Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Mapping and evaluation of important areas for biological diversity in Våler municipality, Hedmark Anders Breili MASTEROPPGAVE 30 2006STP. INSTITUTT FOR UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NATURFORVALTNING Norsk tittel: Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Engelsk tittel: Mapping and evaluation of important areas for biological diversity in Våler municipality, Hedmark Forfatter: Anders Breili Oppdragsgiver: Våler kommune Sidetall: 317 s. + vedlegg Dato: 07.05.2006 Utdrag: Naturtypekartlegging etter DN-håndbok 11 har blitt utført i Våler kommune. I alt 129 lokaliteter har blitt stedfestet, beskrevet og verdsatt. Lokalitetene fordeler seg på 32 med verdien A (Svært viktig), 42 med verdien B (Viktig) og 55 med verdien C (Lokalt viktig). Seks hovednaturtyper er representert blant de kartlagte lokalitetene. Abstract: In Våler municipality in Hedmark important areas for biodiversity have been mapped according to the methodology given by the Directory of Nature Management (Direktoratet for Naturforvaltning). 129 localities were mapped, described and evaluated. The localities are distributed as follows: 32 localities with the value A (Very important), 42 localities with the value B (Important) and 55 localities with the value C (Locally important). Six of the main categories from the handbook are represented among the 129 localities. Emneord: Naturtypekartlegging Verdisetting Naturtyper DN-håndbok 11 Biologisk mangfold Rødlistearter Institusjon: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap 1 Forord Denne naturtypekartleggingen i Våler kommune i Hedmark er utført som min mastergradsoppgave i økologi ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Det har de siste årene blitt ferdigstilt naturtypekartlegginger i mange av landets kommuner, mens noen kommuner fortsatt gjenstår. Dette dannet grunnlaget for at jeg fikk muligheten til å gjøre min mastergradsoppgave i Våler kommune. I Våler kommune har i første rekke Lars Johnsen og Ingunn Brøndbo Moss ved Landbrukskontoret vært kontaktpersoner. Takk til Sigmund Hågvar for veiledning på oppgaven, og alle ved Våler Landbrukskontor for tilrettelegging til feltarbeidet sommeren 2005. Anders Breili 2 Sammendrag Bakgrunn Utgangspunkt for kartlegging og verdisetting av naturtyper i kommunene er Stortingsmelding 58 (1996-1997) ” Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling” hvor det fastslås at kommunene har en sentral rolle mhp. å bevare biologisk mangfold, og at hensynet til biologisk mangfold må innarbeides i arealplanleggingen. Målet med en naturtypekartlegging er derfor å bedre grunnlaget for langsiktig arealdisponering i kommunene. Metode Kartlegging og verdisetting av naturtyper skal følge en fastsatt metode utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning og beskrevet i DN-håndbok 13 ” Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold”. DN-håndboka beskriver 7 hovednaturtyper, som kan deles inn i 56 naturtyper eller utforminger. Lokaliteter som kan karakteriseres etter DN-håndbokas metodikk skal stedfestes, beskrives og verdisettes. Verdisettingen innebærer at lokalitetene gis verdi A (Svært viktig), B (Viktig) eller C (Lokalt viktig), basert på kriterier gitt gjennom DN-håndboka. Kartleggingen i Våler har blitt basert på eksisterende litteratur omkring ulike områder og naturtyper, i kombinasjon med feltarbeid for å kontrollere og avgrense beskrevne lokaliteter/områder. I tillegg har en rekke tidligere ikke beskrevne lokaliteter blitt registrert gjennom feltarbeid sommeren 2005. Naturgrunnlaget Våler kommune ligger sørøst i Hedmark fylke og har et areal på ca 700 km2. Kommunesenter er Våler. Kommunen er preget av et bølgende ås- og skoglandskap, hvor høyder varierer mellom ca 150 moh. til 750 moh. Deler av kommunen utgjør nordlige deler av Finnskogen, med innslag av grender og noe spredt bosetning. Gjennom kommunen renner Glåma, og størstedelen av bosettingen i kommunen finnes i jordbruksområdene i lavlandet på hver side av Glåma. Våler er en typisk skogbrukskommune med lange tradisjoner, noe som gjenspeiles i mange tidligere fløtingsvassdrag og et omfattende utbygd skogsbilvegnett. Klima er preget av beliggenheten i innlandet, med relativt kalde vintrer og varme somrer. Årsnedbøren er relativt lav. Naturtyper 129 lokaliteter er stedfestet, beskrevet og verdisatt i Våler kommune. Lokalitetene fordeler seg på 6 ulike hovednaturtypene som følger: ”Myr” (21), ”Berg og rasmarker” (3), ”Kulturlandskap” (35), ”Ferskvann/våtmark” (32), ”Skog” (35) og ”Andre viktige forekomster” (3). Kategoriene ”Fjell” og ”Havstrand – kyst” er utelukket for Våler kommune. 26 utforminger er representert blant hovednaturtypene. Verdisettingen gir 29 lokaliteter med verdien A (Svært viktig), 44 med verdien B (Viktig) og 56 med verdien C (Lokalt viktig). Myr: Kategorien omfatter intakt lavlandsmyr, intakt høymyr, rikmyr og kildebekk. En stor del av lavlandsmyrene i Våler er preget av grøfting, og kravet om fullstendig intakthet må fravikes for at myr i skulle kunne bli verdisatt i Våler (11 lokaliteter). Den direkte truete (E) hortulan har tilhold må mange lavlandsmyrer i kommunen, noe som bidrar til at mange lavlandsmyrer er gitt høy verdi. Intakt høymyr er karakteristisk både for lavland og skoglandskapet. Kategorien er benyttet om myrer som ikke ligger i de jordbrukspregede områdene i lavlandet (5 lokaliteter). Rikmyr finnes spredt i kommunen (4 lokaliteter), tross en generelt fattig berggrunn. Gabbro og hyperitt er bergarter som stedvis forekommer som mindre innslag, og disse kan gi innslag av rikere 3 vegetasjon. Kilde- og kildebekk er sparsomt representert (1 lokalitet) og vurderes som dårlig kartlagt i kommunen. Berg og rasmark: I denne kategorien er ”Sørberg” eneste aktuelle utforming. Sørberg er karakterisert ved sørlig eksposisjon og innslag av blant annet noe varmekjære planter. Tre lokaliteter med sørberg er kartlagt i kommunen, og Vålers slake topografi gir ikke grunnlag for at denne naturtypen skal være utbredt i stort omfang. Kulturlandskap: Kulturlandskap i naturtypekartlegging dreier seg i første rekke om gjenværende innslag av det tradisjonelle kulturlandskapet, dvs. utforminger som er kommet til ved beiting, slått og fravær av moderne gjødslingsmidler. Gravberget på Finnskogen har innslag av en del slåttenger som fortsatt hevdes aktivt (6 lokaliteter). ”Artsrike vegkanter” er sparsomt representert i kommunen og bare en lokalitet i Gravberget ble funnet. ”Naturbeitemark” er ugjødslet beitemark og er i sterk tilbakegang i kommunen og et fåtall spredte lokaliteter som fortsatt hevdes finnes (4 lokaliteter). ”Hagemark” forekommer i form av ”bjørkehager” i kommunen, men også denne typen er sjelden (2 lokaliteter). ”Skogsbeiter” forekommer sparsomt i kommunen og bare en lokalitet ble vurdert. ”Fuktenger” har sparsomme innslag langs Glåma, men disse er preget av opphørt hevd. En lokalitet som fortsatt beites ble lokalisert. ”Småbiotoper” bidrar med forholdsvis mange lokaliteter til naturtypekartleggingen (16 lokaliteter). Dette er i første rekke kulturmark omkring nedlagte sætrer og fraflyttede bruk, men også steingarder er representert. Våler har innslag av torvdriftsmyr, og disse lokalitetene har betydning for hortulan, og kan derfor karakteriseres som ”erstatningsbiotoper” (3 lokaliteter). ”Skrotemark” er representert i form av en lokalitet, hvor forekomsten av lokalt sjeldne skrotemarksplanter er aktuell. Ferskvann/våtmark: Denne kategorien omfatter miljøer i nær tilknytning til vann, slik som ”mudderbanker”, ”flomdammer”, ”viktige bekkedrag”, ”kulturlandskapssjøer”, ”dammer” og ”naturlig fisketomme innsjøer og tjern”. ”Mudderbanker” er representert ved 1 lokalitet langs Glåma, men forekommer trolig som innslag i tilknytning til sumpskog langs Glåma. ”Flomdammer” har sparsom forekomst langs Glåma, og bare 3 lokaliteter ble lokalisert. ”Viktige bekkedrag” er bekkedrag i kulturlandskapet (4 lokaliteter). Flere bekkedrag i Våler er preget av kanalisering og inngrep, men mer intakte utforminger finnes. Rike kulturlandskapssjøer i Våler er av fattigere utforming, men mottar noe avrenning fra jordbruksaktivitet (3 lokaliteter). Dammer omfatter mindre vannforekomster i kulturlandskapet (12 lokaliteter), og er ofte omgitt av annen kulturmark. Liten salamander forekommer i enkelte dammer og bidrar stedvis til at disse dammene er viktige innslag i jordbrukslandskapet i Våler. ”Naturlig fisketomme innsjøer og tjern” er dammer og tjern i skoglandskapet hvor det blant annet er påvist forekomst av amfibier. Fraværet av fisk er ikke dokumentert, men anses sannsynlig i mange av disse vannforekomstene. Kategorien Ferskvann/våtmark kan suppleres med en egen kartlegging etter DN-håndbok 15 – Ferskvannskartlegging. Skog: Skog utgjør store arealer av Våler kommune, og omfatter utforminger som ”gråor- heggeskog”, ”rikere sumpskog”, ”gammel lauvskog”, ”urskog/gammelskog” og ”bekkekløfter”. ”Gråor-heggeskog” er ufullstendig representert i naturtypekartleggingen (1 lokalitet), og opptrer som spredte bestand langs skogsvassdragene, og er vanskelige å avgrense. Rikere sumpskog finnes fortrinnsvis langs Glåma (14 lokaliteter), og har innslag av karakteristiske flommarksplanter og enkelte varmekjære planter. ”Gammel lauvskog” finnes spredt i skoglandskapet (2 lokaliteter), og naturtypekartleggingen i Våler har i første rekke fokusert på ospeholt. Kategorien er noe dekket av andre kategorier under skog. ”Urskog/gammelskog” omfatter ikke ekte urskog, men i stedet forekomster av naturskog, dvs. skogsområder