Natur, kulturarv og levebrød Foto: Oskar Puschmann UTVALDE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET Utvalde kulturlandskap i jordbruket er ei samling av dei mest verdifulle kulturlandskapa i Noreg. Dette er særeigne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdiar, skapt av menneske i samspel med naturen gjennom mange generasjonar. Særpreget blir teke vare på gjennom framhald av drift, skjøtsel og vedlikehald i områda 01 Bøensætre med plasser 02 Rygge over heile landet. Arbeidet er tufta 03 Øya og Nordre Eik 04 Nordmarksplasser 05 Sørkedalen på samarbeid mellom grunneigarar 06 Finnskogen 01 07 BøensæHelgøya tre med plasser 24 Havrå 08 Vangrøftdalen og Kjurrudalen og drivarar og styresmaktene. 02 09 RyggeNordherard 25 Lærdal 10 Stølsvidda Satsinga, som starta i 2009, er 03 11 ØyaGran og Nordre Eik 26 Grinde og Engjasete 12 Steinssletta 04 13 NordmarksplasserLeveld 27 Ormelid eit spleiselag mellom landbruks-, 14 Færder 05 15 SørkedalenJomfruland og Stråholmen 28 Stadlandet 16 Hjartdal og Svartdal natur- og kulturminneforvaltninga 06 17 FinnskogenRygnestad og Flateland 29 Hjørundfjorden og Norangsdalen 18 Furøya i Noreg. I 2020 vil 46 område vere 07 19 HelgøyaVest-Lista 30 Alnes 20 Rennesøy 08 21 VangrøftdalenSuldal og Kjurrudalen 31 Fjellgardane i Sunndal med og vise mangfaldet av norske 09 22 NordheradGjuvslandslia 32 Klevgardan 23 Ullensvalg jordbrukslandskap. 10 24 StølsviddaHavrå 33 Seterdalene i Budalen 25 Lærdal 11 26 GranGrinde og Engjasete 34 Frostating 27 Ormelid 12 28 SteinsslettaStadlandet 35 Austrått 29 Hjørundfjorden og Norangsdalen 13 30 LeveldAlnes 36 Tarva 31 Fjellgardane i Sunndal 14 32 FærderKlevgardan 37 Kvelia 33 Seterdalene i Budalen 15 34 JomfrulandFrostating og Stråholmen 38 Leka 35 Austrått 16 36 HjarTarvatdal og Svartdal 39 Blomsøy-Hestøy og Skålvær 37 Kvelia 17 38 RygnestadLeka og Flateland 40 Engan-Ørnes og Kjelvik 18 39 FurøyaBlomsøy-Hestøy og Skålvær 41 Engeløya 40 Engan-Ørnes og Kjelvik 41 Engeløya 19 Vest-Lista 42 Røst 42 Røst 20 43 RennesøySkallan — Rå 43 Skallan — Rå 44 Skárfvággi/Skardalen 21 45 SuldalGoarahat og Sandvikhalvøya 44 Skárfvággi/Skardalen 22 46 GjuvslandsliaSää´msijdd/Skoltebyen/Kolttakylä 45 Goarahat og Sandvikhalvøya 23 Ullensvang 46 Sää´msijdd/Skoltebyen/Kolttakylä Bøensætre med plasser Øya og Nordre Eik Bøensætre er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold, Ravinelandskapet i Øya-Nordre Eik er sjeldent godt bevart, og er det og gir sammen med flere andre plasser et levende bilde av et typisk største sammenhengende ravineområde i Nord- Europa. Ravinedalene plassamfunn i skogsbygdene nær svenskegrensen fra tiden 1850-1950. er åpne, terrasserte beitebakker, omkranset av frodig blandingsskog. Her er velholdte bygninger, hustufter, rester av steingjerder, skigarder og De er typiske for de opprinnelige leirjordsområdene på Romerike. Det gamle stier. Gammel kulturmark som slåttenger og beiter holdes i hevd meste av ravine-terrenget på Romerike ble planert på 60-70-tallet, men og det artsrike plantelivet omfatter blant annet bakkesøte, solblom, vanlig i dette området ble bare en mindre andel planert. På det flate platået marinøkkel og stavklokke. Mye av landskapet beites og holdes åpent over ravinene, ”Øya”, ligger gårdene med åkerland slik de har ligget i av storfe og sau. Bøensætre er åpen for besøk og overnatting og driver 1000 år. Det er aktivt husdyrhold med beitebruk på flere. Med hovedbruk utstrakt kurs- og formidlingsvirksomhet knyttet til historie, mat, gamle og tidligere plasser har området gårdshus av ulike typer og aldre, blant driftsmåter og andre opplevelser. annet lafta tømmerlåver som nå er sjeldne. Her er gamle veifar og andre kulturminner. Vekslingen mellom tun, åker, beitebakker og skog skaper et variert landskap. 01 Aremark kommune, Viken 03 Nannestad kommune, Viken Foto: Koppang landbruk Foto: Oskar Puschmann Rygge Nordmarksplasser Herregården Værne kloster, med bygninger, hageanlegg, Plassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter jordbruksområder og skog utgjør kjernen i Rygge utvalgte kulturlandskap. framstår som åpne og særpregete «lommer» i den store granskogen I landskapet som helhet produseres i dag korn, gras, melk, poteter, i Nordmarka. De er tidligere setrer og plasser tilknytta storgårdene i frukt, grønt og ferdigplen. Steinalderboplasser, mange steingjerder Aker, nå Oslo, med sammenhengende drift fra 1600-tallet. Her ligger og gamle storgårder vitner om lang tids bosetning, og ruinene etter godt bevarte bygningsmiljøer, rydningsrøyser og steingjerder i nært Johannitterklosteret fra 1100-tallet, Rygge middelalderkirke og dagens samspill med kupert innmark, gamle åkerlapper, urterike blomsterenger pilegrimsled forteller om stedet som tidligere religiøst senter. Området og hagemarksprega skogspartier. Engene har sjeldne planter som har også et særlig rikt artsmangfold og stor naturvariasjon av dammer og dragehode, enghaukeskjegg, solblom, knollmjødurt. Det er mange bekkeløp, bløtbunnsområder, åkerholmer og beitemarker, alléer og store hytter i området, de fleste fra perioden 1900-1920. Hyttene til de gamle frittstående eiketrær, rike løvskoger og andre naturtyper. Plantearten Kristianiaskiklubbene er viktige i skisportens og friluftslivets historie. rød kammarimjelle har ett av meget få voksesteder i landet innenfor Området har stor betydning for det tradisjonelle marka-friluftslivet i Oslo, Klosteralléen biotopvernområde. med mange merka stier og løyper. 02 Moss kommune, Viken 04 Oslo kommune, Oslo Foto: Kjetil Palmquist Foto:Anders Håan Sørkedalen Helgøya Steinalderboplasser, fangstgroper, dyrkingsspor, rydningsrøyser, tufter og Norges største innlandsøy ved Mjøsa er et gammelt og grøderikt gravhauger forteller at Sørkedalen har vært befolket sammenhengende kulturlandskap. De eldste gårdene på Helgøya ble ryddet i eldre jernalder, gjennom forhistorisk tid fra eldre steinalder til middelalder. Jordbruket og kulturspor fra ulike epoker fram til i dag finnes her. Rikt jordsmonn her har en historie tilbake til yngre steinalder. I dag preges landskapet har gitt velstående gårder med store, flotte gårdsbygninger, sammen av de mange gamle gårdstunene og et jordbruk basert på korn, gras og med husmannsplasser som vitner om mindre kår. Dette jordsmonnet husdyrhold, særlig hestehold. Mange av gårdene er tidligere husmanns- gir også et stort naturmangfold, med flere verneområder og artsrike og leilendingsplasser under Bogstad gård. Herregården har en lang naturtyper som grunnlendt kalkmark, kalkfuruskog, tørrenger og rik historie som krongods, som sentrum for Nordmarkgodset og som edelløvskog, naturbeite- og hagemark. Landbruksproduksjonen er politisk samlingspunkt omkring 1814, med innflytelsesrike eiere gjennom allsidig, basert på korn og gras, småfe, storfe og fjørfe, grønnsaker, frukt historien. Gårds- og parkanlegget er fredet og drives som museum. og bær og honning. Gjennom sammenslutningen Midt i Mjøsa BA tilbyr Naturen i Sørkedalen er rik og variert, med særlig viktige områder lokale aktører produkter og opplevelser knyttet til kulturlandskapet, og for artsmangfold knyttet til våtmarker, skog, kantvegetasjon langs synliggjør området som ei attraktiv bygd for besøkende, næringsliv og de Sørkedalselva og slåtte- og beitemarker på gårdsbrukene oppover dalen. som bor her. 05 Oslo kommune, Oslo 07 Ringsaker kommune, Innlandet Foto: Ragnhild Hoel Foto: Ole Jacob Reichelt Finnskogen Vangrøftdalen og Kjurrudalen Grenseområdet i nordre Värmland og østre Hedmark kalles for I seterdalene innenfor Dalsbygda er det fortsatt aktiv seterdrift Finnskogen etter finske innvandrere. Skogfinnene bosatte seg på med mjølkeproduksjon på ca. 30 av omkring 130 setrer, med dyr på små torp her på 1500- og 1600-tallet og drev svedjebruk ved å dyrke utmarksbeite i hele området. Fra gammelt av hadde hver gard flere setre, rug på brent granskogsmark. Senere tok ordinær jordbruksdrift med og det var vekselbruk av seterdalene. Seterdalene var inndelt i en mengde slått, husdyrbeite og åkerbruk, kombinert med skogsarbeid, over som slåtter, med slåttebuer og løer. Graset ble fraktet hjem til vinterfôr på levebrød. De mest artsrike naturtypene finnes ved torpene, som ligger gården. Flere slåttearealer blir fortsatt holdt i hevd med slått på gammelt spredt i skogslandskapet. Finnskogen har en rik immateriell kulturarv i vis. I dag er det fortsatt aktivt landbruk og seterdrift med innmarksarealer skogfinsk språk, person- og stedsnavn, folketro og tradisjoner knyttet til slått og beite og bruk av utmarksbeite til kyr, sauer hest og geit. til drift og håndverk. Det utvalgte kulturlandskapet på Finnskogen Området har nesten 400 plantearter, blant annet dvergsmelle, gulmjelt, omfatter områdene Gravberget, Possåsen, Furuberget, Hytjanstorpet, fjelltettegras og handmarinøkkel. Området har et stort antall verneverdige Jammerdal og Abborhøgda. Jorda drives nå av noen få gardbrukere, bygninger og den tradisjonelle byggeskikken er godt ivaretatt. men mange er grunneiere her. Abborhøgda er fredet og eies i dag av Fortidsminneforeningen. 06 Våler, Åsnes, Grue og Kongsvinger kommuner, Innlandet 08 Os kommune, Innlandet Foto: Birger Nesholen Foto: Yngve Rekdal Nordherad Gran Nordherad er eit aktivt jordbruksområde i eit bratt, sørvendt og ope Tingelstadhøgda og Røykenvika har vært bosatt i svært lang tid, med spor mosaikklandskap ved Vågåvatnet. Skålgroper og andre kulturminne av jordbruk fra yngre steinalder. Jernaldersamfunnet var preget av makt fortel om busetting i bronsealderen. Dei fyrste spor av jordbruk er frå ca. og rikdom, og Søsterkirkene og St. Petri kirke