152 Nordvågen på Veøya, 2014. Foto: J. Bratseth/Romsdalsmuseets fotoarkiv. 153 Endre Elvestad og Natascha Mehler Få funn men brede perspektiver – Nye maritimarkeologiske undersøkelser på Veøy Et internasjonalt team bestående av påvirkes av landheving og erosjon. Vi- arkeologer, marinarkeologer og en dere vil vi se på hvilke spor havneakti- meteorolog gjennomførte arkeologis- viteter etterlater eller ikke etterlater, og ke undersøkelser på Veøy fra 24. til 28. våre muligheter til å påvise og doku- juni 2013. Teamet besto av Natascha mentere dette. Slike spor kan være bal- Mehler, Joris Coolen og Ronny Weß- last, søppel og andre gjenstander som ling (Department of Prehistory and er mistet i sjøen fra skip og båter. På Historical Archaeology, University of land kan det være maritime bygninger Vienna), Endre Elvestad (Stavanger som lagerhus og naust, båtopptrekk Maritime Museum), Mark Gardiner og støer, brygger og ulike fortøyingsa- (School of Geography, Archaeology nordninger. Og, kanskje vel så viktig, and Palaeoecology, Queen’s Universi- å belyse havnenes samfunnsmessige ty Belfast), Marianne Nitter (Arkeolo- betydning i økonomiske, religiøse og gisk Museum, Universitetet i Stavan- militære sammenhenger og strategier. ger), og David Tuddenham og Fredrik Prosjektets første feltundersøkelse Skoglund (Seksjon for Arkeologi og fant sted på Veøy, hvor formålet var å kulturhistorie, NTNU). Arne Stamnes undersøke de tre havnene Nordvågen, (Seksjon for Arkeologi og kulturhisto- Sørvågen og Bondvika. rie, NTNU) gjennomførte geofysiske undersøkelser. Feltarbeidet på Veøy var del av Nordvågen det internasjonale forskningsprosjek- Gerhard Schøning skrev på 1770-tal- tet «Harbours in the North Atlantic let at Nordvågen i tidligere tider ble AD 800 – 1300» som er finansiert av brukt som havn, eller var laste- eller det tyske forskningsrådet (Deutsche lossested for kjøpstaden (Schøning Forschungsgemeinschaft, DFG). Det 1979:133). Vi brukte derfor mye tid tverrfaglige prosjektet har som formål på Nordvågen. De sjønære landområ- å undersøke havner fra vikingtiden dene ble omhyggelig gjennomgått for og middelalder på Island, Grønland, å se etter fysiske spor etter havnevirk- Shetland, Færøyene og Vest Norge. somhet, men resultatet var magert. De Prosjektet inkluderer en rekke fagom- eneste sporene etter middelalderhav- råder som marin og landarkeologi, his- na er de allerede kjente trekonstruk- torie, geologi, geomorfologi, meteoro- sjonene som Brit Solli undersøkte i logi og landskapsanalyser. Gjennom 2006, og kanskje den lange steinrek- disse undersøkelsene vil vi se på hav- ken som går på tvers av den indre de- nenes topografi og hvordan havnene len av vågen. Brit Solli tolket trekon- 154 Endre Elvestad og Natascha Mehler Fig. 1: Digital terrengmodell av Veøy med de tre havnene. Det lyseblå feltet viser strandlinjen for rundt 1000 år siden. Fig. R. Weßling / J. Coolen. struksjonene som et bryggeanlegg og vrak, verken fra borgerkrigstiden eller steinrekken som en seilsperring (Solli andre tidsperioder. 2008b: 332–334, 341–343). Det er ikke gode bevaringsforhold Marinarkeologiske dykk ga også for organisk materiale i vågen. Sjøbun- magre resultater. Det ble gjennomført nen består som nevnt av sand og stein, flere dykk i vågen, fra innløpet i øst til og ikke gytje som sørger for gode beva- fjæra i vest. Vågen er relativt grunn, ringsforhold. Organisk materiale som med dybder under 10 meter og bunnen tre, lær, bein og tekstiler kan derfor ha er dekket av sand og stein. Det var ikke forsvunnet, men på tross av dette er antydning til arkeologisk materiale på mangelen på marinarkeologisk mate- sjøbunnen. Vi forventet å finne ballast riale påfallende. Dette skal vi komme og keramikk som er vanlige funnkate- tilbake til. gorier i gamle handelshavner, i tillegg Den merkelige steinrekken innerst til handelsvarer som falt i sjøen under i vågen ble også undersøkt. På fjære omlasting, og søppel generelt. Det sjø grov vi to sjakter for å se om det var heller ikke utenkelig at det kunne kunne være treverk eller andre ting være spor etter feiden mellom baglere som kunne fortelle mer om konstruk- og birkebeinere på begynnelsen av sjonen. Det var det ikke. 1200-tallet, der baglerne satte fyr på birkebeinernes skip som i følge sagaen lå i den innerste vågen (Haakons, Gut- Sørvågen torms og Inges saga 1913:24). Sannsyn- Schøning skrev at det var en landings- ligvis i Nordvågen. Vi fant heller ingen plass i Sørvågen (Schøning 1979:133), 155 Få funn men brede perspektiver – Nye maritimarkeologiske undersøkelser på Veøy Fig. 3: Utsnitt av terrengmodellen (Fig. 1), Båt- opptrekket til sjøbua som forsvant i 1901 er godt synlig. Rett sør for denne er det spor etter minst ett opptrekk til. Den mulige bølgebryteren er sør for denne igjen. Fig. R. Weßling / J. Coolen. I både Nordvågen og Sørvågen ble sjøbunnen undersøkt med jordbor Fig. 2: Fjæresteinsarkeologi. Sjakten gjennom for å se om det kunne være kulturlag steinrekken måtte graves på fjære. Foto: Fredrik Skoglund, NTNU, Vitenskapsmuseet. under det øvre laget av sand og stein. Det var ingen påviselige kulturlag, og og vi undersøkte vågen like grundig laget virket ensartet så langt ned som som Nordvågen. På sørsiden av vågen jordboret rakk. Vi kan likevel ikke se fant vi en stor steinsamling som ikke helt bort fra at det kan være funn i vå- virket naturlig. Den går 15 meter ut gene, som kanskje kan påvises med fra flomålet og er ca. 4 meter bred og mer omfattende undersøkelser og svakt krummet. Det er mulig at dette med andre metoder. er rester etter en bølgebryter som har beskyttet den indre delen av vågen mot sjø fra vest. Bondvika I tillegg ble det funnet to gjen- I følge Schøning var Bondvika lan- stander i sjøen. Det var ett stykke en- dingsplass og havn for bønder eller gelsk keramikk fra 1200–1300-tallet, allmuen, fordi Nordvågen var for- og ett stykke hollandsk keramikk fra beholdt kjøpmenn, borgere og andre 1600-tallet. I fjæra lå det og ett skår av standspersoner (Schøning 1979:133). et klebersteinskar fra 1000–1100-tallet. Dette er en interessant tanke, fordi Funnene ble gjort nokså nære land, og havner som Veøy godt kan ha hatt uli- det er derfor usikkert om de kommer ke områder for ulike funksjoner eller fra fortøyde skip, eller om det er avfall virksomheter, der også maktforhold fra bosettingen på land. gjenspeiles. De to nausttuftene fra sen 156 Endre Elvestad og Natascha Mehler Fig. 4: Keramikk fra middelalderen på bunnen av Sørvågen. Foto: Fredrik Skoglund, NTNU, Vitenskaps- museet. vikingtid tyder imidlertid på at Bond- vika hadde landingsplasser og naust for større skip, som neppe tilhørte all- muen. I Bondvika er det en steinkonstruk- sjon som ligner den i Sørvågen. Denne ligger helt innerst i vågen i en vestlig retning. Konstruksjonen er rundt 20 meter lang og 2, 5 meter bred, og på den ene siden er det ryddet et område med en bredde på ca. 3 meter et stykke ut i sjøen. Mellom steinene i kanten av konstruksjonen fant vi flere tynne på- ler på rekke, med en spiss ende som var slått ned i sand og leire. Hvilken funksjon dette anlegget hadde vet vi ikke. Pålene virker litt for tynne til å ha kunne båret en brygge. Det er mulig at Fig. 5: Dykker undersøker sjøbunnen med jordbor. de er rester etter gjerdestolper. Stein- Foto: Fredrik Skoglund, NTNU, Vitenskapsmuseet. konstruksjonen kan imidlertid ha vært 157 Få funn men brede perspektiver – Nye maritimarkeologiske undersøkelser på Veøy Fig. 6: Marinarkeologer studerer steinkonstruksjonen i Bondvika. Foto: Fredrik Skoglund, NTNU, Vitenskapsmuseet. en brygge, kanskje i kombinasjon med manglende arkeologiske materialet en bølgerbryter. Ellers ble det funnet både fra senmiddelalder og nyere tid, et par båtopptrekk som sannsynligvis er det mye som tyder på at Veøy ikke er av nyere dato. var noen sentral havn de siste 500-åre- Ankringsplassene på Veøy er ne. Øya lå for langt unna hovedleden bare sparsommelig beskrevet i el- og ankringsplassene var for dårlige. dre seilingsbeskrivelser eller mer- ket av på sjøkartene (jfr. http:// no.wikipedia.org/wiki/Statens_kart- Handelshavn på Veøy? verk_Sj%C3%B8#Kart_over_Vestlan- Når det gjelder tidligere perioder må det). Årsaken er sannsynligvis at Veøy vi finne andre forklaringer på de man- lå et stykke fra de seilte hovedledene glende funnene. Brit Sollis (Solli 1996, i perioden fra ca. 1500- til 1900-tal- 2008a,b) undersøkelser av nausttufter, let. I en seilingsbeskrivelse fra 1893 brygger og landingsplasser, slår fast er bare Nordvågen omtalt, og da bare at Veøy var et svært maritimt sted fra som en havn for mindre fartøyer (Den sen vikingtid til senmiddelalder. Det Norske Lods 1893:129). Sannsynligvis samme gjør skriftlige kilder. I tillegg er var også vågene på Veøy for små til at det så enkelt at siden Veøy er en øy, må større seilfartøyer kunne manøvrere all transport av folk og gods til og fra, sikkert i dem. Ser vi dette i lys av det ha foregått med båter eller skip. Den- 158 Endre Elvestad og Natascha Mehler ne aktiviteten har bare ikke satt spor i ler utenlandske markeders behov for sjøen som vi kan kjenne igjen. f.eks. fisk, huder og tømmer slik tilfel- Veøy gir inntrykk av å være en let var i senmiddelalderen. Kanskje havn som ligner vikingtidens og den handelen hadde en mer subtil karak- tidlige middelalderens havner mer ter, der det var makt og ære, lojalitet enn senmiddelalderens. Vågene er og tilhørighet som ble omsatt for en litt trange for større seilfartøyer, men befolkningsgruppe som ikke omfattet godt egnet for rodde fartøyer som ikke de brede lag, men eliten og aristokra- stakk dypt, slik som fartøyene var i vi- tiet. En økonomi der varenes nyttever- kingtid og tidlig middelalder. I tillegg di var mer symbolsk enn praktisk, og er det fine lave strender i alle vågene, kvaliteten var viktigere enn kvantite- hvor skipene lett kunne trekkes opp ten. Det er mange tegn som tyder på at på land, i stedet for å ligge ute for an- Veøy var et viktig strategisk sted, der ker.