Helse Nord-Trøndelag Norges mest rock’a helseforetak Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Helse Nord-Trøndelag består av Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. I tillegg kommer: • Distriktspsykiatrisk senter Kolvereid (DPS) • Distriktspsykiatrisk senter Stjørdal (DPS) • Psykiatrisk poliklinikk i Steinkjer • Spesialistpoliklinikker og dialyse i Steinkjer og Stjørdal, samlokalisert med DMS (Distriktsmedisinske sentra)som drives av kommunene • Dialyse i Leksvik og Vikna Foretaket er organisert i 10 klinikker, der de fleste har gjennomgående ledelse mens kirurgi og medisin har stedlig ledelse. 1 2 Møtet med Helse Nord-Trøndelag er møtet med et helseforetak som vil ”være best på det som feiler folk flest”, som er stolte over egne resultater, og som har stor evne til å vise hva de får til. Her er deres visjon og nedenfor deres beskrivelse av hva dette betyr og hvor de står. ”De mest tilfredse medarbeidere” Det er umulig å snakke om arbeidsmiljøet i Helse Nord-Trøndelag uten å omtale massemønstringen Lyden av trivsel og i neste omgang Lyden av Helse. Det springer ut av en tanke om at mange arbeidsgivere legger til rette for ansatte som ønsker å drive fysisk aktivitet, men hva med dem som har andre interesser? Skepsisen var betydelig da informasjonssjefen lanserte tanken om å hyre inn profesjonelle artister som kunne omdanne sykehusmedarbeiderne til popstjerner i løpet av noen måneder. Sammen med profesjonelle musikere og Rock City, endte Helse Nord-Trøndelag opp med 700 ansatte fordelt på 21 kor som sang og danset seg gjennom øvelser, og til slutt trakk fire fulle hus ved forestillingene i Levanger og Namsos. Det ble en annerledes møteplass på tvers av alle grenser i sykehuset, der portør møter direktør. Avslutningskonsert og premierefest sies å ha vært grensesprengende. Og så: etter å ha gjort det en gang – så laget de ny runde, nytt opplegg med nesten like mange deltagere. Slikt blir det arbeidsmiljø av! Tilstedeværende ledelse trekkes også frem fra flere; en leder som ofte stikker innom AMK på søndag for å høre hvordan helga har vært, som tar seg en runde med gartneren og som sier at ledelse ikke kan drives via postordre bidrar også til godt arbeidsmiljø. 3 4 5 ”De mest fornøyde pasientene” ”Regionens mest effektive drift” ”Overskudd som muliggjør investeringer” ”Best omdømme i Midt-Norge” 6 ”Best resultat på kvalitetsindikatorer” ”Forskning i internasjonal klasse” Helse Nord-Trøndelag har ansatte med doktorgrad og stipendiater i alle klinikker, noe som ikke er vanlig i et lokalsykehus. Nærheten til HUNT og aktivitet som spinner ut av dette forskningsmiljøet er noe av forklaringen. 7 ”Utstillingsvindu for samhandling” Samhandling fungerer – ifølge rådmannen i Steinkjer som også leder samarbeidsutvalget – ”helt glimrende”, og har gjort det siden før samhandlingsreformens tid. Basert på lang tids samarbeid, åpenhet mellom nivåene – og gjensidig tillit. ”Avtalene vi har gjort har bare formalisert praksis, vi trengte ikke finne på noe nytt”. Godt samarbeid mellom kommuner, helseforetak og høyskoler gjør regionen til storprodusent av sykepleiere – og har sikret stabil arbeidskraft. Praksiskonsulent fremhever også samarbeid basert på at man kjenner hverandre. ”Når jeg skal konferere om en pasient, vet jeg hvilken doktor i Helse Nord-Trøndelag som har ansvaret og ringer direkte til henne. Når jeg henvender meg til St. Olav kan jeg bli satt over både syv og åtte ganger før jeg får svar”. Sykehuset er synlig i lokalmiljøet, og flere av legene har arbeidet både i kommunene og på sykehuset. Arbeid med kvalitet – sertifisering som virkemiddel Helse Nord-Trøndelag har et klart syn på kvalitet: ”Vi må levere samme kvalitet som de store, ellers så må vi levere fra oss stafettpinnen”. Psykiatrisk klinikk ble iso-sertifisert for 9 år siden. Senere har en rekke andre enheter gjennomgått det samme, og halvparten av Helse Nord-Trøndelags virksomhet er per i dag sertifisert. Nå foreligger det planer for å sertifisere hele sykehuset. Det beskrives som et godt virkemiddel i kvalitetsarbeid – gjennom forarbeid til sertifisering må man bli enige om prosedyrer m.m. på tvers av sykehusene. 8 9 Psykisk helse og rus – et desentralisert tilbud Klinikken ble altså iso-sertifisert for første gang for 9 år siden, ved siste revisjon fra Veritas ble virksomheten beskrevet som ”verdensledende”. Klinikken skiller ikke mellom rus og psykiatri organisatorisk. Klinikken har lavest antall senger per innbygger i landet, lavest beleggsprosent og lavest bruk av tvang som er 35 prosent under landsgjennomsnitt. Hvorfor? Fordi • forholdene er små nok til at en kjenner hverandre og pasientpopulasjonen, som gjør at en kommer tidligere til • tilgjengeligheten er god: Her trenger en ikke brukerstyrte senger. Trenger pasienten innleggelse så tas han inn. • ansatte arbeider arenafleksibelt/der det trenges. Samme lege har ansvar før, under og etter innleggelse, og trenger pasienten oppfølging utenfor sykehus så reiser sykehuslegen ut. De har derfor ikke ambulante team. Denne måten å organisere arbeidet på møter utfordringen med å levere desentraliserte tjenester på en annen måte. Det er så krevende å rekruttere og skaffe nok fagfolk at ytterligere desentralisering ikke er bærekraftig. Psykiatrisk klinikk reiste spørsmålet om psykiatrien er i ferd med å bli for desentralisert. ”Du sender ikke en barnelege hjem til en 4-åring med feber”. Det er utfordrende at det per i dag ikke foreligger noen refusjonsordning som dekker konsultasjoner via mail eller hjemmebesøk. Krav til kvalitet skal være det samme enten en er liten eller stor. Værnes Distriktsmedisinske Senter DMS Stjørdal ble startet i 2007, som samarbeid mellom Helse Midt-Norge, Helse Nord- Trøndelag og Stjørdal kommune. I 2011 ble samarbeidet med kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal om felles DMS formalisert. I 2012 åpnet de 4 nye heldøgns senger øremerket øyeblikkelig hjelp, slik at pasienter med avklarte sykdomstilstander kan henvises direkte til DMS fra fastlege eller legevakt. 68 prosent av pasientene til øyeblikkelig hjelp blir henvist fra legevakt, 28 prosent fra fastlege og 4 prosent fra DMS. De tre vanligste diagnosene er urinveisinfeksjon, lungebetennelse og smerteproblematikk. Fastleger foretrekker ofte å legge inn pasienten på sykehus, dette er mer lettvint (og faglig enklere) fordi sykehuset tar ansvar 10 for videre behandling. Ved innleggelse i DMS er det fastlegens diagnose og behandlingsplan som skal ligge til grunn og følges. Dette er en ny måte å arbeide på og den tar tid å innarbeide. Derfor har også beleggsprosenten vært lav i de fleste nye akutte kommunale behandlingstilbud – på DMS Værnes er de nå oppe i 60 prosent. Plassene fungerer etter hensikten: ”Det er litt lettere å gå vakt på sykehuset i helgene – vi får to til fire færre pasienter per døgn”. Det er et svært stort behov for mer tilbud til slagpasienter og pårørende og innen geriatri. Klarer en ikke å bygge ut dette i større skala - og desentralisert - vil belastningen på sykehusene øke voldsomt og raskt. På DMS Værnes er det spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og noen "kombi- løsninger". Mye handler om oppfølging av pasienter etter sykehusopphold. Samme kompetanse brukes til dette som til dagbehandling. Systemet er sårbart - i det øyeblikk sykehusene ikke kan/vil forsyne DMS'et med spesialister forsvinner tilbudet. Prehospitale tjenester – limet i en desentralisert helsetjeneste Helse Nord-Trøndelag har samme utfordring som alle helseforetak i rurale områder; beredskap vs. aktiv tjeneste, sentralisering vs. desentralisering. Ettersom legevaktene sentraliseres reduseres legenes mulighet til å reise ut i sykebesøk og bruken av ambulansetjenester øker. Dette foregår i to ulike systemer – hvem ser helheten? 11 Kompetanse og bemanning Rekruttering er største utfordring, men helt ulikt for leger og sykepleiere. For leger er det lettere å rekruttere i Levanger enn Namsos, men det er uansett krevende. Nærheten til St. Olav er en egen utfordring. ”Vanskelig å rekruttere, men mange av dem som kommer blir i foretaket”. Kunne ønske seg mer ”obligatorisk gruppe 2 tjeneste” – nytt forslag til spesialisering for leger vil kanskje bøte noe på dette. På sykepleiesiden er situasjonen helt annerledes. Både Levanger og Namsos har sykepleiehøyskoler, og på sykehusene har 86 prosent av de generelle og 96 prosent av spesialsykepleierne mer enn 10 års ansiennitet. Unikt? Hvor ønsker neste generasjon helsearbeidere å bo – Namsos eller Trondheim? Tromsø eller Oslo? Pasientenes rolle – brukermedvirkning Brukerne beskriver et godt samarbeid, de blir lyttet til og opplever gjensidig respekt. "Sjå til NT når dykk lager den nasjonale helseplanen - betre døme finst neppe i Norge"! Lokalsykehus og fremtid Utviklingsplan 2030 er til styrebehandling. Det vil gi videre retning for hvordan spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag skal utvikle seg. Det er nødvendig for å kunne rekruttere og utvikle tilbudet til befolkningen. 12 ’ Oppsummering Helse Nord-Trøndelag er ikke i mål med å realisere sin visjon, men kan vise til gode resultater innen alle områdene. Tilnærming og systematikk er med på å gjøre medarbeidere stolte over egen arbeidsplass, og er i seg selv et godt utviklingsverktøy. Redigert av Andreas Moan, Spesialrådgiver dr. med.13 [email protected] .