460 29. okt. – Interpellasjon fra repr. Bakke-Jensen om å få fram en pålitelig status for kysttorskens situasjon, og om 2010 å sette inn ekstraordinære tiltak for å løse den problematiske markedssituasjonen for kystflåte og industri Møte fredag den 29. oktober 2010 kl. 10 S a k n r . 1 [10:01:01] President: M a r i t N y b a k k Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen (Innst. 25 L D a g s o r d e n (nr. 14): (2010–2011)) 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Innst. 25 L (2010–2011)) (Votering, se side 477) 2. Interpellasjon fra representanten Frank Bakke-Jensen til fiskeri- og kystministeren: «Kystfiskeriene er viktige og blir enda viktigere i tiden fremover. Kysttorsken er av havforskerne klas- S a k n r . 2 [10:01:24] sifisert som en truet bestand og har derfor et spesielt vern med et begrenset uttak. Vernet gir seg utslag i be- Interpellasjon fra representanten Frank Bakke-Jensen grensninger på fangstområder som Henningsværbok- til fiskeri- og kystministeren: sen og for fisket innenfor tolvmilsgrensen, noe som «Kystfiskeriene er viktige og blir enda viktigere i tiden gir betydelige utfordringer for kystflåten. Klassifise- fremover. Kysttorsken er av havforskerne klassifisert som ringen skaper store problemer for kystfiskerne ved at en truet bestand og har derfor et spesielt vern med et be- man ikke kan få fisket miljømerket torsk innenfor tolv- grenset uttak. Vernet gir seg utslag i begrensninger på milsgrensen. Det er derfor mange ubesvarte spørsmål fangstområder som Henningsværboksen og for fisket in- for næringen med hensyn til både størrelser på bestan- nenfor tolvmilsgrensen, noe som gir betydelige utfordrin- den av kysttorsk, utbredelsen, vandringsmønstrene og ger for kystflåten. Klassifiseringen skaper store problemer endringer i disse slik vi ser med andre bestander. for kystfiskerne ved at man ikke kan få fisket miljømerket Hva vil statsråden gjøre for å få frem en pålitelig torsk innenfor tolvmilsgrensen. Det er derfor mange ube- status for kysttorskens situasjon, og hvilke ekstraor- svarte spørsmål for næringen med hensyn til både stør- dinære tiltak vil hun sette inn for å løse den proble- relser på bestanden av kysttorsk, utbredelsen, vandrings- matiske markedssituasjonen for kystflåte og indust- mønstrene og endringer i disse slik vi ser med andre ri?» bestander. 3. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomi- Hva vil statsråden gjøre for å få frem en pålitelig teen om representantforslag fra stortingsrepresentan- status for kysttorskens situasjon, og hvilke ekstraordinæ- tene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke re tiltak vil hun sette inn for å løse den problematiske den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning markedssituasjonen for kystflåte og industri?» av lærere (Innst. 26 S (2010–2011), jf. Dokument 8:145 S Presidenten: Interpellanten får ordet. Bakke-Hansen, (2009–2010)) vær så god. 4. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomi- teen om representantforslag fra stortingsrepresentan- Frank Bakke-Jensen (H) [10:02:55]: Bakke-Jensen, tene Elisabeth Aspaker, Svein Harberg, Henning War- president! loe, Erna Solberg, Ine M. Eriksen Søreide, Frank Bakke Jensen og Ingjerd Schou om rett og plikt til Presidenten: Bakke-Jensen – unnskyld! etter- og videreutdanning for lærere og mer fleksible studietilbud Frank Bakke-Jensen (H) [10:03:00]: Eller represen- (Innst. 27 S (2010–2011), jf. Dokument 8:150 S tanten Berg-Jensen, som det også het en gang i salen da (2009–2010)) statsråden var til stede. 5. Referat Sjømatnæringen er etter olje den største eksportnæ- ringen vi har i Norge. Totalt når eksportverdien opp mot Presidenten: Representanten Siri A. Meling vil fram- 44 mrd. kr, og vi eksporterer over 95 pst. av det totale kvan- sette et representantforslag. tumet. De store markedene har tradisjonelt vært Europa og USA, men også Russland og sjømatnasjoner i Asia blir Siri A. Meling (H) [10:00:35]: På vegne av repre- viktigere og viktigere etter hvert. sentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Det har fra nåværende kyst- og fiskeriminister vært Øyvind Halleraker, Nikolai Astrup og meg selv er det et uttalt mål at vi skal bli verdens fremste sjømatnasjon. en glede å fremme et representantforslag om å be regje- Alle i den engere krets i dette hus som interesserer seg for ringen legge frem en stortingsmelding om en helhetlig emnet, er helt enig i målsettingen. Vi er nok også enig i at energipolitikk. forvaltningen blir et nøkkelord for å nå dette målet. At vi forvalter våre fiskebestander etter prinsipper som både gir Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- og synliggjør økologisk bærekraft, er viktig. Det er viktig mentsmessig måte. fordi det gir oss et fortrinn i markeder med miljøbevisste 2010 29. okt. – Interpellasjon fra repr. Bakke-Jensen om å få fram en pålitelig status for kysttorskens situasjon, og om 461 å sette inn ekstraordinære tiltak for å løse den problematiske markedssituasjonen for kystflåte og industri kunder, det er viktig fordi det øker vår status som forval- ken – en på alle måter riktig og prisverdig reaksjon i mar- ter og gir oss muligheten til å påvirke felles forvaltnings- kedet og faktisk et reaksjonsmønster vi er avhengig av for modeller med andre land slik at disse også går i riktig å få forvaltningsregimet vårt til å virke. I dette bildet blir retning, og sist, men ikke minst er det viktig fordi bære- vår oppgave å vite mest mulig om og ha sikrest mulig tall kraftig forvaltning gir langsiktighet og trygge rammevilkår på de forskjellige bestandene. Nå er det kommet en opp- for norske næringsdrivende på sjø og land. byggingsplan for kysttorsken, slik at markedet skal god- Norge er en rekke ganger kåret til verdens beste forval- kjenne denne som en bærekraftig ressurs, og kunder skal ter av fiskebestander. Det er altså grunn til å tro at vi på kunne nyte den med beste samvittighet. Dette er bra, men mange felt oppfyller ambisjonen om å bli verdens fremste planen skiller heller ikke mellom kysttorsk og fjordtorsk. sjømatnasjon. Når Fiskarlaget spør forskerne om det vil være mulig å Våre tradisjonelle metoder for regulering av bestander få et biomassetall for fjordtorsk og et annet for kysttorsk, er å sette en kvote for uttak og/eller å regulere hvilke red- blir svaret at det er stor forskjell på disse, og at usikker- skaper som kan brukes under fangsting. For at dette skal heten rundt vandrende kysttorsk er betydelig. Det man al- bli en effektiv regulering må man ha svar på noen spørs- likevel vet, er at det er betydelige mengder kysttorsk som mål. Det er viktig å vite hvor stor bestanden er som man vandrer sammen med skreien. skal regulere i. Det er viktig å vite hvilken størrelse som Det må være mulig å skille klart mellom bestandene kreves for at den er bærekraftig. Det er viktig å vite på av fjordtorsk og kysttorsk, slik at man kan gi sikrere esti- hvilken måte den påvirker andre bestander i økosystemet. mater. Hvis vi går tilbake til de spørsmålene jeg stilte i Det er viktig å vite om den har et vandringsmønster. Det innledningen, vil det ikke være mulig å gi gode svar på er viktig å vite om den vandrer sammen med eller følger noen av disse uten en klarere definisjon av hvilken be- andre bestander. Det er viktig å vite hvilket fiskeri som stand man snakker om. Det vil altså ta lang tid, om det påvirker bestanden. Og det siste, men alltid viktige spørs- i det hele tatt vil være mulig for forskerne, å gå god for målet er hvor stor usikkerhet det knytter seg til svarene på de norske bestandene av kysttorsk og oppfylle kravene i de spørsmålene en har stilt. Som man ser, er det et ganske oppbygningsplanen. så komplekst bilde. Gjenoppbyggingsplanen som foreligger, stiller som Til å stille gode spørsmål og finne gode svar har vi i krav at bestandene skal være på over 60 000 tonn over Norge de fremste havforskningsmiljøene og en kystbefolk- minst to år før man kan si at bestandene er i forbedring. ning med tusenårig nedarvet kunnskap om livet i havet. Vi Dersom man ikke når dette kravet, må man regulere stren- er altså tilsynelatende godt skodd for oppgaven å forvalte gere. Spørsmålet blir om man kan nå kravet hvis man ikke en bestand – best i verden, må vite. vet nok, eller ikke er klar nok i definisjonene. Nei, det Når denne interpellasjonen har forvaltning av kysttorsk kan faktisk synes vanskelig. Faren da er at vi iverksetter som tema, er det fordi vi opplever at det er stor uenig- reguleringer som gir utforholdsmessige innstramminger het mellom verdensmestrene i næringen og verdens beste for kystfiskeriene og industrien som er avhengig av disse havforskere om statusen for kysttorsken. Hvis vi går til fiskeriene. Artsdatabasen, finner vi følgende definisjon på kysttorsk: Med kysttorsk nord for Stad mener en torsk som ikke kan Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:09:14]: Først av klassifiseres som nordøst-arktisk torsk. Begrepet kysttorsk alt vil jeg takke interpellanten for å ta opp en viktig, men omfatter altså både det vi kaller fjordtorsk, og det som også krevende sak for sjømatnæringen, nemlig problem- ofte kalles vandrende kysttorsk, banktorsk eller oppsigs- stillingene knyttet til kysttorsk. torsk. Hvis vi legger denne definisjonen til grunn, får vi Forvaltningsprinsippet i den nye havressursloven, føre- et komplekst bestandsbilde, og noen utfordringer når vi var-prinsippet og hensynet til biologisk mangfold til- skal beregne endringer i bestanden. sier et bedre vern i fjordsystemene. Det gjelder også for Hittil har ikke den norske forvaltningen vært villig til kysttorsk. å skille mellom kysttorsk og fjordtorsk. Alt har vært sett Fundamentet for alle norske fiskerier er bærekraftig på som én bestand og forvaltet deretter.