Kristin Asdal og Ingunn Moser (red.) Ekspertise og brukermakt Unipub 2008 ©Unipub AS 2008 ISBN 978-82-7477-335-6 Henvendelser om denne boka rettes til: T: 22 85 33 00 F: 22 85 30 39 E-post: [email protected] www.unipub.no Omslagsdesign: Node Sats: Unipub Trykk og innbinding: AIT e-dit AS Boka er utgitt med produksjonsstøtte fra Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk Forord Denne boka er resultat av et felles arbeid i forskningsgruppa for studier av vitenskap, teknologi og kultur ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Seminarer og lesegrupper ble til bokprosjekt. Vi takker vårt eget forskningssenter for å ha gitt økonomisk støtte til dette fellesprosjektet, og vi takker også Forskningsrådet som gjennom TIK-prosjektet ”Expertise and Consumerpower” har bidratt til å gjøre denne boka mulig. En særlig takk går til TIK-senterets Sissel Myklebust. Vi vil takke henne for inspirasjon og støtte i arbeidet med denne boka. Men mest av alt vil vi få uttrykke vår takk for alt det hun har betydd for studenter og forsknings- miljø innenfor feltet vitenskap, teknologi og kultur i Oslo gjennom tjue år. Sissel fyller 60 år i disse dager. Ingenting er derfor mer naturlig enn å tilegne denne boka til henne. Gratulerer og tusen takk! Oslo, september 2008 Innhold Kristin Asdal og Ingunn Moser Ekspertkunnskap, brukermakt og forbrukerdemokrati. Introduksjon .....7 Silje Rem Å stemme med gaff elen Vendingen mot forbrukerne i norsk matpolitikk...................................................... 41 Guro Ådnegard Skarstad Å setje pris på dyr Om dyrevelferd, matprisar og forbrukarrettinga av norsk landbruk ...................... 69 Tone Alm Andreassen Når pasienter blir brukere En utfordring for ekspertisens posisjon i helsetjenesten .......................................... 93 Irene Olaussen Fra aktiv stat til aktiv forbrukerborger Om brukerorientering i den norske politikken for funksjonshemmede .............. 117 Beate Elvebakk Spørsmål om liv eller død Trafi kksikkerhet som ekspertise og brukerrollen i veisystemet ............................ 145 Christine Myrvang Valgfrihet i varejungelen Om kunnskap, marked, forbrukerarbeid og forbrukerpolitikk ............................. 159 Forfatterpresentasjoner ........................................................................................ 177 Kristin Asdal og Ingunn Moser Ekspertkunnskap, brukermakt og forbrukerdemokrati. Introduksjon «People have the power!» «People have the power!» Igjen og igjen. Det er Patti Smith på Romsdalsmuseets friluft scene. Det er sommer. Det er 2008. Og alt er som det var eller i hvert fall burde være. Selv vi som aldri har vært på Molde jazzfestival før, er ikke et øyeblikk i tvil om at det er sant det som slås fast i festivalavisa dagen etter. Amerikanske Patti Smith i Molde går inn i historien som den uten sammenligning beste rockekonserten i festivalens historie. For det var en sånn kraft i det, et vanvittig trøkk av lykkelig rocke-revival. Også var det folket mot makta «to redeem the work of fools». «People have the power! Don't forget it! Use your voice!» Det er langt fra magiske konsertøyeblikk, rockepoesi og slagord fra scenen til tørre aka- demiske tekster og titler. Avstanden fra rockelegenden Patti Smith til den rådende politiske virkeligheten er ikke mindre, skal vi tro siste maktutred- ning og ellers gjengse situasjonsbeskrivelser. Folkestyret er truet, heter det. Det forvitrer. I det hele tatt er ikke demokratiet som det en gang var. I avisa Dagens Næringsliv kan vi lese at SVs nestleder Audun Lysbakken har vært i San Francisco og kommet over en bokutgivelse som fortviler over noe av det samme fenomenet: I boka Coming of Age at the End of History er ett av temaene nettopp betingelsene for å gjøre protest og opprør.1 Det forfat- teren peker på, for så vidt i likhet med de franske sosiologene Luc Boltanski og Eve Chiapello før ham, er hvordan motkultur og opprør blir spist opp og vanskeliggjort av at økonomiske aktører og strategiske innovatører overtar 7 KRISTIN ASDAL OG INGUNN MOSER motkulturens symboler og praksiser.2 Motkulturer eller «motmakt» har blitt kapitalismens fornyende ånd og drivkraft . Gatas parlament er mar- kedets inspirasjon. Bedre blir det vel ikke av at jakten på talent for lengst har blitt utpekt som markedets nye endrende kraft , et fenomen Nigel Th rift nylig har analysert. Han hevder at det å fi nne opp – invention – forstått som det å bringe fram nye ideer, nå blir lagt til den opprinnelige standardmo- dellen for økonomisk utvikling; land, arbeid og kapital.3 Norge – det forjettede teknologiske demokratiet Dream of Life var tittelen på det albumet Patti Smith utga i 1988. Det er herfra hennes appell til folkets makt er hentet fra. Appellen rommer defi nitivt drømmen om noe annet enn det USA hun kommer fra nå, 20 år etter. Men hva med Norge? Om Norge og nordmenn har drømt om Amerika, og norske politikere (så vel som oss akademikere) helst må til USA for å fortolke hva som skjer her hjemme, har Norge eller Skandinavia, for amerikanere, framstått som en virkeliggjort utopi av demokrati og folkelig deltagelse. Det gjelder ikke minst det internasjonale akademiske feltet for studier av vitenskap og teknologi som denne boka springer ut av. Når det gjelder dette feltet, har amerikanske forskere nærmest valfartet til Norge, det forjettede land, for å få grep om hvordan vitenskap og tek- nologi kan utformes gjennom demokratiske og deltagende prosesser. Det er særlig det norske arbeidslivet, med utstrakt brukermedvirkning også i tilknytning til teknologiutvikling, som har vært framhevet.4 Slik har den såkalte «nordiske modellen» innenfor økonomi- og velferdsforskning hatt sin parallell i teknologi- og vitenskapsstudiene: demokratisk kapitalisme – og demokratisk teknologi. Dette har vært historien. I denne boka undersøker vi den på nytt. Temaet er imidlertid ikke teknologipolitikk som sådan, men forbindelser mellom kritikk, markedsstrategier og modeller for politisk organisering. Vi undersøker den vendingen mot brukeren og forbrukeren som blir fl agget som en overordnet strategi for politikk- etter politikkfelt. Vi spør hvordan den bruker- og forbrukerrettede politikken har blitt drevet fram, og med hvilke konsekvenser. Vi ser på hvordan markedsmodeller og økonomisk liberalisering former oss som «brukere» og «forbrukere» innenfor spesi- fi kke og helt sentrale politikk- og administrasjonsfelt som for eksempel mat, helse og vei. Vi diskuterer hva dette betyr for betingelsene for politikk 8 INTRODUKSJON og politikkutøvelse, og for vår forståelse av ekspertise. Samtidig viser vi hvordan makt- og ekspertkritikk samt krav til frigjøring, demokrati og medbestemmelse har bidratt til den samme utviklingen. Dermed er det heller ikke så enkle skillelinjer mellom folkets makt og opprør på den ene siden og maktens og markedets overmakt på den andre. Det vi peker på med denne boka er snarere kritikkens makt og betydning. Den har bidratt til å øke forbrukerens og brukerens makt. Men samtidig har den kanskje også bidratt til å begrense politikkens virkefelt i betydnin- gen mer kollektive former for løsninger og maktutøvelse? Når de amerikanske forskerne hadde reist hjem igjen, dreide vår opp- summering seg alltid om politikk. Deres problem, slik vi så det, var egent- lig en mangel på interesse for statlige styringssystemer og politikkutøvelse. Det som oft e har blitt kalt for politikk med stor P. Det igjen, mente vi, var knyttet til en manglende tillit og fraværet av nære nok forbindelser til fungerende sentrale politiske institusjoner. Ved Senter for teknologi og menneskelige verdier ved Universitetet i Oslo som ble opprettet i 1988, det som siden skulle bli Senter for teknologi, innovasjon og kultur, var det i bunn og grunn politikk alt handlet om. Riktig nok var daværende senterleder Francis Sejersted, i likhet med fl ere av oss andre, økonomisk historiker, men når den økonomiske historien ble analysert, var det alltid i tilknytning til studier og forståelser av politikk. Det samme var tilfellet med hensyn til studier av vitenskap og teknologi: Det var nettopp i koplin- gene til økonomi og politisk historie og teori at vitenskaps- og teknologi- studiene fi kk sin særegne utforming i vår institusjonelle kontekst. Denne boka bruker og videreutvikler disse ressursene. Med det ønsker vi også å vise fram relevansen av teknologi- og vitenskapsstudiene for analyser og forståelser av politikk. Slik ønsker vi også å bidra til en samtale omkring ekspertkunnskap, brukermakt, demokrati og politikkutforming. Demokratiets teknokratiske forutsetninger Men hva er nå egentlig politikk? I polemikk med sin historikerkollega Jens Arup Seip og deler av statsvitenskapen kritiserte Sejersted forståelser av politikk som innebar at det handlet om ren interessekamp, at politikk kan reduseres til en kamp for særinteresser. For Sejersted handlet politikk om en prosess for å skape det gode samfunn. Dermed var det fellesinteressen som sto i sentrum. Politikk handler her heller ikke om preferanser som er 9 KRISTIN ASDAL OG INGUNN MOSER gitt på forhånd, men om å utveksle ideer, om kommunikativ handling, om «åpne» situasjoner der utfallet ikke er gitt. Her lå også hans oppgjør med den metodologiske individualismen. Egentlig handlet ikke dette oppgjø- ret om forholdet mellom aktør og struktur, slik det så oft e blir analysert som og fortalt. Det handler