Innst. S. nr. 244 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen Dokument nr. 8:18 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- – Redusert frekvens av prostitusjon og kriminalitet tingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sig- motivert av rustrang og avhengighet bjørn Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøyterom Et vesentlig motiv for at forslagsstillerne har støttet forsøk med sprøyterom, er å undersøke i hvilken grad tilbudet bidrar til bedre helse for brukerne, og de mener Til Stortinget at for å kunne oppnå disse helsegevinstene er det en klar forutsetning at helsepersonell er tilgjengelig for brukerne av sprøyterom. For forslagsstillerne er det SAMMENDRAG åpenbart at mulighetene for et vellykket forsøk med Det fremmes i dokumentet følgende forslag: sprøyterom avhenger av at bemanningen på sprøyte- rommet tar hensyn til brukernes behov for helsefaglig "Stortinget ber Regjeringen sørge for at sprøyterom bistand. bemannes med både sosial- og helsefaglig personell." KOMITEENS MERKNADER Som bakgrunn for forslaget redegjør forslagsstil- Komiteens flertall, medlemmene fra lerne tidligere behandling i storting og regjering spørs- Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, målet om sprøyterom for narkomane. Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Regjeringen Stoltenberg vedtok høsten 2001 å ville Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lede- godkjenne et begrenset antall forsøk med sprøyterom ren John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, for narkomane, dersom enkelte kommuner ønsket det. og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Stortinget gjorde 25. oktober 2001 følgende anmod- Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, registre- ningsvedtak: rer at Regjeringen på bakgrunn av to vedtak i Stortinget Etter forslagsstillernes syn vil forsøk med sprøyte- i henholdsvis 2001 og 2003 har fremmet Ot.prp. nr. 56 rom for narkomane gi kunnskap om helseeffekten og (2003-2004) om midlertidig lov om prøveordning med effekten av dialog mellom brukere og hjelpeapparatet i lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsord- forbindelse med forsøkene, og de mener forsøket spe- ning) som er oversendt justiskomiteen til behandling. sielt bør ta sikte på å undersøke effektene i forhold til Flertallet er enig med forslagsstillerne til Doku- følgende målsettinger: ment nr. 8:18 (2003-2004) som understreker viktighe- ten av helsehjelp ved etablering og drift av sprøyterom. – Økt opplevelse av verdighet blant brukerne Flertallet er også videre enig i at sprøyterommet må – Reduksjon i antall sprøyter satt under lite betryg- ha god tilgang på helsepersonell for å kunne gi pasien- gende omstendigheter tene helsefaglig bistand og oppfølgning. – Reduksjon i overdosedødsfall Flertallet har registrert at Ot.prp. nr. 56 (2003- – Bedre helsetilstand blant brukerne 2004) som nå er til behandling i justiskomiteen, i stor – Økt kontakt med helsepersonell for bedre undersø- grad følger opp intensjonene fra forslagsstillerne om kelser, hjelp og veiledning etablering av sprøyterom, nemlig å gi de sprøytenarko- – Flere brukere motivert for behandling av ruspro- mane større verdighet, forebygge infeksjoner og blemer smitte, videre kontaktformidling til helse- og sosial- 2 Innst. S. nr. 244 – 2003-2004 apparatet og ikke minst redusere antallet overdoser. rusmiddelmisbrukernes helseproblemer. Ut ifra de Flertallet viser videre til at det legges opp til en oppgaver som personellet i sprøyterommet skal ha, samlokalisering mellom helse lavterskeltilbud og mener disse medlemmer at det ikke er behov for å sprøyteromsdriften. Dette finner flertallet positivt. bemanne sprøyterommene med helsepersonell. Det Flertallet vil imidlertid presisere at sprøyterom i skal ikke være en oppgave for personellet verken å utgangspunktet først og fremst er et helsetilbud, og at sette sprøyter for brukerne eller å gi konkret, individu- sammensetningen av bemanningen i sprøyterommet ell rådgivning til den enkelte bruker i forbindelse med må ta hensyn til dette. injiseringen. Flertallet viser i denne sammenheng til at det i Disse medlemmer mener at individuell under- Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) foreslås at lederen av sprøy- søkelse, behandling eller rådgivning må gis i et annet terommet skal ha relevant utdanning som minst tilsva- rom enn i selve sprøyterommet eller i venterommet rer høyskolenivå. Flertallet kan ikke si seg enig i som er tilknyttet sprøyterommet. Disse medlem- dette. På bakgrunn av det faktum at sprøyterommet er mer viser til den nærmere begrunnelse som gis for et helsetilbud, bør lederen av sprøyteromsordningen ha dette i Ot.prp. nr. 56 (2003–2004). Dersom helsetjenes- relevant helsefaglig utdanning minst på høyskolenivå. ter (undersøkelse og behandling) inkorporeres i sprøy- Flertallet vil mene at hvis lederen av sprøyterom- teromsordningen, så vil det måtte kreves ekstra lokaler met har helsefaglig bakgrunn, vil også lederen måtte ta til disse funksjonene. ansvar for den daglige bemanningen i sprøyterommet For å sikre behov for helsemessig oppfølging av bru- ut fra helsefaglige vurderinger og være ansvarlig for kerne av sprøyterom som måtte ønske slik oppfølging, den kompetanse som kreves av ikke-medisinsk perso- foreslås det i Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) at sprøyterom- nell under den daglige driften av sprøyterommet. met skal samlokaliseres med lavterskel helsetiltak. Flertallet viser til at justiskomiteen før avgivelse Individuell helsehjelp skal gis ved dette lavterskel hel- av Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) skal forelegge utkast til setiltaket. Sprøyteromsordningen og lavterskeltiltaket innstilling for sosialkomiteen til uttalelse. Flertallet vil etter disse medlemmers mening samlet sett gi vil i den sammenheng konkret fremme forslag om at et bedre tilbud enn en enkeltstående sprøyteromsord- lederen av sprøyteromsordningen skal ha helsefaglig ning bemannet med helsepersonell. bakgrunn minst på høyskolenivå. Disse medlemmer mener både innhold og for- Flertallet tilrår at dokumentet vedlegges proto- mål tilsier at ordningen med sprøyterom bør ansees kollen. som en kommunal serviceordning, ikke som en helse- tjeneste. Som nevnt er det derfor ikke naturlig å tilby Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate helsehjelp i selve sprøyterommet. Dette bør tilbys i Heieren Hundhammer, Bent Høie og Eli- samlokaliserte helsetiltak. Disse medlemmer sabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig viser til at et hovedformål med sprøyteromsordningen Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund er kontaktetablering og motivasjon for å søke behand- og Per Steinar Osmundnes, viser til disse par- ling for sitt avhengighetsproblem. Sosialtjenesten har tiers merknader i justiskomiteens innstilling til Ot.prp. et helhetlig ansvar for hjelpetiltak overfor rusmiddel- nr. 56 (2003–2004), der det igjen vises til Stortingets misbrukere på førstelinjenivå. Etter rusreformen er det vedtak nr. 642 av 20. juni 2003 der Regjeringen ble viktig å markere sosialtjenestens fortsatte ansvar for bedt om å foreslå lovendringer som legger til rette for hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere, herunder at forsøk med sprøyterom. sosialtjenesten fortsatt har i oppgave å motivere bru- kerne til behandling og henvisning til behandlingsap- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- paratet. telig Folkeparti og medlemmet fra Sen- Disse medlemmer vil vise til brev av 3. juni terpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at disse 2004 fra justisministeren til Stortingets justiskomité, partier ikke støttet dette vedtaket. Disse medlem- som svar på justiskomiteens brev av 27. mai 2004. Jus- mer vil primært heller ikke denne gang støtte forslaget tisministeren viser i brevet til innhentet uttalelse fra om en prøveordning med sprøyterom. Helsedepartementet, som peker på en rekke konse- Disse medlemmer mener at et godt utbygget kvenser av å anse sprøyterom som en helsetjeneste. lavterskeltilbud samt behandlingsprogram er de viktig- Dersom sprøyteromstjenesten skal ansees som en ste tiltak for å sikre misbrukere et verdig liv og mulig- helsetjeneste, vil dette ha betydelige konsekvenser for het til å komme ut av rusmiddelmisbruk. Disse organisering, lovanvendelse og juridisk ansvar for tje- medlemmer mener at sprøyterom ikke er egnet vir- nesten. Det vil for det første være nødvendig å avklare kemiddel for å redusere narkotikaforbruket og bedre hvorvidt sprøyterom skal ansees som en kommunehel- helsetilstanden for rusmiddelavhengige. setjeneste eller en "særhelsetjeneste" bare regulert av Etter disse medlemmers syn må hovedmålet for sprøyteromsloven med forskrifter. Hvilke type helse- behandling av rusmiddelmisbrukere være at de skal bli tjeneste dette skal være, vil ha betydning for regulerin- rusfrie. Sprøyteromsordningen vil etter disse med- gen av tjenestene. lemmers syn kunne være med å opprettholde mis- Dersom dette er en kommunehelsetjeneste, vil bru- bruket. kerne være pasienter etter pasientrettighetsloven. For- Disse medlemmer mener at sprøyterom ikke er holdet til for eksempel bestemmelsene om rett til nød- egnet sted eller tiltak for å gi individuell behandling av vendig helsehjelp bør da avklares. Dersom tjenesten er Innst. S. nr. 244 – 2003-2004 3 en kommunehelsetjeneste, vil eventuelle skader være tilby helt andre vilkår for samtaler og behandling enn pasientskader etter pasientskadeloven og underlagt sprøyterommet." Norsk Pasientskadeerstatnings ansvarsområde. Regis- trering av opplysninger om brukerne vil være regulert Komiteens medlem fra Senterpartiet av helseregisterloven og ikke av personopplysningslo- viser til at INCB (FNs kontrollorgan for gjennomføring ven slik som etter forslaget i Ot.prp. nr. 56 (2003- av narkotikakonvensjonene)