04-2007 FRIMedlemsavis forTANKE Human-Etisk Forbund Portrett: Kjartan Slettemark Side 24-27 Ny serie: Mitt livssyn Side 32-33 Ny spalte: Om menneske- rettigheter Side 15 Jul – også for humanister Side 10- 13 L LEDER FRI TANKE Medlemsavis for Human-Etisk Forbund Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten. Skap en sekulær jul med mening Redaksjonelt stoff i Fri tanke står ikke nød- vendigvis for Human-Etisk Forbunds regning. Tlf: 23 15 60 20 Så var vi kommet til den tida på året igjen. År for år julematen, og gjennom de kanskje både slitsomme og Faks: 23 15 60 21 begynner den tidligere og tidligere i det offentlige rom. gode gaveoverrekkelsesritualene. E-post: [email protected] Og selv om vi nå er ute i god tid – vi har så vidt passert Og mangt i de norske juletradisjonene har ingen 1. desember – er du kanskje allerede begynt å bli lei alt direkte kobling til feiringen av jesusbarnet, men er en del Besøksadresse: julemaset. av et fellesmenneskelig arvegods i vår del av verden. Mye Humanismens hus Slik representerer tida fram mot jul både glede og har koblinger til hvordan mennesker i alle tidsaldere har St. Olavs gt. 27, Oslo frustrasjon. markert denne mørkeste tida på året, hvor livet på en måte «Adventstida» er en periode som kan være preget av når et nullpunkt og begynner på nytt ved vintersolverv – Postadresse: frustrasjon også på annet vis. For statskirkas majoritets- når sola «kommer tilbake». Slik også året begynner på nytt. Pb. 6744 St. Olavs plass, 0130 Oslo posisjon kommer så tydelig til uttrykk på denne tida av Så når sekulære mennesker får høre at «kristne skal de året: I måneden fram mot jul forbereder tusenvis av skole- ikke være, nei, men jul skal de feire», er det ingen grunn ANSVARLIG REDAKTØR barn rundt om i landet markeringer av julehøytida, og til å bøye seg i skam, for jula er eldre enn kristmessa. Og Kirsti Bergh kristen forkynnelse utgjør fortsatt en stor del av dette. den er like mye vår. E-post: [email protected] Ikke minst gjennom julegudstjenester i skole og kirkes Mange lokallag av Human-Etisk Forbund arrangerer felles regi, som i mange kommuner fortsatt er en udisku- vintersolvervsmarkeringer – hvor ikke minst levende lys REDAKSJON tabel del av avslutningen på skoleåret, med det som hører eller fakler spiller en viktig rolle. I solvervstematikken er Even Gran til av forberedelser i klasserommet til synging av julesalmer, det mye å hente for den som vil skape en midtvinter- E-post: [email protected] opptredener med julespill og lignende. feiring med dypere mening også for sekulære mennesker. For mange foreldre står i år som før valget mellom Men det betyr ikke at det ikke er noe å lære av den KORREKTUR det å la barna delta i det som gjerne blir religiøst pregete kristne feiringen. I et samfunn som er så velfødd som vårt, Gunhild Stranden forberedelser til gudstjenesten eller i gudstjeneste – og blir julefeiringa nødvendigvis en overdådig utskeielse, E-post: [email protected] dermed utsettes for det de opplever som utilbørlig religiøs som vi kanskje bør få litt mer dårlig smak i munnen av. påvirkning – og det å nekte barna sine å være en del av I kirkas juleideologi hører det med å tenke på de svakeste LAYOUT fellesskapet i skolen. i denne feststunden og å dele av sin overflod. Slik også JPG-Jungelpatruljen Det er ofte et vondt valg, og uansett hvilket valg for- muslimenes Ramadan-feiring inneholder incentiver om å www.jpg.no eldre gjør, er det umulig å gjøre det med lett hjerte. dele med de fattige. En slik tankegang er like mye i tråd Men jula er også glede, fordi folk med humanistiske med et humanistisk livssyn, og det å inkludere dette i TRYKK tilbøyeligheter i likhet med folk flest selvsagt holder jul, dagens julefeiring er viktig som aldri før. Nr1Trykk og stort sett på liknende måter som de fleste andre: Siden humanistbevegelsen kan sies å være medskyl- De kommer gjerne sammen med mennesker de føler dig i sekulariseringen av samfunnet, har vi kanskje et MATERIALFRIST FOR NR. 1 2008 tilhørighet til og holder tradisjoner i hevd gjennom det å særlig ansvar for å være med å gi jula en dypere mening 15. januar pynte sine hjem med nisser, halmbukker, stjerner (altså – også uten det kristne budskapet. soler) og juletrær, gjennom det å sørge for at husene fylles OPPLAG av julebakstenes dufter og den kompromissløst riktige Kirsti Bergh Ca. 57 000 FORSIDEFOTO Svein Utigard AKTUELT: HUMANISTISK KULTURPRIS 2007 TIL KJARTAN SLETTEMARK Side 6 REPORTASJE: JULEFEIRINGER UTEN RELIGION Side 10 REPORTASJE: RAPPORT FRA DEN ATEISTISKE SKYTTERGRAVA Side 16 RELIGIONSKRITIKK: HELVETE ER IKKE NEDLAGT Side 20 PORTRETT: – GUD, DET ER KUNSTEN. OG MEG. Side 24 KOMMENTAR: ET DÅRLIG VALG Side 27 BAKGRUNN: DEN SORTE TRÅDEN Side 28 MITT LIVSSYN: TOM EGELAND – EN UNDRENDE ATEIST Side 32 AKTUELLE BØKER Side 35 KRONIKK: FRIHETENS ANSVAR PÅ EN VARMERE KLODE Side 40 HUMAN-ETISK FORBUNDS INFOSIDER Side 46 2 FRI TANKE 04 - 2007 GENERALSEKRETÆRENS KOMMENTAR K Mens vi venter... Det begynner å haste. Dersom det skal skje noe med statskirke- ordningen, må forslaget presenteres for Stortinget innen første halvdel av 2008. Vi har ventet lenge. Det er fortsatt uklart hva som skjer Deretter ble det stille fram til Arbeiderpartiets lands- i spørsmålet om forholdet mellom staten og kirken. Det møte som i slutten av april konkluderte med at statsreli- er snart gått to år siden Gjønnes-utvalget leverte sin gionen skal ut av grunnloven, men at staten fortsatt skal Kristin Mile utredning «Staten og Den norske kirke» (NOU 2006:2), utøve makt over Kirken. Biskoper skal fortsatt utpekes og det er snart ett år siden den omfattende høringen ble av Regjeringen. Generalsekretæren har ordet avsluttet. Siden har lite skjedd. Etter dette har Regjeringen forhåpentligvis fortsatt Kirkestatsråd Trond Giske presenterte en delopp- diskusjonen innad. Det vet vi lite om, og det foreligger summering i slutten av januar i år, hvor menighetsråd, ennå ikke noen klare signaler om hva som vil være kirkelige fellesråd og kommuner var sterkt representert, Regjeringens standpunkt i spørsmålet om forholdet mellom men hvor viktige høringsinstanser som menneskerettighets- stat og kirke. – La oss håpe at organer, likestillings- og diskrimineringsapparatet og tros- Det begynner å haste. Dersom det skal gjøres end- og livssynssamfunn ikke var inkludert. Heller ikke Kirkens ringer i Grunnloven innen rimelig tid må forslaget pre- øverste organer var tatt med i denne delrapporten. senteres for Stortinget i løpet av vinteren/våren 2008. Regjeringen Statsråd Giske viste til at 57 prosent av menighetsråd, La oss håpe at Regjeringen presenterer sitt endelige kirkelige fellesråd og kommunene ønsker en fortsatt stats- standpunkt på et tidspunkt hvor det ennå er tid til en presenterer kirke, mens 33 prosent ønsker et skille. Dette ble presentert grundig debatt både i og utenfor Stortinget før en beslut- som om 57 prosent av folket ønsker fortsatt statskirke. ning må tas. sitt endelige Man kan gjerne si at menighetsrådene representerer Kirken er også utålmodig – og det er bra. På Kirke- grasrota, men noen representativ del av grasrota kan de møtet for noen uker siden besluttet et klart flertall at standpunkt på neppe kalles. Så få deltar i menighetsrådvalgene (3 prosent) Kirken må få frihet til å velge alle sine ledere. Kirken har at Giske bruker dette nettopp for å argumentere for at også påbegynt et reformarbeid med sikte på å bygge en kirken ikke er demokratisk nok til å stå på egne ben. mer demokratisk organisasjon, noe som har vært et tidspunkt Det ble aldri noen egen presentasjon av resultatene i Arbeiderpartiets ankepunkt mot å slippe Kirken fri. oppsummeringens del to. I stedet ble hele høringen pre- Man kan håpe at Kirken ved dette vil være med på å hvor det ennå sentert under ett, og Giske la stor vekt på å få fram at et skape reell endring, ikke bare sikre seg både større tros- stort flertall av høringsinstansene ønsker fortsatt stats- frihet og fortsatt statlig favorisering. Ønsket for det nye er tid til en kirke. Store bykommuner, Kirkens øverste organer, men- året må være at Regjeringen legger fram et forslag som neskerettsorganer og livssynsminoriteter veide dermed innebærer et skille mellom stat og kirke, likebehandling like mye – eller like lite – som et menighetsråd eller en av alle tros- og livssynssamfunn og en oppfyllelse av grundig debatt. liten kommune. Norges menneskerettslige forpliktelser. FRI TANKE 04 - 2007 3 FRI TANKE.NO Fritanke.no publiserer daglig.Her er kort om et knippe av sakene som er publisert siden forrige nummer av Fri tanke. Reiulf Steen: – Giske er reaksjonær i statskirkesaken Partiveteran i Arbeiderpartiet, Reiulf Steen, ble som politiker og humanist intervjuet til antologien Verdier og verdighet. Intervjuet er publisert i sin helhet på Fritanke.no. – Jeg synes man bør vente at en kirkeminister fra Ap står for et prinsipielt standpunkt som er mer i pakt med partiets tradisjoner enn det Trond Giske gjør. Martin Tranmæl sa en gang at den beste taktikk er å «gjøre det du synes er riktig». Enkelt og greit. Jeg synes ikke Giske lever opp til dette. Han er påpasselig med å karakterisere seg selv som tilhørende «venstresiden» i partiet. Men i denne saken fører han en politikk som er reaksjonær, sier Steen i intervjuet. (6.11.2007) BILDETEKST: – Alle de gamle kjempene i Arbeiderpartiet var utmeldt av statskirken og motstandere av statskirkeordningen. Dette gjelder både Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen,Trygve Bratteli og Haakon Lie, slår Reiulf Steen fast. Foto: Fabien Greenberg Gudstjenester foran kulturskole Vil ha katedral i trangt budsjett Da rådmannen i Solund kommune på Vestlandet Alta kommune sliter økonomisk. Likevel holder fler- ville bruke 100.000 på kulturskole istedenfor guds- tallet fast på planene om en monumental «Nordlyskate- tjenester, sa ordføreren stopp.