Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd. 2 Norge gjorde det slutt på de diplomatiske forbindelsene med Republikken Kina samtidig som de begynte forholdet til Folkerepublikken Kina. Noen land, som Sverige, valgte å gjøre det slutt på de diplomatiske forbindelsene med Republikken Kina når de opprettet forbindelser med Folkerepublikken Kina, men opprettet kultur og business kontorer i Taipei (Taibei). Andre land igjen, som Storbritannia, valgte å anerkjenne begge statene på lik linje. Norge opprettet et handelskontor på Taiwan en stund senere men har i ettertid lagt ned kontoret. 3 Tibet (Xizang). Når det gjelder bruk av kinesiske navn, velger jeg å gjengi dem på den måten som er vanlig i Kina, som er basert på pinyin-systemet. Ved noen tilfeller er bruken av et annet gjengivelses system for navn så vanlig, at selv Kina bruker det når de skal gjengi navn på engelsk, et eksempel er Hong Kong. 4 Xinjiang (Øst-turkmenistan), Hong Kong (Xianggang), Macao (Aumen), Øst- og Sør-Kina havet. 5 Ordet dissident har forskjellig menig/bruk i forskjellige land/kretser. Jeg velger å bruke ordet om en person som protesterer mot/utfordrer sitt lands handlinger/lover og som av landet blir sett på som en lovbryter og oppvigler. En benevnelse som ofte har en positiv ordlyd i Norge. 2 Forord Tusen takk til min veileder Per Hernæs. Tusen takk til alle som gav meg tilbakemeldinger på tredjesemesterseminaret. Tusen takk til støtte fra venner. Tusen takk til det norske Generalkonsulatet i Shanghai. Tusen takk til mine besteforeldre. Tusen takk til min kone. 3 Innholdsfortegnelse: Forsiden …………………………………………………………………………….…… s. 1 Kort introduksjon ……………………………..………………………………………... s. 2 Forord …………………………………………………………………………………… s. 3 Innholdsfortegnelse ……………………………………………………………………… s. 4 Tidslinje – 1800 – 2014 …………………………………………………………….…… s. 6 Kapittel 1 – Introduksjon ……………………………………………………………… s. 9 1.1 Problemstilling og analytisk rammeverk …………………………………………...... s. 10 1.2 Eksisterende forskning ……………………………………………………………..… s. 11 1.3 Kilder …………………………………………………………………………………. s. 19 1.4 Oppgavens oppbygging …………………………………………………………….… s. 21 Kapittel 2 – Bakgrunns kapittel, Norske og kinesiske relasjoner fra 1800 til 1987 … s. 23 2.1 Norges og Kinas fortid, tiden før 1912 ……………………………………………. s. 23 2.2 De urolige årene, perioden mellom 1912 og 1949 …………………………………. s. 28 2.3 Rolige tider, tiden mellom 1949 og 1966 …………………………………………. s. 37 2.4 Diplomatiske forbindelser, tiden mellom 1966 og 1987 ………………………….. s. 43 2.5 Konklusjon …………………………………………………………………………. s. 49 Kapittel 3 – Dalai Lama og Tibet spørsmålet 1900-1987 …………………..…… s. 51 3.1 Tibet og Dalai Lama i tiden før 1911 ……………………………………………… s. 52 3.2 Tibets forsøk på løsrivelse og selvstendighet ……………………………………...…. s. 58 3.3 Tibet under kommunistpartiets styre ………………………………………………. s. 62 3.4 Konklusjon …………………………………………………………………………... s. 70 Kapittel 4 – Tiananmen og Dalai Lama, krisen 1988-1991 ………………….. s. 72 4.1 Dalai Lamas besøk til Norge ……………………………..…………………. s. 72 4.2 Demonstrasjonene i Tibet, mars 1989………………………………………………. s. 76 4.3 Tiananmen gjennom historien, et ømt punkt i Kinas historie ……………………… s. 78 4.4 Demonstrasjonene på Tiananmen våren 1989 ……………………………………… s. 81 4 4.5 Konklusjon ……………………………………………………………………….. s. 98 Kapittel 5 – Oppmykning og nytt brudd …………………………..……………….. s. 102 5.1 Dalai Lama mottar Nobel fredspris …………………………….…………………. s. 102 5.2 Relasjonene bedrer seg, 1990-1992 ………………………………………………. s. 117 5.3 Tiden mellom 1993 og 2009 ………………………………………………………. s. 126 5.4 Sammenligning av krisen i 1989 med krisen i 2010 ………………………………. s. 129 5.5 Konklusjon ……………………………………………………………………….. s. 132 Kapittel 6 – Avslutning ………………………………………………………………. s. 135 6.1 Oppsummering ……………………………………………………………………… s. 135 6.2 Funn/konklusjon …………………………………………………………………….. s. 136 6.3 Videre forskning…………………………………………………………………….. s. 140 Litteratur og kilder – Kilder, litteraturliste, og videre lesning …………………………… s. 142 Vedlegg: Forskerinnsyn – søknad og svar …………………….………………………………….. s. 157 Norges grunnlov …………………………………………………………………………. s. 160 Kinas grunnlov ………………………………………………………………………...… s. 162 Den tibetanske eksilregjeringens grunnlov ………………………………………………. s. 164 Folkeforbundets grunnlov ……………………………………………………………… s. 166 De Forente Nasjoners grunnlov ………………………………………………………… s. 171 FNs menneskerettigheter ………………………………………………………………. s. 176 Offisielle besøk mellom Norge og Kina …………………………………………………. s. 181 En liste over norske og kinesiske ambassadører …………………………………………. s. 193 En liste over viktige avtaler inngått mellom Norge og Kina …………………………….. s. 196 Norges Kina-strategi …………………………………………………………………… s. 199 5 Vedlegg – Tidslinje: Før 1949: 1644 – Begynnelsen på Qing dynastiet. 1814 – Mai 17. Norge skriver sin egen grunnlov. Danmark overdrar Norge til Sverige etter Napoleonskrigene. 1839-1842 – Første opiumskrig. 1847 – Mars 20. Sverige-Norge inngår en traktat med Kina. 1851 – Sverige-Norge etablerer et generalkonsulat i Guangzhou. 1853 – Sverige-Norge etablerer et konsulat i Shanghai. 1856-1860 – Andre opiumskrig. Kina mistet hele Ytre Mandsjuria til Russland. 1884-1885 – Den fransk-kinesiske krig. Kina mistet tributtstaten Vietnam. 1894-1895 – Første kinesisk-japanske krig. Kina mistet Taiwan og tributtstaten Korea. 1899-1901 – Bokseropprøret, en anti-imperialisme krig med 8 stormakter. 1904-1905 – Den russisk-japanske krig. Mandsjuria blir japansk interessesfære. 1905 – Juni 7. Det norske Stortinget erklærer Norges uavhengighet fra Sverige. Oktober 26. Sverige godkjenner Norges løsrivelse. Oktober 30. Russland anerkjenner den norske staten. November 3. Den første utenriksdiplomaten kommer til Norge, Herr A. Herbert fra Storbritannia. En kinesisk delegasjon kommer på besøk til Norge. 1906 – Qing Kina anerkjenner den norske staten. Det kongelige norske generalkonsulat i Shanghai ble åpnet. 1911-1912 – Xinhairevolusjonen. 1912 – Februar 12. Qing keiseren blir avsatt og Republikken Kina blir proklamert. 6 1914-1918 – Første verdenskrig. 1915-1950 – Borgerkrig i Kina. 1915 – Japan overtar de tyske besittelsene i Kina. 1919 – Mai 4. Student opprør mot imperialisme og statens svakhet på Tiananmen. Juni 28. Opprettelsen av Folkeforbundet. Oktober 10. Kinas nasjonalistiske parti (GMD) blir gjenopprettet. Norge oppretter en ambassade i Beijing. 1920 – Norge annekterer Svalbard. 1921 – Kinas kommunistiske parti (KKP) blir opprettet i Shanghai. 1931-1932 – Mandsjuria krisen. Japan angriper Kina. 1932 – Shanghai-krigen. Japan angriper Kina. 1937-1945 – Andre kinesisk-japanske krig (Andre verdenskrig). 1949-1988: 1945-1954 – Den første indokinesiske krig. 1945 – Opprettelsen av de Forente Nasjoner. 1949 – Oktober 1. Folkerepublikken Kina blir proklamert fra Tiananmen. Republikken Kina regjeringen flykter til Taiwan. 1949-1974 – CIA trener tibetanske tropper i geriljakrig mot Kina. 1950 – Januar 7. Den norske regjeringen anerkjenner den nye kinesiske staten. 1950 – Tibet blir igjen en del av Kina, «Syvpunktsavtalen» ble signert. 1950-1953 – Koreakrigen. 1951 – Tre anti-kampanjen. 1952 – Fem anti-kampanjen. 1954 – Oktober 5. Norge og Kina oppretter diplomatiske forbindelser. 1955 – Kongeriket Norge og Folkerepublikken Kina utveksler ambassadører. 1956 – Hundre blomster-kampanjen. 1957-1959 – Anti-høyre-kampanjen. 1958-1961 – Det store spranget. 1959 – Det tibetanske opprøret, forsøk på løsrivelse. 1959-1975 – Vietnamkrigen (Den andre indokinesiske krig). 1963 – Norge underskrev en kulturavtale med Kina. Kinas første med et vestlig land. 1966-1976 – Kulturrevolusjonen. 1971 – Oktober 25. Kina overtar Taiwans sete i FN. 7 1972 – Det norske ambassade komplekset i Beijing blir ferdig. 1973 – Dalai Lama besøker Norge og Vesten for første gang. 1976 – Januar 8.