dette målet. Stikkord Politiske parti, nyproduktivisme, bærekraft, politiske ideer, medieuttalelser RAPPORT NR 5/2015 1 2 RAPPORT NR 5/2015 Forord Denne rapporten er basert på en masteroppgave levert ved NTNU våren 2015. Masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Norsk senter for bygdeforskning, hvor jeg har vært tilknyttet prosjektet ”AGROPRO - agronomi for økt matproduksjon - utfordringer og muligheter”. Jeg vil takke for at jeg fikk benytte studentkontoret hos Bygdeforskning og ta del i både et godt faglig og sosialt miljø. En spesiell takk vil jeg rette til Jostein Vik som har vært veileder på oppgaven og kommet med gode tilbakemeldinger og innspill gjennom hele prosessen. Jeg vil også takke lektorkullet 2010 for en fin studietid sammen og de andre masterjentene på studentkontoret, som har bidratt til en trivelig studiehverdag med gode faglige og mindre faglige samtaler. Trondheim, Juni 2015 Renate Marie Butli Hårstad RAPPORT NR 5/2015 3 4 RAPPORT NR 5/2015 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................. 3 Innholdsfortegnelse ........................................................................................................ 5 Tabelliste ........................................................................................................................ 6 Figurliste ......................................................................................................................... 6 Sammendrag ................................................................................................................... 7 Summary ......................................................................................................................... 9 1. Innledning ................................................................................................................. 11 1.1 Rapportens struktur ............................................................................................. 13 2. Forskningsfeltet og tidligere forskning .................................................................... 15 2.1 Klimaendringer, befolkningsvekst og matmangel .............................................. 15 2.2 Den norske modellen ........................................................................................... 16 2.3 Landbrukspolitiske regimer ................................................................................ 16 2.4 Mainstreaming av forskning på landbrukspolitikk ............................................. 18 3. Teoretisk rammeverk ................................................................................................ 21 3.1 Ideer som forklaring ............................................................................................ 21 3.2 Fire teoretiske forventninger ............................................................................... 24 4. Forskningsdesign ...................................................................................................... 29 4.1 Metodisk tilnærming ........................................................................................... 29 4.2 Data ..................................................................................................................... 31 4.3 Dokumentanalyse ................................................................................................ 33 4.4 Kvalitet i forskningen: Refleksjon, reliabilitet og validitet ................................ 35 5. Analyse og diskusjon ................................................................................................ 37 5.1 En økt og bærekraftig matproduksjon ................................................................. 37 5.2 Partienes tilnærming til effektivisering av matproduksjonen ............................. 43 5.3 Partienes overordnede mål om matsikkerhet ...................................................... 48 5.4 Et skille mellom høyrepartier og sentrum-venstrepartier ................................... 53 5.5 Bærekraftig produktivisme - en tredje form for nyproduktivisme ...................... 56 6. Avslutning ................................................................................................................ 61 6.1 Hvordan påvirker globale nyproduktivistiske ideer norsk landbrukspolitikk? ... 61 RAPPORT NR 5/2015 5 6.2 Veien videre ........................................................................................................ 65 Referanser ..................................................................................................................... 67 Vedlegg 1 ...................................................................................................................... 77 Modell som viser de ulike formene for nyproduktivisme innenfor ulike regimer .... 77 Tabelliste Tabell 1: Tabell med oversikt over datamaterialet analysert i denne studien .............. 31 Figurliste Figur 1: Forklaringsmodell med studiens overordnede teoretiske forventning basert på teori og tidligere forskning ........................................................................................... 12 Figur 2: Modell med de tre formene for nyproduktivisme i norsk landbrukspolitikk . 58 Figur 3: Nyproduktivistiske former .............................................................................. 77 6 RAPPORT NR 5/2015 Sammendrag Norsk landbruk er nødt til å forholde seg til en global kontekst, både i forhold til klima og politikk. Klimaendringer og matmangel har de siste årene satt matsikkerhet i form av «nok mat» på dagsorden, og lagt press på både internasjonal og nasjonal landbrukspolitikk. I Norge har vi i de siste tiårene hatt det vi kan kalle et multifunksjonelt landbruksregime. Dette er en landbrukspolitisk tilnærming som handler om at landbruket ikke bare legitimeres og subsidieres ut i fra at det produserer mat, men at det også står for produksjon av andre fellesgoder for samfunnet. Eksempel på slike fellesgoder er bevaring av kulturlandskap, levende bygder, biologisk mangfold, miljø og kulturarv. Dette landbrukspolitiske regimet var blant annet en reaksjon på at det på grunn av støtte til matproduksjon (produktivisme) i etterkrigstiden førte til overproduksjon og miljøødeleggelser i store deler av Europa, også i Norge. Man måtte finne måter å få ned produksjonen på, og en av løsningene var å vri støtten fra selve matproduksjon til andre goder landbruket produserte. Landbrukspolitikken har derfor i de siste tiårene handlet mye om å begrense produksjonen, eller i hvert fall å holde den stabil og under kontroll. På det landbrukspolitiske forskningsfeltet har man i de siste årene sett at klimaendringer, befolkningsvekst, endring i globalt forbruk, spekulasjoner i mat- og landbruksvarer og fokus på matsikkerhet har skapt en fornyet drivkraft for