UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Migrasjon, sild, olje og urbanisering Olav Tysdal Avhandling levert for graden doctor philosophiae - november 2019 1 Migranter er jenter som flytter, gutter som flytter, voksne som flytter, familier som flytter. er barn som flytter, ungdom som flytter, de midt i livet som flytter, eldre som flytter. flytter over korte avstander, migranter flytter over lange avstander. flytter innenfor administrative enheter, migranter krysser administrative grenser. er internmigranter som flytter innenfor et lands grenser. er immigranter som krysser grenser og flytter til nye land, emigranter krysser grenser og flytter fra land. flytter for å redde livene sine - flyktninger er også migranter. flytter for å komme unna etnisk diskriminering. flytter for å komme vekk fra politisk eller religiøs undertrykking og forfølgelse. tar livsskjebnen i egne hender – de sekulariserer håpet. flytter for å skaffe et bedre liv for seg og sine. flytter på veien oppover en karrierestige. flytter på grunn av giftermål – praktisk- eller kjærlighetsmotivert. flytter på grunn av klima og klimaforandringer. flytter av hundrevis andre individuelle eller kollektive årsaker. Forsideillustrasjon Sildesalting i sjøhuset til kjøpmann Schanche Monsen i Stavanger. Utsnitt av maleri av Philip Kriebel fra omkring 1840. Etter å ha vært borte i flere tiår, kom vårsilda tilbake til Vestlandskysten i 1808. Eksport av vårsild fikk stor økonomisk betydning. Fisket var viktig fram til 1870-årene. Foto: Stavanger Museum 2 Forord Arbeidet med denne avhandlingen har strukket seg over mange år. Ikke overraskende har det vekslet mellom perioder med god framdrift, og det motsatte, med motbakker og forsinket progresjonen som resultat. Arbeidet har heller ikke vært et sololøp. Jeg har hatt uvurderlig nytte av raus bistand fra en rekke personer. Alle fortjener en takk nå, når arbeidet er sluttført. Fremst i rekken av hjelpere står professor emeritus Einar Niemi, UiT Norges arktiske universitet. Stor takk for nitid lesing av utkast, konstruktive tilbakemeldinger og ikke minst at du nå i sluttfasen, aldri ga opp troen på prosjektet. Du har en meget sterk posisjon både i norsk og internasjonal migrasjonsforskning. Det har vært et privilegium å ha deg som veileder. Takk også til professor emeritus Odd S. Lovoll, St. Olaf College, Northfield, MN, USA, for nyttige innspill i arbeidet med flere av delstudiene. I 2007-2008 ble jeg en del av gruppen som arbeidet med Sandnes bys historie. Takk til tidligere instituttleder ved Institutt for kultur og språkvitenskap, Humanistisk fakultet ved Universitet i Stavanger, professor Marie Smith Solbakken, for at du pushet på for min deltakelse i prosjektet. På grunn av knappe tidsfrister, ble det hektisk skrivearbeid og der alle kapittelutkast fikk hard medfart i en samlet prosjektgruppe ledet av redaktørene professor emeritus Gunnar Nerheim, Universitet i Stavanger og professor emeritus Edgar Hovland, Universitetet i Bergen. I arbeidet med Sandneshistorien fikk jeg utfolde meg innenfor bindestreksdisiplinen historisk demografi, det feltet innen historiefaget mitt hjerte ligger aller nærmest. Denne interessen ble vekket fra midten av 1980-årene da jeg som mitt hovedfagsemne i historie dokumenterte og drøftet befolkningsutviklingen i strandstedet, senere ladestedet, Sandnes og nærmeste omegn mellom 1801 og 1875 ved hjelp av familierekonstruksjonsmetoden. Fagmiljøet ved Institutt for kultur og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger har vært til stor nytte og inspirasjon i arbeidet med avhandlingen. Delutkast til flere av studiene har blitt presentert og diskutert på IKS-forskningsseminar gjennom årenes løp. Takk til professor Roald Berg, Universitetet i Stavanger, for at du i sin tid tok initiativet til og selv, i mange år, sto for driften av dette viktige bidraget til forskningsvirksomheten ved IKS. Innenfor kollegagruppen vil jeg gi en spesiell takk til professor emeritus Gunnar Nerheim. Sammen deler vi den store interessen for migrasjonsfeltet, men flere skal nevnes i denne gruppen av inspiratorer og støttespillere. Professor Nils Olav Østrem, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, har alltid vært der. Ingen slår oss to når det gjelder Rogalands utvandrings- og innvandringshistorie! Ellers er det mange i denne gruppen som i større og mindre grad er opptatt av migrasjonsfeltet som har vært en viktig kilde til faglig inspirasjon. Takk også til professor Odd Magne Bakke, tidligere leder ved Institutt for kultur og språkvitenskap ved Universitet i Stavanger. Du har heiet ivrig på meg hele tiden. Skuffelsen da du skjønte at du ikke fikk lede disputasen, fordi tildelende universitet var UiT Norges arktiske universitet og ikke UiS, forteller sitt. Stavanger har hatt et levende miljø for migrasjonsforskning og -studier over mange år, som jeg har trukket veksler på. Takk til Det norsk utvandrersenteret i Stavanger, ved tidligere direktør Hans Storhaug, og ressurspersoner knyttet til «underbruk» av Utvandrersenteret som Migrasjon Rogaland, som i dag er blitt til Norsk Migrasjonsforum. Jeg har også hatt stor nytte av å samarbeide med arkivverket. Først og fremst Statsarkivet i Stavanger, representert ved førstearkivar Torkel Thime, men også Stavanger byarkiv og Interkommunalt arkiv i Rogaland. Uten å nevne navn, vil jeg også takke de velvillige og alltid imøtekommende bibliotekarene ved Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Stavanger for rask og ekspeditt service. Jeg hadde definitivt heller ikke klart å komme i land med dette arbeidet uten [email protected] Takk også til UiT Norges arktiske universitet ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning og Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap. Ettersom dette doktorgradsarbeidet gikk over ganske lang tid, dukket det opp visse praktiske utfordringer i løpet av sluttfasen. Tromsøfolkene jeg har møtt, alle som én, har vært løsningsorienterte og med en klar innstilling – dette får vi til. Til sist, men ikke minst, takk til den aller nærmeste flokken. Til samboer, Marit, utrettelig med sine oppmuntringer, til Eivind, Mari og Helle som har fulgt prosessen og gitt kveik til å stå på videre hele tiden. Stavanger, mai 2019 Olav Tysdal 4 Innhold Migranter er… 2 Forord 3 Innhold 5 Sammendrag 6 Summary 8 Del I Kappe: Tema, sammendrag, teoretisk og metodisk oversyn Kapittel 1 INNLEDNING 10 1.1 Tema og problemstilling 10 1.2 Metode 14 1.3 Demografiske og migrasjonshistoriske kilder 19 Kapittel 2 TEORI OG HISTORIOGRAFI 2.1 Hva er migrasjon? 27 2.2 Migrasjon – ‘migrasjonslover’, typologi og modeller 28 2.2.1 Typologi 31 2.2.2 Modeller 34 Kapittel 3 PRESENTASJON AV AVHANDLINGENS FIRE STUDIER 50 Del II AVHANDLINGENS FIRE STUDIER 1. Demografiske konsekvenser etter kollapsen i vårsildfisket i 1870 2. Population figures, gender distribution, patterns of settlement and migration in the area of the Karmsund strait and Stavanger in the second half of the nineteenth century 3. Befolkningsmagneten 4. Innvandrerbyen 5 Sammendrag Samfunnsfenomenet migrasjon er temaet i denne avhandlingen som består av Kappen og fire publiserte studier. Kronologisk dekker avhandlingen tidsrommet fra 1830-årene til 2010. Migrasjon er et vidt begrep som i forskningssammenheng, åpner for mange tilnærminger. Migrasjonsmønstre varierer i tid og rom. Noen er kortlivede, andre kan bestå i mange år – de eldste i århundrer. Å dokumentere politiske, økonomiske og samfunnsmessige endringer som kan bidra til å forklare hvorfor migrasjonsmønstre oppstår, er et mål for avhandlingen. Virkningene på den demografiske utviklingen i alminnelighet og migrasjonen i særdeleshet som følge av næringsmessige og økonomiske svingninger, er vektlagt tyngst. Et anliggende for avhandlingen er å drøfte endringer i samfunnet som førte til migrasjon. Migrasjonsmønstrene som presenteres, kan plasseres i følgende tre kategorier: internflytting, utvandring og innvandring. I Kappen er det tegnet opp et historisk bakteppe med bred pensel for den aktuelle kronologiske perioden. Allmenne og overgripende metodiske tema blir drøftet i et eget delkapittel. I Kappen gis det generelle kommentarer til de viktigste kildene og om bakgrunnen for at de, i sin tid, ble skapt. Mer spesifikke metodiske spørsmål blir tatt opp i de enkelte studiene. I Kappens kapittel 2 er avhandlingen plassert i en teoretisk og historiografisk kontekst. Her blir det slått fast at migrasjon er en like stor del av det som angår mennesker som fødsel, forplantning, sjukdom og død. Homo sapiens spredte seg over jorden som «Homo migrans». Teorikapittelet er disponert i følgende tre deler: ‘migrasjonslover’, typologi og modeller. I underkapittelet om ‘migrasjonslover’ blir Ravensteins Law’s of migration fra 1885, vektlagt, mens etappe og kjedemigrasjon får mest plass i underkapittelet om ‘typologi’. Et lengre underkapittel om ‘modeller’ tar utgangspunkt i Everett S. Lees artikkel, Theories of Migration, publisert i 1966. Lee hevder at i et teoretisk perspektiv kan hjemme- eller ute-faktorene klassifiseres som positive, negative eller nøytrale. En fruktbar teoretisk tilnærming i forsøket på å beskrive og forstå migrasjon som fenomen, synes å være en deling mellom et system- eller strukturnivå og et individ- eller aktørnivå. Sannsynligvis vil en alltid nå lengst i forklarings- og analysebestrebelsene hvis grunnlaget kan være en kombinasjon av disse to perspektivene. Utgangspunktet for dette arbeidet er at migrasjon alltid inngår som en del av en samfunnskontekst på et system-