Foto: Schrøder/Per Kr. Rognes samling Når vi som vokste opp på 1960- og 70-tallet fi kk oss en bytur, var det alltid en spenning med hvilken ferge som lå i Vanvikan. Var det MF Holger Stjern kunne vi kapre passasjersetet midt på foran og få sitte og se hvordan «by´n» kom nærmere og nærmere. Var været dårlig slo sjøsprøyten inn over framdekket. I kiosken var det alltid noe spennende å få kjøpt, og det var tid til å gå på do. Når vi passerte oljetankene i Trolla var det bare å gjøre seg klar for landgang på Skansen, kjenne eimen fra kornsiloene, og starte på turen innover Kongens- gata. Entusiaster har nå kjøpt ferga, som har gått på de fi nske innsjøer i snart 40 år. Etter en lang, men vellykket tur via Russland, Østersjøen, Skagerak og Nor- skekysten, er ferja tilbake i Trøndelag. Nå kan du snart oppleve turer på fjorden med Holger Stjern igjen. Leder’n For dessverre er det slik at mykje av det Vi treng ei god region- som blir publisert, serverer feilaktig his- torie. Dei som skriv, veit for lite, og dei historie for Fosen har eit for dårleg historisk rammeverk å halde seg til. Vi treng ei regionhistorie som behand- I mitt område, Frøya, går ein naturleg lar samfunnshistoria på ein skikkeleg nok til Frøyaboka av Maurits Fugelsøy (3 måte. Det meste av det som finst av byg- bind, 1955–1972). Men det er ei bygdebok debøker, er gards- og slektshistorie. Ge- som ikkje held mål på noko vis. Mykje av nerell bygdehistorie er det lite av i byg- det som står der er rett, naturlegvis, men debøkene, og det som finst, held for det bøkene er fulle av feil, misforståingar og meste ikkje mål. fantasiar. Med regionhistoria rydder vi rom for sam- Mykje historisk venstrehandsarbeid blir funnshistoria. Lokal samfunnshis-torie òg gitt ut, også av folk som ein skulle skrives best på regionalt nivå. Overblikk vente meire av. Det finst også ein eigen over dei uike kommunane, og saman- sjanger som vi kan kalle journalistisk likning mellom dei, gjer at ein oppdagar pludrehistorie. Eit eksempel på begge de- nye samanhengar og får djupare innsyn i lar – to fluger i éin smekk – fekk eg da lokalhistoria. Det har vi til fulle erfart un- eg stod med boka Over stokk og stein – der arbeidet med Fosens historie 2. Veier på Hitra og Frøya i gammel og ny Som tidlegare sagt er det ei rekke viktige tid (2015). Her var eg sikker på å finne emne som ikkje let seg behandle skikke- kvar den første vegen over Hitra gjekk, leg med kommunal avgrensning. Fogderi- frå Hamna til Hopsjøen. Men nei. Ingen et var den viktigaste lokale administra- beskrivelse, ikkje eit kart. Kanskje dei tive eininga i den tida vi behandlar, og ikkje hadde fått med seg den første vegen den beste historia får vi om vi opererer over Frøya heller, frå Hallaren til Nords- innafor denne eininga, Fosen fogderi. kaget? Nei da, ikkje den heller. Vi treng ei god regionhistorie for å laga Slik skal ikkje Fosens historie vera. Ikkje eit historisk rammeverk og sette ting venstrehandsarbeid, ikkje pludrehistorie. på plass. Dermed håpar vi å kunne løfte Vi tilstrebar solid, påliteleg regionhistorie nivået på det lokalhistoriske arbeidet som skal vera både til å få kunnskap og rundt omkring i kommunane, og kanskje forstand av. også betre kvaliteten på det som blir pub- Johan G Foss lisert. 2 Referat årsmøtet 2020 på Bessaker Årsmøtet 2020 ble holdt i Vik/Bessaker Vedtak: Regnskap og revisorrapport ble Grendahus i tidligere Roan kommune, godkjent ved akklamasjon. lørdag 12. september 2020. 41 medlemmer møtte til årsmøtet. 5. Arbeidsplan 2020/2021 Styrets forslagtilarbeidsprogram var Johan G Foss ønsket velkommen til 1. Gi ut Årbok for Fosen 2020. årsmøte. 2. To nummer av Nytt om Gammelt. Helge Bueng ønsket velkommen til Roan 3. Fosens historie bind 2: Arbeidet og Bessaker. videreføres. Utgivelse i 2021. 1. Godkjenning av innkalling 4. Vedlikeholde nettsida og facebook- sida. Innkalling var gjort gjennom Nytt om Gammelt 94 og 95 og via lagets nettsider 5. Folkekunstprosjektet videreføres. og facebook-side. 6. Medlemsverving. 7. Markedsføring med stand Vedtak: Innkalling enstemmig godkjent. Alle markeder er avlyst på grunn av 2. Valg av møteleder og referent korona-epedemien. Som møteleder ble valgt Eilert Bjørkvik 8. Vandringer. Ingen i 2020 på grunn av Som referent ble valgt Helge Bueng korona-epedemien. Flere tok til orde for at sagn og eventyr i 3. årsmelding 2019/2020 Fosen bør med i arbeidsplana. Møteleder leste årsmeldingen. Vedtak: Arbeidsplana vedtas med føl- Digitalisering av årsbøker ble tatt opp. gende tillegg: Møteleder orienterte om arbeidet med 9. Arbeidet med innsamling iaveventyr digitaliseringa. og sagn tas opp igjen, Det prøves et sam- Johan G Foss orientrte om stikkordregis- arbeid med lokale historielag. teret, som skal gjøre detmulig å søke etter temaord i årboksmlinga. Thore Melhuus 6.Budsjett for 2020 spurte om status for honorar til forfattere Budsjett for 2020 sette sopp med en i Fosens historie 2. Møteleder opplyste at inntekt på kr 497 300.,ogen utgift på kr utgiftene er i henhold til budsjett. 486 500, og med et driftsresultat på kr Vedtak: Årsmeldinga ble godkjent ved ak- 10 800. klamasjon. Vedtak: Enstemmig vedtatt 4.Regnskap for 2019 7. Fastsetting av medlemskontin- Eilert Bjørkvik refererte regnskapet og gent for 2021 orienterte om enkeltposter. Styret foreslår ingen endringer i medle- Samlet driftsinntekter kroner 469 396 mskontngent for 2021, som innebærer at Driftskostnadene var 443 117 kroner kontingenten blir kr 300. Driftsresultat kroner 26 278. Revisorrapport ble lest. Vedtak: Styret forslag enstemmig ved- tatt. 3 8. Innkomne saker D. Revisor og vararevisor for 2 år DetStorversdagen var ikke meldt inn noen estra saker • Revisor. Per Husby, Rissa til årsmøtet. • Vararevisor: Sturla Leth-Olsen, Bjugn Begge enstemmig valgt 9. Valg A. Valg av leder for 2 år E. Et medlem til valgkomitéen for 3 år: • Johan G Foss, Frøya enstemmig valgt • Hilde Murvold Borgfjord, Stadsbygd B. 2 styremedlemmer for 2 år: ble enstemmig valgt. • John Ola Selbekk, Lensvik 10. Avslutning • Bente Heggvik, Hitra/Trondheim Johan G Foss takket Rigmor Aastum og Begge enstemmig valgt Kristin Svendsen, som begge hadde tak- C. 3 varamedlemmer for 1 år ket nei til gjenvalg, for godt arbeid som • Eilert Bjørkvik, Rissa styremedlemmer. • Johan Mjønes, Snillfjord Et vellykket årsmøte ble avsluttet 13:33. • Ernst R Øyangen, Trondheim Alle enstemmig valgt Foto fra årsmøtet: • Fridtjof Simonsen •Helge Bueng Tross korona-epidemi ble det godt oppmøte på årsmøtet i Bessaker 12. september.• Vik-Bes- saker la forholdene godt tilrette for et årsmøte i grendahuset godt tilpasset gjeldene regler i forbindelse med korona-epedemien. Robu-kroa sørget for god servering med nydelig mat under hele arrangementet. Bildet er fra årsmøteforhandlingene. Foto: Fridtjof Simonsen 4 Glimt fra årsmøtet på Bessaker Styrebordet med Helge, Eilert, John G og Bernt Jørgen•. •Revisorene Per og Sturla. Foto fra årsmøtet: • Fridtjof Simonsen •Helge Bueng Robu-kroa sørget for god servering til møtedeltakerne.• Etter årsmøtet var det tur opp til vindparken på Bessaker- fjellet. Thore Erling Pettersen fortalte om prosessen rundt vindparken og sine erfaringer som grunneier og nabo. «Dæm• e stor ja....» •• 5 Bli kjent med gamle Fosen Utdrag av introduksjonen til Fosens historie bind 2 - 1700 - 1860 Verket Fosens his- torie handler om det gamle Fosen, Fosen fogderi. Dette fogderiet var et av de fi re «sjølena» i Midt-Norge – Roms- dal, Nordmøre, Fosen og Namdal. Som navnet sier, var dette sjøvendte landskaper. Fosen var det mest sjøvendte. Fogderi var på denne tida den viktigste lo- med fi skevær, som Skjervøyan, Kalværet og kale administrative enheten, betjent av en Skokkeløya i Osen, Allmenningen/Vedøya og fogd og en sorenskriver, begge kongelige Måøya i Roan, og Hosnaøyan i Stokksund. embetsmenn. Fogden hadde politi- og på- Fosen hadde dessuten mange gode silde- talemyndighet, hadde ansvar for skatte- fjorder. Bjugnfjorden og Stjørnfjorden oppkrevinga og var leder av bygdetinget. hadde nasjonalt ry som sildefjorder. Sorenskriveren var sekretær for bygdeting- Laksefi sket var også av stor betydning i et, han var dommer i bygdetingsretten og deler av Fosen. Det var ikke mange store hadde ellers mellom anna ansvar for ting- lakselver i Fosen, men fosningene høsta av lysing og føring av pantebøker. den laksen som gikk inn Trondheimsfjorden. På det kirkelige området utgjorde Fosen Gode laksvorper kasta rikdom av seg, og et prosti, som ble betjent av en prost. Dette plassene var ettertrakta. var en stilling som ble tillagt en av de seks Elver og dalfører. Fosen var rik på øyer sokneprestene i prostiet. og fjorder, men fattig på større elver og Militært var Fosen ikke noen enhet. Noen dalfører. De største dalførene er Skaudalen ytre bygder (Hitra og Ørland prestegjeld i Rissa (3 mil), Stordalen i Åfjorden (2 mil), først og fremst), leverte folk til sjøforsvaret, Steinsdalen i Osen (1,5 mil) og Hofstaddalen de andre bygdene leverte soldater til hæren. i Roan (1 mil). Rike fi skeområder. Øyrikene på strandfl ata Alle var fi skere og alle var jordbrukere. var nakne og karrige med tanke på jordbruk, De fl este fi ska sin egen matfi sk, på Sula så men med gode muligheter for fi skeri, både vel som på Stadsbygda. Men alle som hadde innakjærs og utaskjærs. Her lå store, gamle noen mulighet for det, dreiv også jordbruk, fi skevær: Kvennværet, Titran, Kya, Sula, Mau- med husdyr og helst også åker. Matforsyn- sund, Froan og Halten. inga fra jorda var viktig. Lengst nord i Fosen var det også et stort Jordbrukslandet. Folk ville gjerne bo ved fi skeridistriktet: Bjørnør med mange øyer sjøen og ha én fot i sjøen og én på land, 6 men i Fosen stuper landet mange steder • Ørland prestegjeld omfatta Ørlandet, rett i sjøen og gir ikke plass til bosetting.