Nr. 11995, 14. årg. ISSN 0800 - 0352 INNHOLD Redaksjonelt ........................................................ 3 Leder Norsk Om. Foren. avd. Østfold ................. .4 Nr. l. 1995. Årg. 14 Vogt, D.: Bever og oter i Mossedistriktet... .......... 5 Byrkjeland, S. Låvesvale- Årets fugll995 ........... 7 Medlemstidsskrift for Norsk Ludvigsen, J. S.L.: Rosenstær, Sturnus Ornitologisk Forening roseus,på Øra, Fredrikstad. Det andre avdeling Østfold, Østfold funn i Østfold .................................................. 12 Botaniske Forening og Båtvik, H.L: Østfold ringmerkegruppes Østfold Entomologiske aktiviteter 1993- 1994 .................................... 16 Forening. Viker, M.: Ornitologiske observasjoner i Østfold, nytt fra LRSK. .................................. 21 Tidsskriftet utkommer 2 Dyresen, A.: Nattsangerregistreringer i ganger pr. år. Østfold 1994 .................................................. 48 Hardeng, G.: Sørlig snømus, Mustela niva/is Opplag: 700 vulgaris, i Østfold ? ........................................ 55 Huse, S.: Undersøkelse av kvikksølvinnhold Redaktør: Morten Viker i fisk fra Langen i Østfold ............................... 58 Postboks 1520, Glombo Leder Østfold Botaniske Forening ...................... 61 1677 Kråkerøy Båtvik, J.I.I.: Sjeldne og utryddede karplanter Tlf: 69 342132 i Østfold 7: Dronningstarr, Carex pseudo- cyperus, Østfolds mest staselige starr.............. 62 Redaksjonskommite: Løfall, B.P.: Grønnburkne, Asplenium viride Bjørn Petter Løfall -En av Østfolds sjeldneste bregner.................. 66 Åsliveien 20B Nytrøen, G.: Honningblomst, Herminium 1890 Rakkestad monorchis, truet orkide på Hvaler................... 72 Løfall, B.P.: Truede moser- En oversikt ............. 74 Thor Jan Olsen Leder Østfold Entomologiske Forening .............. 83 Lundgårdsvei 39 Olsen, T.J.: Nytt om smått... ............................... 84 171 O Sarpsborg Løfall, B.P.: Øyenstikkere i Østfold - Bibliografi og statusrapport 1994 ................... 86 Post til tidsskriftet sendes Debatt. ............................................................... 92 redaktøren. Natur i Østfold orienterer................................... 93 ANNONSEPRISER For adresser til foreningene og kontaktpersoner: Se innside l/l side i ett nr. 1500 kr. i to nr. 2300 kr. av omslag bak. 2/3 side i ett nr. 1200 kr. i to nr. 1900 kr. Ettertrykk tillatt hvis kilde 112 side i ett nr. 800 kr. i to nr. 1200 kr. oppgis. For bruk av bilder 1/3 side i ett nr. 650 kr. i to nr. 1000 kr. og tegninger må tillatelse 1/4 side i ett nr. 500 kr. i to nr. 750 kr. innhentes fra fotograf l Støtteannonse 40 X 50 mm 300 kr. pr. innrykk. tegner. Prisene gjelder annonser i svart/hvitt. Fargeannonser er mulig i alle størrelser mot tillegg i prisen. ISSN 0800 - 0352 For ytterligere informasjon og bestillinger kontakt redaktøren. 2 HURRA! Det er moro å være redaktør når stoffiilgangene er god. Denne gangen kom det inn så mange artikler at noen godt kunne ha lagt over til neste nummer. Men det er vel ikke ønskelig? Vi har derfor valgt å presentere nesten alle de innkomne bidragene. Dette betyr at heftet blir tykt og at det koster en hel del å gi det ut. Siden tidsskriftet bare kommer ut med to nummer i året kan det bli trangt om plassen hvis folket bidrar i samme omfang også i framtiden. Det er noe vi får bekymre oss for senere, egentlig er jo det et skikkelig luxusproblem, så bare fortsett å skrive. Og du som går med planer om å skrive må bare sette igang. Bilder! Redaksjonen trenger flere illustrasjoner til tidsskriftet. Artsbilder, landskapsbilder, alle fotografier, tegninger o.l. med motiv fra Østfoldnaturen tas imot med takk. Du kan sende inn dias, fargebilder eller svart-hvitt. Tegninger blir best om de lages med tusj, men alle teknikker kan selvfølgelig brukes. Har du synspunkter på tidsskriftet så la oss høre fra deg, vi ønsker å forbedre oss på alt. Derfor er tips og kritikk kjærkomment. Har du en sak du brenner for og ønsker å debattere så skriv et innlegg, vi rydder plass for interessante og saklige diskusjoner. Ellers kan en merke seg at det nå er opprettet en redaksjonskommite med et medlem fra hver av foreningene. Dette er bra for redaktøren, han trenger hjelp og ikke minst trenger han noen til å holde seg i øra. Jeg ønsker derfor Bjørn Petter Løfall fra Østfold Botaniske Forening og Thor Jan Olsen fra Østfold Entomologiske Forening hjertelig velkommen. Forfattere kan ta kontakt med disse om det er spesielle ting dere lurer på i forbindelse med utforming av artikler m. v. når det gjelder planter og insekter. Undertegnede vil fortsatt forsøke å bistå de som skriver om fugler. Morten Forsidebildet: Rødrev, Vulpes vulpes. Foto: Jørn Bøhmer Olsen. 3 NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVD. ØSTFOLD REIS KOLLEKTIVT ! Oppfordringen kommer gjerne i tilknytning til forurensningsproblematikken; drivhuseffekten o.l. Også rent trafikkmessig og økonomisk kan det ha noe for seg å være flere i bilen. Er man passasjer har man dessuten mulighet til å betrakte omverdenen med kritiske øyne. Hvis jeg skal en tur inn til hovedstaden, tar jeg helst et tidlig morgentog. Det har to fordeler. Medpassasjerene sitter gjeme tause og trette i stolene sine, slik at jeg fullt og helt kan konsentrere meg om landskapet. Et landskap som er i forandring. Årstidene skifter selvfølgelig, lyset og været også. Men det er forandringer over lengre tid som kan skremme mest. Beitemarker blir komåkre. Nye boligfelt skyter opp av marken. Nye veier deler opp landskapet i stadig mindre biter. Skog av lik alder kryper sammen med yngre og eldre slektninger; tretoppene står liksom lagvis bortover. For oss som har opplevd ordentlig skog er det innlysende at disse skogsamfunnene er altfor unge og tette (og artsfattige) til at mengden av dyr og fugler skal trives. Landskapet endres. Folk venner seg til det meste, og likegyldighetens slør er svært skummelt. Nettopp derfor er det viktig at vi holder øye med forandringene, og sier klart fra når forbrukerne der ute går for langt. Ellers er jo forandringer helt naturlig i naturen. Vi ser "nye" fuglearter vandre inn fra sør og øst og ta i bruk passende biotoper. Fra togvinduet kan vi se storskarv og kjerrhauk på bra hold på steder vi aldri har sett dem før. Naturen er dynamisk. Ikke noe er statisk og uforanderlig. (Ikke en gang den gode, gamle naturverntanken, å verne et område for områdets egen skyld. Tendensen går mot mer bruk av områdene. Vi kan således søke etter områdets bruksverdier; så som rekreasjonsverdi for eksempel. Det kan jo være positivt, men jeg er så (håpløst) gammeldags at jeg setter hensynet til naturen først). Leserne får unnskylde denne lille avsporingen, tilbake til naturens dynamikk. .. Vi har en del prosjekter gående, og flere på trappene som med tiden kan fortelle oss mye om denne dynamikken. Interesserte medlemmer kan gjerne få delta i disse prosjektene. men da må dere ta kontakt med prosjektlederne. En ajourføring av atlasprosjektet for eksempel, trenger mange deltakere! Så ta kontakt, vær aktiv og kom deg ut i frisk luft ! Dan.B. 4 RPlvPn>n kan felle store trær, her er det en bjørk som har falt. -Foto: David Vogt Bever og oter i Mosse-distriktet David Vogt skimtes. Med ett blir det krusninger på elve-overflaten, og mine funderinger om En stor kraftfull høstmåne stiger opp over stjernetåker viskes brått bort. En bever tette pjuskete graner, og det krokete svømmer rolig gjennom mørket og elveleiet bades i kaldt, blekt måneskinn. danner en v-formet krusning i vannflaten Høye mørke graner lener seg ut over etter seg. Et øyeblikk kan jeg se den bredden og speiler seg i den blanke svarte tydelig, før trolske graner liksom visker elven. Ut mot midten av en bred kulp, den bort. Fra nå av må jeg nøye meg med der granene ikke skygger, speiler å høre beverens nattlige aktiviteter. myriader av stjerner seg. Den stille klare høstnatten er uten lyder, ikke et vindpust Et stykke unna elven kan jeg høre den eller sus i høye trekroner. Den relativt krafser i løvverk og kvist. Det er nokså sett varme elven og den kalde natteluften lett å tØlge lyden, hvor den er i terrenget f'ar små dotter av frostrøyk til å sive langs og hva den driver på med. Etter en stund vannflaten. fortsetter den tydeligvis med gnagingen der den slapp i grålysningen i dag morges. I en kulp har beveren bygget en lun hytte. Beveren kan felle utrolig store trær, en Jeg kan ane stedet i mørket, men tross diameter på 30-35 cm er vanlig, og den måneskinn og godt nattsyn skimter jeg tykkeste bever-felte stammen som er målt ingen detaljer. Lengre nede kan jeg høre her tillands, skal være på 4 7 cm. Det er elven bruse svakt, der har beveren laget først og fremst osp og bjørk beveren feller en enkel funksjonell demning tvers over i den vesle bekken ved Vansjø. Kvi sten i elveløpet. Ut fra speilbilde! i vannet kan toppen av treet fraktes hjem som jeg gjette meg til hva som må være en vinterf6r, og større stokker som ikke speilvendt Karlsvogn. Også Nordstjernen egner seg til mat, blir brukt som 5 bygningsmateriale til bever -hytta eller ved hytteåpningen. Jeg hører nå beveren demningen. Beverens ingeniørkunst har rote og krafse borte på den andre fascinert mange og er virkelig litt av et elvebredden. Tunge skyer dekker månen, mesterverk. Beveren er avhengig av en så mørket pakker inn elveleiet på den hytte med inngang under vann; dette er i andre siden. Den fine morgenen jeg seg selv er jo genialt. For det første er hadde håpet på, må jeg si farvel til, for dermed inngangen lukket for eventuelle om ikke lenge kommer de første nølende fiender. og beveren kan usett komme seg regndråpene. En stor ruskete skjegg-gran ut og inn av hulen. For å være sikker på får holde som ly for natten. Fete tyri­ at vannstanden er så konstant som mulig flammer lyser opp og gnistrer mens van­ ved hytta, bygger beveren demninger net koker i en sotet bulket kaffekjele. lengere ned i elven. På denne måten kan Regnet som nå siler ned, kommer ikke beveren selv kontrollere vannstanden i så godt til her inne ved stammen og bålet hytte-kulpen.