”Hvilke rollespesifikke ferdighetskrav stiller den sentrale midtbanerollen?” ”En studie av involveringer hos sentrale midtbanespillere i Euro 2012” UEFA A 2013 Øyvind Stenberg Lien Iversen 2 Innhold Bakgrunn for valg av oppgave s 4 Problemstilling s 5 Teori s 6 Spillprinsippmodellen s 6 Spillestil – Spill og motspill – Kampdimensjonen s 8 Etablert forsvar mot etablert angrep s 10 VM analysen (TFS) 2010 s 11 Spillfasemodellen (Playing Model) s 13 Metode s 14 Hva er gjort? S 14 Utvalget s 16 Presentasjon av kampene Gruppe A s 19 Gruppe B s 33 Gruppe C s 47 Gruppe D s 61 Sluttspillet s 75 Analyse s 90 Drøfting og konklusjon s 102 Litteraturliste s 106 Appendix A s 107 Appendix B s 109 Appendix C s 114 Appendix D s 119 Appendix E s 124 3 Bakgrunn for valg av oppgave Ved valg av tema ønsket jeg i utgangspunktet å fordype meg i en rent fotballfaglig problemstilling. Jeg bestemte meg også relativt tidlig for at jeg ville studere aksjonsmønsteret i en konkret rolle. At det ble en problemstilling knyttet til den sentrale midtbanerollen var nok mer et utslag av tilfeldighet. Men en samtale med Tommy Svindal Larsen rundt hvordan han beskrev at han opererte for å skape uballanse hos motstanderen fattet interessen min for en nyanse i den sentrale midtbanespillerens aksjonsmønster som 1. angriper ble nok utslagsgivende for nettopp valg av rolle. Etter hvert som jeg for meg selv bygde argumentasjonen min for valg av oppgave sterkere orienterte jeg meg også innad i egen klubb. Bodø/Glimt sin tradisjonelle spillestil er bygget rundt spill via og gjennom midtbanen sentralt i banen. Klubben har gjennom generasjoner fostret gode midtbanespillere med fotballferdigheter som har båret klubbens måte å spille fotball på. Bodø/Glimt har i alle fall periodevis vært kjent for både gode overganger og offensivt og underholdende angrepsspill mot etablert forsvar. Faglig kan man forenklet betrakte dette som spill via og gjennom midtbanen mot ulik grad av ballanse eller uballanse hos motstanderen. Klubben har tradisjonelt fostret mange spillere i nettopp denne lagdelen og arbeidet med å utvikle neste generasjon kan gjerne knyttes til referanser på det ypperste nivået i rollen. Dette argumentet gjelder selvsagt for alle roller, men da også for denne. En annen inngang til å studere aksjonsmønsteret til de sentrale midtbanespillerne mer inngående kunne også relateres til faglige betraktninger rundt den videre utviklingen av klubbens spillestil innenfor den historiske tradisjonen. Det vil utvilsomt være riktig å si at Bodø/Glimts evne til å gjennomføre den ønskede spillestilen med resultatskapende kraft har vært varierende de siste 10 årene. Dette har avledet interne diskusjoner om spillestilens egnethet og behov for tilpasninger. Gjennom valg av oppgave ønsket jeg å se på problemstillinger som kunne være med å belyse spillprinsipper som kan komme til anvendelse i eget hus. Enten som bidrag i jakten på å utvikle klubbens spillestil innenfor noen definerte rammer. Eller som vektige prinsipper som bør være hugget i stein i utvelgelseskriteriene for neste generasjon sentrale midtbanespillere. En tredje betraktning som bidro til at jeg landet på dette temaet springer direkte ut av de analyser Norsk Toppfotballsenter (TFS) har gjennomført av de siste Champions League turneringene og internasjonale mesterskapene. Her har man avdekket – og med tyngde dokumentert - at lagenes dyktighet i forhold til å opprettholde defensiv ballanse er svært god. Lagene er dyktige i etablert forsvar og har samtidig en angrepstilnærming som innebærer at man bygger forsvarsberedskap mens man angriper. Dette medfører at det angripende lag stort sett møter lag i god defensiv ballanse. Den logiske konsekvensen av dette er at størstedelen av spilletiden i de turneringene som er analysert, så spiller lagene etablert angrep mot svært god eller god ballanse. Dette gir at spill mot etablert forsvar blir en angrepsfase det blir viktig å beherske. I dette spillet vil den sentrale midtbanespilleren få en bokstavelig talt sentral rolle. Om ikke denne betraktningen direkte spilte inn i valg av tema, så var den et viktig bakteppe i avgrensningene av underproblemstillingene. 4 Problemstilling Utgangspunktet for oppgaven er ved hjelp av en analyse av aksjonsmønsteret hos de sentrale midtbanespillerne i EURO 2012 og kunne si noe om hvilke rollespesifikke ferdigheter som karakteriserer og dermed skiller rollekravene til en sentral midtbanespiller fra andre roller i laget. I dette ligger å bidra til å presisere om det er noen ferdighetskrav rollen krever – som du ikke kan unngå å besitte – dersom du skal ha forutsetninger for å lykkes på i denne rollen på dette nivået. Hovedproblemstillingen som skal besvares blir dermed: ”Hvilke rollespesifikke ferdighetskrav stiller den sentrale midtbanerollen?” En slik problemstilling må naturlig nok besvares som en ren drøfting. Drøftingen av hovedproblemstillingen må likevel tuftes på noen premisser. Disse premissene legges innenfor de faglige rammene som trekkes opp i teoridelen, vurdert opp mot analysen av statistiske data som oppsummerer prestasjonene til et definert utvalg sentrale midtbanespillere i EURO 2012. Inngangen til å drøftingen av hovedproblemstillingen vil dermed følge i etterkant av resultatene fra analyser gjort for å belyse følgende underproblemstillinger? ”Hvilke handlingsaksjoner kjennetegner den sentrale midtbanerollen som 1. A. i EURO 2012? ”I hvilken grad oppnår den sentrale midtbanespilleren å skape uballanse i motstanderens forsvarsstrukturer gjennom individuelle eller relasjonelle aksjoner som 1. angriper i EURO 2012? ” ”Hvilke handlingsaksjoner kjennetegner den sentrale midtbanespilleren som 1.F. i EURO 2012?” ”I hvilken grad endres aksjonsmønsteret til de sentrale midtbanespillerne i EURO 2012 avhengig av om laget leder, ligger under eller stillingen er likt?” Med resultatet av disse analysene vil hovedproblemstillingen deretter drøftes. For å sette resultatet av funnene inn i en fagteoretisk kontekst redegjøres det imidlertid først kort for det teoretiske rammeverket analysen skal plasseres i. I teoridelen blir det derfor redegjort både for Spillprinsippmodellen, forståelsen av etablert forsvar mot etablert angrep i en spill/motspillskontekst, sentrale funn i den imponerende analysen av spillet i VM 2010 gjort av Norsk Toppotballsenter (TFS) og betraktninger rundt spillfasemodellen (Playing Model). Umiddelbart etter teoridelen følger en beskrivelse av metodene som ble benyttet for å analysere 5 Spillprinsippmodellen Man kan nesten ikke skrive en teoretisk oppgave uten å kort redegjøre for spillprinsippmodellen. Det var engelskmannen Allan Wade som ifølge boka ”Effektiv fotball” var den første til å systematisere spilleprinsippene i en skjematisk helhetlig modell. Senere bearbeidet og videreutviklet Egil Olsen denne modellen. Egil Olsens reviderte spilleprinsipp modell har lenge vært godt innarbeidet i fagmiljøene. (Olsen, Larsen, Semb 1994, s.10) Modellen tjener som et godt utgangspunkt for plassering av ulike faglige problemstillinger med tilhørende spillsituasjoner og illustrerer samtidig forståelsen av spill / motspill inngangen i kampdimensjonen på en oversiktlig måte. Spillprinsipp modellen skiller mellom angrep og forsvar. Angrep er i denne modellen definert som når eget lag har ballen. Forsvar er når motstanderen har ballen. Så er det selvsagt et faktum at det finnes situasjoner hvor dette bildet er mer uklart og hvor ingen av lagene kan sies å ha kontroll over ballen. Modellen illustrerer spill / motspill inngangen i kampdimensjonen fordi den er bygget opp rundt komplementære prinsipper for henholdsvis angreps- og forsvarsspillet. I dette ligger det at det for hvert angrepsprinsipp finnes det et motstående forsvarsprinsipp. Prinsippene skape gjennombrudd og hindre gjennombrudd er overordnede spillprinsipper. Begrepet gjennombrudd brukes for å beskrive at ballen passerer en eller flere spillere i lengderetningen. Begrepet kan således beskrive situasjoner over hele banen hvor man avanserer forbi motstandere. For å beskrive situasjoner hvor det angripende passerer eller kommer inn bak motstanderens bakre firer omtales som totalgjennombrudd. Dette gjøres for å skille på nettopp slike spillsituasjoner og gjennombrudd som oppnås ellers på banen. Denne begrepsforståelsen – hvor gjennombrudd skjer hvor som helst på banen og totalgjennombruddet innebærer kontroll i rommet bak motstanderens B4 – ligger til grunn for teksten i denne oppgaven. 6 De underordnede prinsippene for angrepsspillet er å skape rom gjennom virkemidler som bevegelse, bredde og dybde. De underordnede prinsippene for forsvarsspillet er å hindre rom gjennom virkemidler som konsentrering, ballanse og dybde. I ”Effektiv fotball” defineres prinsippet ”dybde i angrep” til å gjelde nettopp avstandsforhold i banens lengderetning. (s13) Bredde defineres som avstand i banens bredderetning. (s13). Det bør her legges til at listen over underordnede angrepsprinsipper i spillprinsippmodellen til Egil Olsen neppe har ment å være uttømmende. To andre begreper som gjerne brukes for å forklare nyanser i et lags spillestil er avstand og vinkel. Avstand ligger her veldig tett opp til begrepene skape rom og nekte om, da korrekt avstand er et virkemiddel for å oppnå dette. I tillegg reflekterer prinsippet konsentrering i forsvarsspillet et prinsipp om å redusere den innbyrdes avstanden mellom spillerne. Det er dermed som et underordnet prinsipp for angrepsspillet at begrepet avstand kan supplere de underordnede prinsippene i spillprinsippmodellen. Det samme gjelder for så vidt for begrepet