O - 8 8 1 9 2 OVERVÅKING AV TANAVASSDRAGET Årsrapport for 2001 Saksbehandler: Tor S. Traaen, NIVA. Medarbeidere: Harald Muladal, Fylkesmannen i Finnmark. Pekka Räinä, Annukka Puro, Outi Mähönen, Markku Örn, Lapplands Miljøsenter. NIVA - 4569-2002 Forord Den finsk-norske overvåkingen av Tanavassdraget startet i 1988 som følge av vedtak i den Finsk-Norske Grensevassdrags kommisjonen. Undersøkelsene er administrert av Fylkesmannen i Finnmark og Lapplands Miljøsenter. Fra finsk side ble prosjektet administrert av seksjonssjef Pekka Räinä, mens Marjaleena Nenonen har deltatt i planleggingen av undersøkelsen. Vassdragsforvalter Kjell Moen administrete prosjektet fra norsk side inntil sin altfor tidlige bortgang. Ny prosjektadministrator er vassdragsforvalter Harald Muladal, som også har revidert rapportens innledning. Denne rapporten omhandler resultatene fra undersøkelsene i 2001. Det meste av vannprøvetakingen er utført av Fylkesmannen i Finnmark og Statsskog, Finnmark. De vannkjemiske og bakteriologiske analysene er utført ved Lapplands Miljøsenter i Rovaniemi. Tor S. Traaen, Oslo Oslo, august 2002 NIVA - 4569-2002 Innhold Sammendrag 5 Summary 6 1. INNLEDNING 7 1.1 Beskrivelse av Tanavassdraget 7 1.2 Stasjonsvalg og analyseprogram 9 2. VANNKJEMI 11 2.1 Generell vannkjemi 11 2.2 Næringssalter og organisk stoff 13 2.3 Metaller 16 3. HYGIENISK VANNKVALITET 17 4. LITTERATUR 20 Vedlegg A. Vannkjemiske tabeller. 21 NIVA - 4569-2002 Sammendrag Den vannkjemiske overvåkingen i Tanavassdraget 1988-1993 omfattet vannkjemiske og bakteriologiske analyser på 7 stasjoner i hovedvassdraget og 10 stasjoner i sidevassdrag. De fleste stasjonene ble prøvetatt 4 ganger i året. På grunn av de store variasjonene i vannkjemiske parametre gjennom året i Tanaelva, ble prøvetakingen fra 1994 utvidet fra 4 ganger pr. år til månedlig prøvetaking på enkelte stasjoner. Antall stasjoner ble til gjengjeld redusert fra 17 til 7. Denne prøvetakingen har pågått fra 1994 til 2001. Tanaelva har et høyt innhold av oppløste mineraler, noe som er en følge av at nedbørfeltet har innslag av kalkrik berggrunn og rike løsavsetninger. Tanaelva har middels høye konsentrasjoner av organiske stoffer, i hovedsak betinget av utvasking fra jordsmonn og myr. Belastningen med organiske stoffer fra tettstedene gir ikke målbare økninger av konsentrasjonene i elvene. Nederst i Tanaelva forekommer episoder med forhøyet partikkelinnhold (høy turbiditet/grumset vann). Slike episoder har trolig sin årsak i erosjon i forbindelse med regnskyll og snøsmelting. Episoder med høy utvasking av erosjonsmatriale vil vanligvis ikke ha negative effekter for organismene i vannet, men kan føre til store ulemper for bruken av vannet, spesielt til vannforsyning. Deler av Tanavassdraget har et naturgitt høyt totalfosforinnhold. Karasjohka er spesielt næringsrik. I 2001 gikk medianverdien for tot-P noe opp både oppstrøms og nedstrøms Karasjok, hhv. 6,0 og 6,5, mot 3,2 og 5,7 µgP/l i 2000. Økningen av tot-P nedstrøms Karasjok var bare 0,5 µg/l, noe som viser at renseanlegget fungerte godt i 2001. Etter samløpet mellom Karasjohka og Anarjohka (T01) var medianverdien for tot-P i 2001 6,5 µg/l, mot 4,0 µg/l i 2000. Verdien ved Kostejavri (T07) var 6,0 µgP/l. I Tanas nedre del (T12 og T13) økte medianverdiene av tot-P til hhv 8 og 7 µg/l, mot 6,0 og 5,0 µg/l i 2000. Økningen nedover i vassdraget skyldes hovedsakelig økt partikkelkonsentrasjon (erosjon). Fosforverdiene var gjennomgående 1 - 2 µgP/l høyere i 2001 enn i 2000 på de fleste målestasjonene, også på referansestasjonene i Karasjohka (K1) og Anarjohka (I2). Dette viser at økningen av fosforinnholdet ikke skyldes økt forurensning, men at de naturgitte variasjonene fra et år til et annet er relativt store. Frem til og med 1992 var det en sterk hygienisk forurensning nedstrøms Karasjok tettsted. Denne forurensningen ga også en markert påvirkning i hovedvassdraget etter samløpet med Anarjohka. Fra 1993 ble den bakteriologiske forurensningen markert redusert på disse stasjonene. I 2001 var den bakteriologiske forurensningen nedstrøms Karasjok lavere enn i 2000, noe høyere ved Rovisuvanto (T01) og lavere fra Kostejavri (T07) til Seida (T13). Vannkvaliteten på alle stasjonene kan i 2001 klassifiseres som ”god” eller ”meget god” i følge SFTs vannkvalitetskriterier. Vannet på alle stasjonene er godt egnet til friluftsbad og rekreasjon. Bare ved stasjon K1 var råvannet egnet for drikkevann for større vannverk i følge SFT’s vannkvalitetskriterier for tarmbakterier, mens råvannet både ved T01 og T07 var egnet for små vannverk. Som helhet var den hygieniske forurensningen i 2001 den laveste som er registrert i Tana siden målingene begynte i 1988. Tanavassdragets naturgitte motstandskraft mot forsuring er svært god. Både konsentrasjonenen av basekationer og alkalitet har vist lavere minumumsverdier etter 1993, men dette skyldes trolig økt prøvetakingsfrekvens. I 2001 var verdiene av både alkalitet og sulfat noe høyere enn i 2000. Dette skyltes trolig mindre fortynning i 2001 enn i 2000. Vannkvaliteten har vært tilnærmet uendret med hensyn på forsuring de 10 siste årene. Det er ingen grunn til å frykte forsuringseffekter i Tanavassdraget ved den nåværende belastningen av sur nedbør. Analyseresultatene tyder ikke på at Tanavassdraget er belastet med tungmetaller utover naturgitt bakgrunnsnivå. 5 NIVA - 4569-2002 Summary Title: Monitoring of the River Tana 2001 Year: 2002 Author: Tor S. Traaen Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN 82-577-4227-9 River Tana, a border river between Finland and Norway, has a catchment area of 16389 km2 and an annual average water flow of 163 m3/s. River Tana, having a 1000 km strech of natural salmon run (tributaries included), has the highest salmon catch among European rivers. The monitoring of River Tana in 1988-1993 included water chemistry and bacteriological analysis at 7 stations in the main river and 10 stations in tributaries. Most stations were sampled 4 times per year. Due to great yearly variations in water chemistry parameters, the sampling was extended to monthly sampling at several stations from 1994. The number of stations were reduced from 17 to 7. River Tana has a high content of dissolved minerals due to bedrock partly rich in calsium and rich surficial deposits. River Tana has moderate concentrations of organic matter, mainly due to leakage from soil and bogs. The load of organic matter from villages does not give measurable increases in the main river. In the lower part of the river there are episodes of increased content of particles (high turbidity), mainly due to erosion during heavy rainfall and snowmelt. This will usually not have any pronounced negative effect on the aquatic organisms, but may give inconveniences for water supply. Parts of the River Tana have, compared to most Norwegian surface waters, rather high natural phosphorus content. In 2001 the concentrations of total P increased both upstram and downstrem the village Karasjok; 6,0 and 6,5 µgP/l in 2001 compared to 3,2 and 5,7 µgP/l in 2000. The small increase of 0,5 µgP/l in 2001 indicate that the sewage treatment plant in Karasjok works very well. In the lower part of the river the P concentrations are generally 1 - 2 µg/l higher than in the upper part, mainly due to increase particle concentrations. The P concentrations at most stations were generally 1 -2 µgP/l higher in 2001 than in 2000, also at reference stations above municipalities. This indicate that the increased P content is not due to increased pollution but rather natural climatic variations. The river downstream Karasjok had a strong hygienic pollution before 1993 when a new biological/chemical sewage treatment plant was built, reducing the pollution in the upper part of the river to a low level. Biological/chemical sewage treatment plants at Tana Bridge and Seida reduced the pollution in the lower part of the River. In 2001 all the sampling stations had a "good" or "very good" hygienic water quality according to the criteria of Norwegian State Pollution Control Authority (SFT). As a whole the hygienic pollution in 2001 was the lowest observed since the the measurements started in 1988. The natural resistance to acidification is very good in the Tana Water Course. The seemingly lower minimum vulues for concentrations of base cations and alkalinity after 1993 are probably due to increased sampling frequency. The water quality regarding acidification has been virtually unchanged during the last decade. There is no reason to expect acidification effects at the present level of acid deposition. Analysis of heavy metals in River Tana indicate natural background levels. 6 NIVA - 4569-2002 1. INNLEDNING 1.1 Beskrivelse av Tanavassdraget Geografiske data: Land: Norge, Finland. Fylker: Finnmark, Lapplands län. Nedbørfeltets areal: 16389 km². Naturgeografiske regioner: 48 b, 49 b,c, 51, 52 (Nordisk Ministerråd 1984). Vassdragsnummer: 234.Z. 11294 km² av nedbørfeltet ligger i Norge. Tanavassdraget er det 5. største vassdrag i Norge regnet etter nedbørfelt og nest største regnet etter elvelengde (348 km). Vassdraget har sine kilder på Finnmarksvidda. Flere store elver drenerer øst og nordover og møtes ved Elvemunn nedenfor Karasjok. De største er Iesjohka, Karasjohka og Anarjohka. Fra samløpet renner Tanaelva nordøstover gjennom Tanadalen til Tanafjorden. Elve-strekningen er 229 km fra samløpet til munningen. På denne sterkningen er det flere sideelver som Valjohka, Levvajohka, Utsjoki (finsk), Vestijoki (finsk), Laksjohka og Maskejohka. Iesjohka har sitt utspring i Iesjavre, som er Norges 12. største innsjø med en overflate på 69 km². De største sideelvene er Karasjohka med et nedbørfelt på 5053 km² og Anarjohka med et nedbørfelt på 3147 km². Tanavassdraget har en middelvannføring på 163 m³/sek, målt ved Polmak. Maksimal registrerte vannføring er 3544 m³/sek, mens midlere maksimal vannføring er 1767 m³/sek. Berggrunnen i store deler av vassdraget er dominert av forskjellige typer gneisser. I nedre deler finnes sandstein og amfibolitt. Hoveddalen er dannet under siste istid. Dalbunnen ligger 200-300 m lavere enn fjellområdene rundt. Store deler av nedbørfeltet er dekket av løsmasser.