2006 23. mai – Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse 2291 Møte tirsdag den 23. mai kl. 10 kamp mot flernasjonale matprodusenters patentering av verdifulle kornsorter i hennes hjemland. Hun hadde nett- President: C a r l I . H a g e n opp vunnet en viktig seier i og med at EU trakk tilbake patentrettighetene på glutenfattig hvete fra matgiganten Dagsorden (nr. 75): Monsanto. 1. Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske Vandana Shiva representerer de nye selvstendige og redegjørelse aktive kvinnene i flere av landene i sør, og viser hvor vik- (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 16. mai tig det er å slutte opp om kvinnenettverk og lokalt likestil- 2006) lingsarbeid. 2. Innstilling fra justiskomiteen om politiets rolle og Samtidig understreker historien om Vandana Shivas oppgaver arbeid den røde tråden i utviklingsministerens grundige (Innst. S. nr. 145 (2005-2006), jf. St.meld. nr. 42 redegjørelse, nemlig: (2004-2005)) – Utviklingspolitikk er ikke bare bistand, selv om det er 3. Innstilling fra justiskomiteen om tilleggsbevilgning i det også. Å bidra til fred, arbeidsplasser, matproduk- 2006 knyttet til etablering av en ny krisestøtteenhet sjon og -distribusjon og til infrastruktur er like viktig. som skal bidra med støttefunksjoner til departemen- Dette er både det internasjonale samfunnets ansvar og tene og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering en plikt for lokale og nasjonale myndigheter å sørge (Innst. S. nr. 139 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 44 for. (2005-2006)) – Nødhjelp er nødvendig under sultkatastrofer, men 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen politikk er viktigere – det å skape et varig grunnlag for om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komi- at folk har mat, ganske enkelt. Et lands myndigheter teen nr. 41/2006 av 10. mars 2006 om innlemming i har et ansvar for at innbyggerne har den maten de EØS-avtala av EU-programmet IDABC trenger. Det dreier seg om «good governance» i vid (Innst. S. nr. 158 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 54 forstand. Samtidig dreier dette seg om internasjonal (2005-2006)) rettferdighet, internasjonal fordelingspolitikk – en 5. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen verdensorden der vi har en global utviklingspolitikk, om forslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn slik vi selv bygde det norske velferdssamfunnet gjen- Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg nom hele det forrige århundret. Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minori- Den ekstreme fattigdommen er vår tids største men- tetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet neskerettighetsutfordring, og jeg mener menneskerettig- (Innst. S. nr. 159 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:46 hetsutfordring. Rettighetsperspektivet står sentralt, slik (2005-2006)) det også er slått fast av et bredt stortingsflertall ved be- 6. Referat handlingen av både utviklingsmeldingen i 2005 og globa- liseringsmeldingen i 2004. Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Troms Vi må i vår utviklingspolitikk legge avgjørende vekt på fylke, Ole-Anton Teigen, har tatt sete. tusenårsmålene vedtatt av FNs hovedforsamling i septem- ber 2002. De forplikter medlemslandene når det gjelder miljø, fred, sikkerhet, utvikling, fattigdomsbekjempelse, Sak nr. 1 menneskerettigheter, demokrati og godt styresett. Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske Det mest kjente målet er å halvere fattigdommen, den redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 16. mai andelen mennesker som lever på under en dollar pr. dag, 2006) innen 2015. Det er et vanskelig mål. Det kan kanskje ikke nås innen 2015, men det er mulig å oppnå betydelige for- Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre- bedringer. Målenes definisjon er for øvrig satt så lavt at sidenten foreslå at lengste taletid for innlegg fra hovedta- milliarder av mennesker som vi i dagligtale refererer til lerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen som svært fattige, faller utenfor. Men som statsråden un- settes til 10 minutter, og for øvrige talere til 5 minutter. derstreket: Hvis denne generasjonen ikke avskaffer fattig- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning dom, er det ikke fordi vi ikke kan, men det er fordi vi ikke til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter vil nok. innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re- En av utfordringene våre er, som også statsråden nevn- plikker med svar etter medlemmer av Regjeringen. te: Selv om vi primært må ha særlig fokus på MUL-lan- – Det anses vedtatt. dene, spesielt i Afrika, er det viktig å være klar over at de store masser av fattige faktisk finnes i mellominntekts- Marit Nybakk (A) [10:03:09]: For et par dager siden land, bl.a. i Latin-Amerika. Dette er en utviklingspolitisk så jeg dokumentarprogrammet «Vårt dagliga bröd» på utfordring ikke bare for det enkelte land, men også for svensk TV2, et program om den indiske kvinnen Vanda- verdenssamfunnet. na Shiva – kvinnen med tilnavnet «The Green Killer», Utviklingspolitikken må være en integrert del av vår som fører en utrettelig kamp for retten til egen matpro- utenrikspolitikk. Utenriksministeren lanserte i sin rede- duksjon for den indiske landsbygda – og om hennes gjørelse 8. februar en ny politikk overfor Afrika: 2292 23. mai – Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse 2006 – Det er tid for å tenke nytt og strategisk om holdninger Så er jeg veldig glad for at statsråden varsler en be- til hele kontinentet. grepsgjennomgang, både for å få kartet til å stemme med – Norge trenger en fornyet Afrika-politikk som kan se terrenget og for å ha de riktige styringsredskapene. utvikling og utenrikspolitikk i sammenheng. De fem største mottakerne av norsk bistand i bredden – Vi trenger strategiske allianser også med afrikanske er i dag Afghanistan, Mosambik, Tanzania, Sudan og Pa- land. Vi må søke et utenrikspolitisk samarbeid med lestina. Bare to av dem er hovedsamarbeidsland. Sudan afrikanske land og institusjoner både om afrikanske har ikke engang status som samarbeidsland. Her trengs og andre internasjonale spørsmål, f.eks. olje, energi, det opprydding. WTO og konfliktløsning, og vi må ha fokus på økt Jeg synes også vi skal se nærmere på hvordan vi kan kontakt både med Den afrikanske union og afrikanske bruke regionbevilgningene. Skal de gå til intern utvikling land. i enkelte regioner, f.eks. i Afrika? Mitt inntrykk i dag er at Leder for Den afrikanske unions kommisjon, Alpha regionbevilgningene brukes omtrent på samme måten Ouman Konaré, hadde nylig møter både med regjerings- som vår bilaterale bistand. medlemmer og med utenrikskomiteen. Sudan, både bi- Konsentrasjon må både være geografisk og dreie seg stand og FN-styrker, stod på dagsordenen, men også ut- om områder vi er gode på. Slik kan vi få utviklingseffekt viklingen i Zimbabwe, i Kenya og på Afrikas Horn, og ut av de midlene som vi bruker. selvfølgelig Den afrikanske unions kapasitet for konflikt- I tråd med Soria Moria-erklæringen må vi ha et hoved- løsning og fred. fokus på FN, også som lokalt redskap i utviklingsarbei- For en tid tilbake hadde vi møte med parlamentarike- det. En del av reformarbeidet i FN har vært å opprette UN re fra São Tomé. De får nå norsk bistand under program- Resident Coordinator i det enkelte mottakerland, ofte i met «Oil for Development», for å sikre at oljefunnene regi av UNDP. Dette koordineringsarbeidet må viderefø- kommer de brede befolkningsgrupper til gode, og for å res og forsterkes. Det er også viktig at vi får et nærmere bygge opp en oljeadministrasjon som hindrer mektig samarbeid mellom FN og Verdensbanken, der FN i større mafia i å slå kloa i oljeinntektene. Energi er en av hoved- grad legger premissene for bankens prioriteringer. Jeg vil prioriteringene i vår bistandspolitikk. Her har vi kompe- for øvrig be statsråden ta et initiativ for å kontakte euro- tanse, her har vi noe å bidra med. I tillegg til det lille lan- peiske land med tanke på å bygge en enhet foran Verdens- det Sâo Tomé vil jeg nevne store deler av Vest-Afrika, bankens møte i september, for å understreke den trenden men også land som Sudan og Tsjad som aktuelle samar- vi har sett i banken over tid, en endring av de kravene som beidspartnere. er stilt til utviklingsland ved lån eller sletting av gjeld. Utviklingspolitikk er også en del av vår sikkerhetspo- Helt til slutt: Når vi ønsker at flere bistandspenger ka- litikk. Derfor er det sammenheng mellom vår bistand til naliseres gjennom FN-systemet, er det også fordi vi me- Afghanistan og vår deltakelse i ISAF-styrken. Vi bidrar til ner at FNs utviklingsprogram og andre FN-organer får bi- bygging av landet, vi driver nødhjelp, bistår med sikker- standen fram, og at de er der hvor andre ikke når fram. het og prøver å gi afghanske bønder alternativer til narko- tikaproduksjon. Slik bekjemper vi også terrorisme og he- Presidenten: Det blir replikkordskifte. roinimport til Europa. Når utenlandske sexslaver selger kroppene sine rett Øyvind Vaksdal (FrP) [10:13:53]: Arbeiderpartiet utenfor dette huset, og trafficking nå er inntektskilde nr. 2 har både i og utenfor regjering hatt avgjørende innflytelse til internasjonal mafia, er det både en viktig sikkerhetspo- på utformingen av norsk bistandspolitikk, en politikk som litisk sak og et spørsmål om utvikling i de landene de re- i stor grad har vært preget av naivitet og snillisme, der krutterer fra. Det forplikter oss. man ukritisk har sendt penger uten å stille krav til om hjel- Målet om 1 pst. av bruttonasjonalinntekten til bistand pen kommer fram til dem som trenger det. Til tross for er viktig, men det må ikke være det eneste vi diskuterer. utallige rapporter, presseoppslag og meldinger fra bi- Vi må i mye større grad ta en politisk debatt om – og leg- standsarbeidere om korrupsjon i mottakerlandene har ge føringer for – innretningen på innholdet i bistanden. man ukritisk fortsatt å pøse på med enda mer penger. Nå Bare økningen i BNI fra et år til et annet gir oss over ser vi at Arbeiderpartiet sitter i regjering med SV, der ut- 1 milliard kr ekstra å rutte med til bistandsprosjekter.