HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder. III Både feltarbeid og etterarbeid er for en vesentlig del utført av personell som fra 1970 har en eller annen form for tilknytning til HTK. Etterarbeidet er i sin helhet utført i HTK's regi. Feltundersøkelsen i 1969 strakte seg over 5-6 uker fra begynnelsen av juli. Personalet bestod av 3 registreringsgrupper med 2 personer i hver: - I Hein-området ble arbeidet utført av Svein Indrelid, Bergen og Bjørn Aarseth, Karasjok med førstnevnte som ansvarlig leder. - I Veigdalen arbeidet Inger Marie Holm-Olsen, Bergen og Anne- Camilla Finckenhagen, Bergen med den første som ansvarlig leder. - I Osa-området (særlig Austdalen) arbeidet Åsmund Eknes, Oslo og Bjørn Bjørlykke, Bergen med den første som ansvarlig. - Undertegnede var ansvarlig for hele undersøkelsen. I alt omfatter resultatene 374 registreringsnummer fordelt med 165 på Hein, 158 på Veig og 51 på Osa. Ofte omfatter hvert nummer flere objekter. I tallene inngår bl. a. steinalderlokaliteter, gravhauger, dyregraver og andre fangstanlegg, hellere, tufter, buer, miler, stølsanlegg, steinbrudd og veifâr. Bildet en sitter igjen med etter årets undersøkelser, samsvarer stort sett med de forhåndsantagelser en gjorde: Hardangervidda gjemmer et meget stort antall kulturspor av en rekke forskjellige slag. Uten at de blir registrert, dokumentert og analysert på en best mulig måte, vil vår kulturhistorie bli vesentlig fattigere. Bergen i juni 1970 Arne Johansen UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING OSLO KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 I HEIN - OMRÅDET, NORD-ØSTRE DEL AV HARDANGERVIDDA HOL, NORE OG UVDAL KOMMUNER, BUSKERUD UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE II FORORD Bjørn Aarseth og Svein Indrelid har vært ansvarlige for arbeidet, med den sistnevnte som daglig leder. Bjørn Aarseth har skrevet - kap. 5. Hein nr: 36, 69, 71, 82, 33, 88, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 110, 111, 112, 113, 116, 120, 121, 122, 133, 134, 135, 136, 140, 141, 142, 143, 144, 145, 146, 147, 148, 149, 150, 151, 152, 154, 159, 160, 161, 162 og 163. - kap. 5.2.2.1. Omkring reinbeitene i området Krækkja – Halne – Hein. Svein Indrelid har skrevet resten av innberetningen. Informantene J.T. og I.S. er intervjuet av Bjørn Aarseth alene, informantene O.S. og B.S. av Svein Indrelid. De øvrige er intervjuet av begge i fellesskap. Kap. 5.2., Muntlig tradisjon er redigert av Svein Indrelid etter notater av begge. Bergen, juni 1970 Svein Indrelid III INNHOLD 1. REFERANSEMATERIALE s. 1 - 3 1.1 Karter s. 1 1.2 Litteratur s. 1 1.3 Muntlige opplysninger s. 2 2. GENERELL OVERSIKT s. 3 - 6 2.1 Startgrunnlag s. 3 2.2 Utført arbeide s. 3 2.3 Resultater s. 5 3. TERRENGBESKRIVELSE s. 6 - 29 3.1 Generell oversikt s. 6 3.2 Spesielle områder s. 10 3.2.1 Store Krækkja s. 10 3.2.2 Vesle Krækkja s. 13 3.2.3 Heinungen s. 16 3.2.4 Øvre Hein s. 17 3.2.5 Heintjern s. 19 3.2.6 Halnefjorden s. 20 3.2.7 Nedre Hein s. 26 4. GRUNNLAG FOR VURDERING AV REGISTRERINGSARBEIDET s. 29 - 34 4.1 Forhold til konvensjonen s. 29 4.2 Arbeidets omfang s. 31 4.2.1 Undersøkte områder s. 31 4.2.2 Prøvestikk s. 32 4.2.3 Innsamlet tradisjon s. 32 4.2.4 Fotografering s. 32 4.3 Diverse s. 32 5. REGISTRERINGER s. 34 - 190 5.1 Fysiske kulturminner s. 34 – 152 IV 5.1.1 Lokaliteter av steinalderkarakter s. 34 5.1.2 Helleristninger s. 57 5.1.3 Gravhauger s. 57 5.1.4 Hustufter, steinbuer, hellere, lægre, oppmurte "kryp-inn", teltringer s. 57 5.1.5 Jakt- og fangstminner (dyregraver, bogastille, fastringer o.l.) s. 126 5.1.6 Miler og blåstere s. 145 5.1.7 Andre kulturrelevante indikasjoner s. 145 5.2 Muntlig tradisjon s. 153 - 190 5.2.1 Primærnæringer s. 153 5.2.2 Annen produksjon s. 165 5.2.3 Handel og samferdsel s. 177 5.2.4 Sosiale forhold s. 186 5.2.5 Sed og rettsoppfatning s. 187 5.2.6 Folketro og sagn s. 189 6. DISKUSJON s. 191 - 195 7. LISTE OVER IKKE UNDERSØKTE FYSISKE KULTURMINNER s. 195 - 203 7.1 Lokaliteter av steinalderkarakter s. 195 7.2 Helleristninger s. 195 7.3 Gravhauger s. 195 7.4 Hustufter, steinbuer, hellere, setre s. 196 7.5 Jaktminner og fangstminner s. 200 7.6 Miler og blåstere. Andre minner om jernvinna s. 201 7.7 Andre kulturrelevante indikasjoner s. 201 8. INFORMANTLISTE s. 203 - 204 1. REFERANSEMATERIALE . I denne innberetningen blir det henvist til karter, litteratur og til informanter som har gitt opplysninger av betydning for arbeidet. For å unngå fotnoter eller lange parenteser i teksten, blir det henvist til disse kildene ved signaturer. Den følgende oversikt over referansematerialet forklarer signaturapparatet. 1.1 Karter . Som oversiktskarter er benyttet: 1. NGO's turistkart "Hardangervidda", målestokk 1:200 000, utgitt 1936, ført á jour 1958. Referanse ved merket (Turistkartet). 2. NGO's gradteigskart "Hardangerjøkulen", gradteig D33 Vest, oppmålt 1920-29, utgitt 1932, revidert 1955. 3. NGO's gradteigskart "Hallingskarvet", gradteig D33 Øst, oppmålt 1921-29, utgitt 1931, revidert 1955. Det blir referert til begge ved merket (Gradteigskartet). Som spesialkarter er benyttet: 4. NVE's kart Eidfjordanleggene G2. SBP-13199, målestokk 1:10 000, ekv.: 10 m. 5. NVE's kart Eidfjordanleggene G3. SBP-13200, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 og 10 m. 6. NVE's kart Dagali D5. SBP-8262, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. 7. NVE's kart Dagali D6. SBP-8263, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. 8. NVE's kart Dagali D7. SBP-8264, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. 9. NVE's kart Dagali E5. SBP-8266, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. 10. NVE's kart Dagali E6. SBP-8267, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. 11. NVE's kart Dagali E7. SBP-8268, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. 12. NVE's kart Dagali E8. SBP-8269, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. - 2 - 13. NVE's kart Dagali F 7. SBP - 11707, målestokk 1:10 000, ekv.: 5 m. Samtlige NVE-karter er konstruert etter fotogrammer, opptatt i september 1964 for nr. 13200's vedkommende, de øvrige i september 1961. Det blir henvist til kartene ved merket (Reguleringskartet). Samtlige registrerte objekter er tegnet inn på reguleringskartene. De fysiske kulturminnene er i innberetningen ordnet etter UTM- systemet (Universal Transversal Mercator). Kartgrunnlaget er: 1. AMS series M711, sheet 1415 I "BJOREIA", målestokk 1:50 000, ekv.: 30 m. 2. AMS series M711, sheet 1515 IV "USTAOSET", målestokk 1:50 000, ekv.: 30 m. Begge disse er ufullstendige for søndre dels vedkommende. For denne delen har man brukt: 3. En blåkopi av kartbladet HEIN, blad 1515 IV, målestokk 1:50 000, hvor man har tegnet inn rutenettet for hånd. Det refereres til disse kartene ved merket (AMS) 1.2 Litteratur . BENDIXEN, B.E. (1891) Fornlevninger i Hardanger. (Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Aarsberetning). Kristiania. BØE, JOHS. (1942) Til høyfjellets forhistorie. (Bergens Museums Skrifter nr. 21). Bergen. NEGAARD, HJ. (1911) Hardangerviddens ældste befolkning. (Bergens Museums Aarbok. 4.). Bergen. REINTON, LARS & REINTON, SIGURD S. (1938) Folk og fortid i Hol. I. Oslo. 1.3 Muntlige opplysninger . En rekke personer har under registreringen gitt opplysninger som er sitert i innberetningen. Hvor en opplysning er sitert, eller hvor man har fått oppgitt stedsnavn som - 3 - ikke står på kartene, blir kilden oppgitt ved signatur. Hvor flere kilder har gitt samme opplysning, blir alle signaturer tatt med. Kapitel 8 inneholder en fortegnelse over samtlige informanter med deres personalia og signaturer. 2. GENERELL OVERSIKT . 2.1 Startgrunnlag . I anledning Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens planlagte reguleringer på Hardangervidda i forbindelse med Eidfjordverkene, vil det i dette området i årene 1970 -1975 som et eget prosjekt bli utført en større Kulturhistorisk undersøkelse på tverrvitenskapelig basis, ledet fra Historisk museum, Universitetet i Bergen. Sommeren 1969 ble tre arbeidsgrupper, hver bestående av to studenter, sendt ut av De arkeologiske museers registreringstjeneste til tre avgrensede områder på Hardangervidda.