Lena Nyman i Jag är nyfiken – gul og Jag är nyfiken – blå Avhandling i nordisk litteratur ved Institutt for lingivistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, våren 2007, av Marianne Katrine Bjørnestad Barstein. Synopsis Da den svenske regissøren, forfatteren og filmkritikeren Vilgot Sjöman kjører gjennom Stockholm en tidlig morgen i 1967, er han tung til sinns. Så løsner det for de fremtidige filmplanene: ”något rolig, rörligt, med ungdommar i. […] ´Någe ungt` var i varje fall första tanken.´Nån ting med Lena Nyman` - det var nästa” (Sjöman 1967, s. 6). Det har vært avhandlingens mål å undersøke hvilken rolle Lena har i filmene, både som sosial aktør, skuespiller og karakter. Det er første gang den verdensberømte karakteren vies et slikt prosjekt. Tidligere litteratur konsentrerer seg om filmenes estetikk og Sjömans figur. Ved at Lena Nyman både erfarer den samtiden hun lever i og utfordres personlig slik at skuespillet stedvis opphører i fiksjonsuniverset, er hun en historisk karakter som bryter med en tradisjonell kvinnefremstilling på lerretet og den begrensede rollen en skuespiller vanligvis tildeles. Hun er medskaper av filmenes tematikk og den sentrale personen Sjöman forholder seg til i arbeidet. Ved de personlige bidragene blir filmene ikke bare kultfilmer, men på mange måter tidløse idet menneskets erfaring og de mellommenneskelige relasjoner står som det sentrale. Som filmenes levende sentrum, er det hennes medvirkning verket står og faller med. Nymans bidrag skaper troverdighet og bringer etiske verdier inn i det sosio- symbolske. Hun er mer radikal enn regissøren i forhold til å skape en karakter som bryter etablerte normer som begrenser kvinnens frihet. Karakteren avviser likevel den veletablerte og psykoanalytiske oppfatning av at kvinnens konstitusjon er masochistisk. Lena utstettes for prøvelser som rammes inn av filmenes dokumentariske samfunnsportrett. Filmene får frem at kvinnekroppen er belagt med undertrykkende normer og fremhever det maternale som en verdiskapende størrelse. Lena representerer håp, styrke og vitalitet og står som eksempel på hvordan samfunnet og en gitt situasjon kan endres og fornyes. For å belyse Lenas fornyende stemme, benytter avhandlingen både feministisk filmteori, Toril Mois eksistensielle tilnærming til hva en kvinne er og Julia Kristevas semiotikk, kjønns- og samfunnssyn. Mot en feministisk kritikk av Jacques Lacan står denne avhandlingen åpen i forhold til å gi begrepet jouissance et innhold, en fysisk glede Lena og andre ofte uttrykker i Sjömans mest kjente verk. ii Takk til Maria Bustnes som først lånte meg filmene. Takk til Elisabeth Oxfeldt ved Høyskolen i Vestfold for inspirerende, engasjert, hyggelig og strukturerende veiledning. Takk til Svenska Filministitutet, Stockholm, for tilrettelegging av materiale. Takk til Andreas Østby – jeg kunne ikke vært heldigere enn å få en korrekturleser som behersker både norsk og svensk. ”Mer än så är det inte i början, va? Du visste bara detta: Du ville göra en film med Lena Nyman; jag visste bara att jag ville göra någe med Bibi och Liv.” Ingmar Bergman til Vilgot Sjöman på Konstnärsbaren, 4. september 1966 iii Referansesystem Filmprosjektet i sin helhet betegnes i avhandlingen som Nyfiken. Herunder hører Vilgot Sjömans Jag var nyfiken. Dagbok med mig själv (1967). Den enkelte film omtales henholdsvis Gul og Blå. Den vanligste tittelbetegnelsen Jag är nyfiken - gul er benyttet fremfor Jag är nyfiken – en film i gult. Tilsvarende gjelder Blå. Filmenes segmentering er gitt som vedlegg. Denne følger de ulike sceneskiftene tematisk. Det vises i avhandlingen til de ulike scenene til sist i gjengivelsene av sitater fra dialogen, der scenene illustrerer et sentralt poeng og der de er gjenstand for lengre beskrivelse. G17 viser for eksempel til en scene fra Gul knyttet til at Lena snakker med kongen. ”Lena snakker med kongen” er derfor gitt som scenens tittel. Segmenteringen fungerer også grovt oppsummerende i forhold til filmenes handlingsforløp. Sjöman benytter et muntlig språk i filmdagboken. Der det siteres fra denne, kan det derfor forekomme ugrammatiske setninger eller feilaktig ortografi. iv Innholdsfortegnelse Innledning ..................................................................................................................1 Tidligere litteratur om Nyfiken............................................................................................1 Teoretisk avgrensing...........................................................................................................2 Filmhistorisk plassering og mottagelse...............................................................................4 Sammendrag av filmene......................................................................................................5 Disposisjon.......................................................................................................................10 1. Nyfikens estetikk...................................................................................................11 Julia Kristevas semiotikk ..................................................................................................11 Det semiotiske i Nyfikens estetikk......................................................................................14 Den realistiske stilen.........................................................................................................25 Metonymi..........................................................................................................................36 Et lyrisk språk...................................................................................................................39 Konklusjon .......................................................................................................................40 2. Den politiske stemmen .........................................................................................42 Sex og politikk ..................................................................................................................42 Den politiske stemmens teori og praksis............................................................................51 Lena mot LO.....................................................................................................................56 Lena forleder Vilgot hos Palme.........................................................................................60 Bruddet med den stereotype kvinnefremstillingen..............................................................69 Konklusjon .......................................................................................................................74 3. Opprøret mot det symbolske ...............................................................................76 Det symbolske opprørets temporale dimensjon .................................................................76 Kvinnen som negativitet og sannhet – opprørets kroppslige dimensjon .............................78 Det symbolske opprørets romlige dimensjon .....................................................................82 Det symbolske opprøret ....................................................................................................94 Konklusjon .......................................................................................................................96 4. Lenas situasjon og det maternales språk ............................................................98 En annerledes filmstjerne .................................................................................................98 En kropp som erfarer......................................................................................................100 Lenas erfaring ................................................................................................................104 Kroppen som situasjon....................................................................................................107 Lenas språkliggjøring.....................................................................................................108 Et rom for det maternale.................................................................................................111 En nyskaping av det sosio-symbolske..............................................................................114 Det symbolskes svik ........................................................................................................115 Sonja Lindgren ...............................................................................................................117 Et moderne moderskap ...................................................................................................119 Et empatisk språk ...........................................................................................................121 Konklusjon .....................................................................................................................125 Konklusjon .............................................................................................................127 Vedlegg ...................................................................................................................131 Segmentering av Jag är nyfiken – gul..............................................................................131 Segmentering av Jag är nyfiken – blå..............................................................................132 Kilder......................................................................................................................133