Foreningen Brukskunst 1930-1946 Folkeopplysning og agitasjon for god smak og moderne stil Marianne Hylbak Hovedfagsoppgave for graden cand. philol. i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo Våren 2007 FORORD Min mormor og morfar giftet seg i 1933. Som unge Oslo-borgere i etableringsfasen var de midt i den målgruppen Foreningen Brukskunst ønsket å nå fram til. Mimmi (mormor) dekket kaffebord med servise tegnet av Nora Gulbrandsen, hadde ”penglass” med sort stett, fajanse i sort glasur med gulldekor og duker og servietter med geometriske mønstre. Mange av tingene mine besteforeldrene hadde, kjenner jeg igjen på fotografier fra Foreningen Brukskunsts utstillinger på 1930-tallet. Jeg vet ikke om Mimmi og morfar noen gang tok turen fra Bislet hvor de bodde, til Kunstnernes Hus for å se på det tidsriktige og moderne innen borddekning, tekstiler og møbler. Jeg vet ikke engang om de kjente til Foreningen Brukskunst. Om de var bevisste på ”riktig smak” eller det å ha et moderne hjem, får jeg nok aldri vite. Mon tro om de tenkte moderne stil og ”riktig smak” da de etablerte seg, eller om deres hjem i større grad var et resultat av personlig smak, tilgjengelighet og pris. Når jeg tenker på deres stue og soveværelse, forbinder jeg det i hvert fall ikke med funksjonalisme. Til det var hjemmet deres for blandet av ”ny-stiler”, nips og blondegardiner, som ikke ville passert Foreningen Brukskunsts smakssensur. Jeg skulle så gjerne spurt dem om de kjente til brukskunstbevegelsens kamp og agitasjon for den nye tids stil, og om valget av kaffeservise og vinglassene med sort stett, som jeg nå er så heldig å kunne bruke, var et resultat av Foreningen Brukskunsts arbeid. Hadde jeg ikke valgt temaet Foreningen Brukskunst til min hovedfagsoppgave, så hadde jeg vel heller aldri lurt på dette. Derfor er det tilfredsstillende å ha tanker rundt det, nettopp som et resultat av arbeidet med denne hovedoppgaven. Takk til min veileder professor Ingeborg Glambek, Ellen Margrethe Skilnand, Kjartan Prøven Hauglid, Ellen og Trond Øivind Hylbak og Marius Røksund. Marianne Hylbak Oslo, 30. november 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING.......................................................................................................................... 5 PROBLEMSTILLING OG MÅLSETTING........................................................................................ 6 AVGRENSNINGER .................................................................................................................... 7 KILDER OG METODE ................................................................................................................ 9 OPPGAVENS KAPITLER........................................................................................................... 10 1: FORENINGEN BRUKSKUNST FØR 1930 ................................................................... 13 1930 – FORANDRINGENES TID................................................................................................ 17 2: IDEOLOGENE .................................................................................................................. 19 JAKOB PRYTZ. BRUKSKUNST – SHKS................................................................................... 21 THOR B. KIELLAND. KAMPEN MOT DRAGEN, ”KRUSIDULLENE OG TØISET”........................... 25 KNUT GREVE. KAMPEN MOT SMAKSBESUDLINGEN ............................................................... 31 3: BRUKSKUNST – PRYDKUNST ..................................................................................... 37 I HÅNDVERKETS OG TRADISJONENS TJENESTE ....................................................................... 37 PRYDKUNST – FØRSTE TIDSSKRIFT FOR FORMGIVNING .......................................................... 39 UTSTILLINGENE I KUNSTNERNES HUS OG KUNSTNERFORBUNDET ........................................ 41 PRYDKUNST + BRUKSKUNST = SANT? ................................................................................... 42 SAMMEN FOR DEN VAKRE FORM............................................................................................ 49 4: NORSK BRUKSKUNSTNERLAG.................................................................................. 51 OPPRETTELSEN AV BRUKSKUNSTNERLAGET ......................................................................... 51 BRUKSKUNSTNERLAGETS FAGGRUPPER ................................................................................ 54 EN AKTIV OG VIKTIG FAGGRUPPE .......................................................................................... 57 PRODUKTFORMGIVNING ........................................................................................................ 62 KONKURRANSEVIRKSOMHET................................................................................................. 63 BRUKSKUNSTNERLAGET OPPHØRER ...................................................................................... 65 5: UTSTILLINGER ............................................................................................................... 67 UTSTILLINGSPRINSIPPER ....................................................................................................... 68 PERIODISKE UTSTILLINGER.................................................................................................... 74 PROTOTYPER OG SKISSER ...................................................................................................... 80 FOKUS PÅ MØBLER ................................................................................................................ 81 UTVIDELSE AV UTSTILLINGEN: ”CHOKOLADESTUE” ............................................................. 84 VANDREUTSTILLINGER.......................................................................................................... 85 FORENINGEN BRUKSKUNST I UTLANDET ............................................................................... 87 6: KRIGEN, GJENREISNINGEN OG DET NYE LANDSFORBUNDET...................... 91 UTSTILLINGENE UNDER KRIGEN ............................................................................................ 93 NEMDA FOR NORSK HUSBONAD............................................................................................. 94 PROBLEMER MED Å FORTSETTE ............................................................................................. 96 INTERNT KRIGSOPPGJØR 1945 ............................................................................................... 97 UTSTILLINGEN ”NORSK BRUKSKUNST I KRIGSÅRENE” .......................................................... 98 GJENREISNINGEN................................................................................................................... 99 LANDSFORENINGEN NORSK BRUKSKUNST .......................................................................... 100 FORENINGEN BRUKSKUNST I OSLO ..................................................................................... 101 3 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON.......................................................................... 103 APPENDIKS......................................................................................................................... 108 LITTERATUR OG KILDER ............................................................................................. 111 ILLUSTRASJONER............................................................................................................ 117 SAMMENDRAG.................................................................................................................. 142 4 Innledning ”I dag har herrene arkitekt Schistad og overlærer Prytz trukket i jakett og cylinder for å motta de høie gjester som skal være med på åpningen av foreningen Brukskunsts utstilling i nye lokaler”.1 Det var med stor festivitas og optimisme Foreningen Brukskunst den 8. desember 1930 åpnet sin utstilling i nytt, permanent lokale i Kunstnernes Hus i Oslo. En mengde celebriteter overvar åpningen. Kong Haakon VII, dronning Maud, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha var i begivenhetens sentrum.2 Representanter fra storting og regjering, Oslo kommune, norsk kunst-, industri- og håndverksmiljø var til stede. Sveriges fremste funksjonalist og ideolog for brukskunstbevegelsen der, Gregor Paulsson3 hadde tatt turen fra Stockholm for å ta del i høytidligheten med sine norske fagfeller. I løpet av de tolv årene Foreningen Brukskunst hadde virket, hadde den opparbeidet seg både navn og betydning. Kontrakten med Kunstnernes Hus ble betraktet som en milepæl og et vendepunkt i foreningens utvikling og videre drift.4 Ønsket om et fast tilholdssted for utstillingsvirksomhet og kontordrift hadde vært der siden starten. Til avisen Tidens Tegn kunne Jakob Prytz fortelle at ”Vi realiserer nu en plan som vi har hatt i mange år. Det er et stort tiltak, men vi mener at tiden er moden for det. Bare efter Bergensutstillingen kan vi spore en betydelig utvikling i retning av kvalitet og kunstnerisk utvikling. Det er kommet til interessante nye ting, og selve miljøet er forandret, de frø som er sådd er begynt å spire; vi merker at det gror.”5 Denne overgangen til en ny fase i Foreningen Brukskunsts historie danner et naturlig utgangspunkt for hovedoppgaven. At brukskunstbevegelsen fikk faste lokaler til sin utstillingsvirksomhet og kontordrift er ikke eneste naturlige utgangspunkt. Året 1930 er i kunsthistorien manifestert som funksjonalismens gjennombrudd i Norden. Det er ikke kun