KOMMUNEPLANENS AREALDEL DELPLAN GAULA PLANBESKRIVELSE OG RETNINGSLINJER PLANBESKRIVELSE 1 Arealdelen til kommuneplanen Kommuneplanens arealdel er en plan for forvaltning av arealer og andre naturressurser i kommunen. Den skal omfatte alt areal, både land- og vannareal. Kommunedelplan Gaula består av plankart, planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer: • Plankartet viser den arealbruken som planen fastlegger og som sammen med bestemmelser fastlegger den juridisk bindende arealbruken. • Planbeskrivelsen forteller om mål og kriterier som ligger til grunn for arealdisponeringen i plankartet med bestemmelser. • Retningslinjene gir utfyllende veiledning om planens faglige intensjoner og dens rettslige forhold, hvordan plan med bestemmelser kan påregnes praktisert. Samtidig gir kommunestyret gjennom retningslinjene sine føringer og instruksjoner, til politiske utvalg og administrasjon om hvordan gjennomføring av planen skal følges opp. 1.1 Planstatus Kommuneplan Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 16.11.93 med unntak av Kvål og Fremo. Kommunedelplan for Fremo ble vedtatt 15.12.94. Revisjon av kommuneplanen har startet og kommuneplanens arealdel Nedre Melhus ble vedtatt 19.11.02. Kommunedelplan Kvål er en del av denne revisjonsprosessen og ble vedtatt 31.10.06. 1.2 Grunnlag for planforslaget Som følge av revisjonsarbeidet, ble det tidlig klart at Gaulavassdraget er et sentralt element i forvaltning av kommunens arealer. Gaulavassdraget er underlagt Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR-VV) gitt ved kongelig resolusjon av 10.11.94. Med bakgrunn i dette har Melhus kommune vedtatt Forvaltningsplan for Gaula den 10.05.05. Kommunedelplan for Gaula bygger på denne forvaltningsplanen. 1 1.3 Planprosessen Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Trønderbladet og Adresseavisen den 02 juni 2005. I forbindelse med arbeidet med Forvaltningsplanen for Gaula er det gjennomført en fullstendig planprosess. Dette går fram av denne planens planbeskrivelse. Kort oppsummert ble følgende gjennomført i perioden: • Nedsettelse av arbeidsgruppe bestående av ledere for grunneiere/elveeierlagene, samt Gaula fiskeforvaltning. • Folkemøter sentralt i kommunen og i hvert elveeierlag. • Gjennomføring av spørreundersøkelse til 270 berørte grunneiere. • Befaring langs hoved- og sidevassdragene, med deltagelse fra kjentfolk. • Møter avholdt med Statlige etater Nabokommuner og Fylkeskommune Noen frivillige lag og organisasjoner Skoler / barnehager Interne møter med fagavdelinger Formannskapet har vært styringsgruppe og har hatt saken til behandling i fire møter. Kommunestyret vedtok Forvaltningsplanen den 10.05.05. Høsten 2006 ble arbeidsgruppa, so var delaktig i forarbeidet igjen aktivisert. Denne gruppa består av lederne for elveeierlagene (Horg og Nedre Gaua), samt leder for Kontaktutvalget for skog. Gaula fiskeforvaltning har også vært representert. Det er avholdt to møter fram til 1-gangs behandling. I tillegg er det avholdt et orienterinsmøte med regionale myndigheter, hvor Fylkesmannens landbruksavdeling, Bergvesenet, Trondheimregionens friluftsråd, NVE og Statens vegvesen var representert. 1.4 Forhold til andre planer Arealdelen har i utgangspunktet overordnet og grovmasket karakter, og er en oversiktsplan for hele eller deler av kommunen. Regulerinsplaner er detaljplaner for mindre områder. Hovedregelen er at sist vedtatt arealplan gjelder. De planer som fortsatt skal gjelde er spesielt nevnt i planbestemmelsene. 1.5 Framstilling Arealdelens plankart er framstilt i digital form utført i SOSI-standard versjon 3.4 i samsvar med Miljøverndepartementets veileder T-1382 med noen lokale tilpasninger. Plankartet er presentert i målestokk 1:10 000, fordelt på 4 papirkart i A1-format. 2 Planforslaget 2.1 Utgangspunkt for planforslaget Planlegging etter plan- og bygningsloven skal gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt sikre estetiske hensyn. Planen er, som nevnt under pkt 1.2 foran en oppfølging av Forvaltningsplan for Gaula. I denne planen er det gitt en utførlig beskrivelse av Gauladalens utvikling fra historisk tid, naturgrunnlaget, betydning av jordbruket og det biologiske mangfoldet. Forvaltningsplanen 2 sier videre noe om ferdsel og friluftsliv. Videre er alle verna områder i vassdraget beskrevet, samt er det gitt en beskrivelser av vannkvalitet og forurensning. Dessuten beskrives ulike tekniske inngrep i vassdraget, som feks forbygninger / flomsikring, vegbygging, jernbane og bruer, masseuttak og hvilke deler av vassdraget er utbygd. 2.2 Planprinsipper Rikspolitiske retningslinjer gir anledning til å dele inn vassdraget i strekninger, for så å gi disse en klassifisering. Foreliggende planforslaget er i likhet med Forvaltningsplanen delt inn til sammen 34 strekninger slik: • Gaula er delt inn i 15 strekninger, med 1e strekning i Gaulosen, og siste strekning fram til kommunegrense til Midtre Gauldal. • Sidevassdragene er delt inn i ytterligere 19 strekninger. Disse strekninger ligger innenfor kommunedelplan LNF. Inndelingen, som er nummerert forløpende, kommer fram på bakgrunn av en grov vurdering av vassdragets status med hensyn til tiltak, næringsbehov, bosettingsmønster og natur- og friluftsfaglige verdier. Hver strekning er tildelt en klasse 1, 2 eller 3. Ved å plassere de enkelte strekninger i ulike klasser, er det lagt premisser for hvilke titlak som kan tillates. Klasse 1 brukes ved tettsteder, klasse 2 i landbruksområder og delvis utbygde områder, mens klasse 3 er brukt i områder hvor natur og stillhet bør ivaretas. For hver klasse gjelder retningslinjer. Disse er utarbeidet i forvaltningsplanen og er førende for forvaltningen i Kommunedelplan Gaula. 2.3 Ny E6, Jernbanen og trafikksikkerhet Høsten 2006 startet arbeidet med å lage et planprogram for ny stamveg, E6, fra Skjerdingstad til Støren. Arbeidet med planprogrammet ledes av en arbeidsgruppe der Statens vegvesen, Region Midt, er sekretariat. Melhus kommune ved det faste utvalg for plansaker er planmyndighet og vil som sådan godkjenne planprogrammet. Planarbeidet må vise konsekvensene for natur, miljø og samfunn for de forskjellige vegalternativene. Denne prosessen vil belyse virkningene på naturressursene, spesielt forholdet til Gaula og landbruket, og tilpasningen til det lokale vegnettet og tettstedene. Resultatet vil bli en kommunedelplan som skal vedtas av Melhus kommune. Siden arbeidet med planprogrammet for en kommet så vidt langt vil en ikke vise mulige traseer for ny E6 i denne kommunedelplanen. Adkomst til Gaula blir flere steder i dalføret hindret på grunn av jernbanens beliggenhet. Mange grunneiere har fra tidligere tider fått etablert en planovergang, gjerne i forbindelse med jordbruksarealer, som ligger inneklemt mellom jernbanen og Gaula. Disse overgangene har til alle tider blitt benyttet til annet ferdsel, blant annet behovet for adkomst til fiskevaldenen. Dette har ført til en trafikkutvikling, som en ikke har godt nok kontroll over. Ved å samordne flere steder langs Gaula til såkalt annet byggeområder, dvs områder for hytter og/ eller camping, vil en bedre trafikkensituasjon. 3 2.4 Grunnforhold, forbygninger og flomsikring Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven har kommunen ansvar for å sikre en forsvarlig bruk av arealer, og skal ta hensyn til arealenes skikkethet ved utarbeiding av arealplaner, jfr. rundskriv T 5/97, Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Norges Geotekniske Institutt, NGI, har på oppdrag fra Norges Vassdrags og Energidirektorat, NVE, laget en oversikt over eksisterende kunnskap om kvikkleireforekomster i Melhus. Forekomstene er vurdert ut fra faregrad, konsekvenser av et ras, og risiko. Flere av disse områdene ligger enten inntil eller i Gaulavassdraget. Dette gjelder områdene på Kvål, Ler og Lundamo, men også noen områder på Hovin. Melhus kommune har tidligere hatt betydelige kostnader til sikring og istandsetting etter ras og utglidninger i byggeområder, og har med utgangspunkt i nevnte rundskriv og kvikkleirekartleggingen, lagt vekt på å unngå områder der det må antas å være betydelig risiko for tilsvarende problemer. Det er derfor foretatt detaljerte punktanalyser tidligere blant annet i forbindelse med omlegging av E6. Planlegging og utbygging i områder med de to høgste risikoklassene for kvikkleireras, utløser automatisk krav om geotekniske undersøkelser med vurdering av sikringstiltak, før tillatelse til utbyggingstiltak kan bli gitt. Det er satt i gang et relativt omfattende program for sikring av de mest utsatte områdene, og som skal avklare behovet for sikring og/eller supplerende undersøkelser. NVE har også utarbeidet flomsonekart for Melhus. Der er områder som kan bli satt under vann ved alvorlige flom kartfestet. Omfanget av en alvorlig flom beregnes etter hvor ofte det er sannsynlig at flommen oppstår, fra hvert 10-år til hvert 500-år. NVE vil sette krav om at ny bebyggelse ikke skal skje på areal som kan utsettes for 200-års flommen. Som en naturlig konsekvens av dette, er det i planforslaget vist i plankartet hvor de eksisterende sikringstiltakene / forbygningene er. 2.5 Grusressurser I regional sammenheng har Melhus kommune de største grusressursene med et totalvolum av grus på 170 mill m 3. Av dette er imidlertid bare vel halvparten utnyttbart. NGUs database viser til de største og viktigste grusforekomstene i kommunen. Mye av ressursene ligger i dalbunnen, i det elvenære landskapet. Melhus kommune er ikke bare en stor grusleverandør. Kvaliteten på ressursene er jevnt over veldig god. Særlig er grusen som ligger i og nært elva av svært god kvalitet. I tillegg kommer at kommunens