1013 Villrein og ferdsel i Rondane Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014 Olav Strand, Vegard Gundersen, Per Jordhøy, Roy Andersen Ingrid Nerhoel, Manuela Panzacchi og Bram Van Moorter NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Villrein og ferdsel i Rondane Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014 Olav Strand, Vegard Gundersen, Per Jordhøy, Roy Andersen Ingrid Nerhoel, Manuela Panzacchi og Bram Van Moorter Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1013 Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Ron- dane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014. – NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg Trondheim, 15.1.2015 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2623-3 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Olav Strand, Vegard Gundersen og Per Jordhøy KVALITETSSIKRET AV Erlend B. Nilsen ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Inga E. Bruteig (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Interimsstyret for prosjektet (se tabell 1) KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Vemund Jaren FORSIDEBILDE © Thore Lie NØKKELORD Nasjonalpark, villrein, habitatvalg, ferdsel, menneskelig forstyr- relse, arealbruk KEY WORDS Wild reindeer, habitat use, human disturbance, tourism, national park KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1013 Sammendrag Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. Villrein og ferdsel i Rondane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014. – NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg I perioden 2009 t.o.m. 2013 har vi studert reinens arealbruk i Rondane. Målsetningen for pro- sjektet har vært å framskaffe data som gir en reell dokumentasjon på reinens arealbruk, samt å framskaffe kunnskap om brukere av disse fjellområdene og betydningen som ferdsel og antro- pogen påvirkning har på reinens arealbruk og vandringsmuligheter i området. Prosjektet dekker hele Rondane villreinområde, og omfatter det vi benevner som Rondane Nord og Rondane Sør, med Fv 27 som grensen mellom dem. Ved prosjektstart ble det pekt på flere tematiske og geo- grafiske områder (fokusområder) hvor prosjektet fikk i oppdrag å framskaffe mer kunnskap om reinens arealbruk. For å besvare prosjektets problemstillinger på en tilfredsstillende måte har vi inkludert et relativt omfattende og mangfoldig datasett, inklusiv ferdselsdata, kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radio- merka reinsdyra, samt ulike geografiske datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg. Dataserier som strekker seg tilbake til 1950-tallet viser at antall reinsdyr i Rondane har variert mye over tid, og at det har vært til dels store lokale variasjoner i dyretallet. I prosjektperioden har det vært en stabil bestand i sørområdet, men en avtagende og relativt liten bestand i nordområ- det. Overvåkningsdata og tellinger av bestanden viser at dyretallet i sørområdet nå samsvarer med målsetningen i gjeldende driftsplan, men at antall reinsdyr i nordområdet er mindre enn målsetningen. Modellering av reinens optimale arealbruk viser at Rondane har mye egnet vinterhabitat sam- menlignet med andre norske villreinområder. De beste vinteroppholdsområdene finnes i Ron- dane nord og i den nordlige delen av Rondane sør. Analysene viser også at Rondane har mindre forekomst av gode sommerhabitater sammenlignet med andre norske villreinområder, og at de beste sommerbeitenefinnes i den midtre og nordlige delen av Rondane sør. Vi har også model- lert reinens habitatpreferanser i kalvingsperioden. Disse viser lignende resultater som modellene for sommerbeite. Spesifikke habitatmodeller for vintersesongen i Rondane nord viser redusert bruk av områder innenfor 15 km fra private hytter og DNT-hytter og opp til 3 km fra veger. Reinsdyra viser ingen tydelig årstidsavhengig bruk av leveområdet i Rondane, og det er registrert relativt små forflytninger innen området. Tidligere har vi sett betydelige forflytninger mellom de midtre og sørøstlige deler av Rondane. Prosjektet har dokumentert betydningen av områdene rundt Fv 27 og Spranget/Store-Ula som trekkområde for rein i det langstrakte leveområdet i Ron- dane. Disse trekkområdene har vært lite brukt de siste åra, noe som også er dokumentert gjen- nom GPS-undersøkelsene. Analyser av GPS-data støtter disse observasjonene. Analyser av reinens bevegelser på tvers av veiene i Rondane (Rv 27, Fv 385, Rv 219) bekrefter at reinsdyra unngår nærområdene til disse vegene, og at det er 68 % lavere sannsynlighet for at reinsdyra krysser vegene sammenlignet med landskapet forøvrig. Vi har også laget modeller som viser landskapets tilgjengelighet (permeabilitet) for villrein i hele Sør-Norge. Disse kartene viser hvordan reinen kan bevege seg i landskapet, og hva som hindrer bevegelser i vårsesongen. Rondane villreinområde er karakterisert av trafikkårer som krysser fjellområdet på flere steder, og at de fleste besøkende bruker nettverket av merkete løyper/stier for ski- og fotturisme. I tillegg er det store hyttekonsentrasjoner og turistanlegg mange steder i områdets randsoner, spesielt på vestsiden mot Gudbrandsdalen. Fragmenteringen av Rondane Nord i et nordlig og et sørlig område har årsak i forstyrrelsessoner som følge av mye ferdsel inn mot Rondanemassivene, kombinert med vegtrafikk inn mot nasjonalparkgrensene. Biltrafikk og ferdsel ut fra Fv 27 legger begrensninger på utveksling av reinsdyr mellom nord og sør, og også Grimsdalsvegen har mye trafikk og ferdsel sommerstid. Effektive forvaltningsløsninger bør ta utgangspunkt i hvordan man kan tilpasse menneskers bruk til villreinens arealbruk og trekk på 3 NINA Rapport 1013 en enda bedre måte enn i dag. Vi diskuterer mulige forvaltnings- og tilretteleggingstiltak i kritiske trekkområder for villrein, og anbefaler forvaltningen å opprette ett eller flere geografiske fokus- områder knyttet til Fv 27 og Spranget/Store-Ula. Vi har gjennomført analyser for å vise effekten av fotturisme på reinens arealbruk i Rondane, Snøhetta og Nordfjella. Resultatene viste at reinsdyras responser til økt ferdsel avhenger av: 1) om områder med lav forstyrrelse er tilgjengelige (f.eks. områder med lav tetthet av veier og stier, områder som ligger mer enn 5 km fra nærmeste sti eller områder hvor det gjennomsnittlige antall turister er svært lavt); 2) om de besøkende er turgåere eller jegere. Hvis områder med lav for- styrrelse er tilgjengelige vil reinsdyra forflytte seg til slike områder og unngå mennesker ved storskala forflytninger. Dersom slike områder ikke er tilgjengelige vil reinsdyra respondere med å bevege seg mer, noe vi ser gjennom en økt krysningsfrekvens på stier der ferdselen er 3 til 30 personer/dag. Dersom forstyrrelsene øker ut over 30 personer/dag reduseres krysningsfrekven- sen, og stiene framstår etter hvert som barrierer i landskapet. Vi har ikke registrert at noen av de GPS-merka reinsdyra har krysset stier hvor ferdselen er på 220 personer/dag eller mer. I jaktse- songen reagerer reinsdyra direkte på jegerne og forstyrrelser som er spredt i mer eller mindre hele området, og vi har dokumentert en markant økning i reinens arealbruk gjennom jakta slik at også stier krysses oftere. Det er viktig med en langsiktig strategisk plan for utviklingen og bruken av dette fjellområdet, og mye av det nødvendige planarbeidet er allerede nedfelt i opprettelsen av verneområder med tilhørende verneregler, regionale planer, forvaltningsplaner og besøksstrategier. Vi har en rekke anbefalinger i fokusområdene, og dette inkluderer forhold vi mener det ganske raskt kan gjøres noe med. Våre data støtter ideen om å flytte Gråhøgdbu med tilhørende stier og løyper til anvist tomt i randsonen. Spranget–Rondvassbu vil på grunn av Rondanemassivene som attraksjon