«Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet, UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Vår 2015 Antall tegn i denne oppgaven er 257 254 tegn (uten mellomrom), og oppfyller dermed kravene for masteroppgave i NOR4190, som skal være mellom 180 000 og 270 000 tegn. III Copyright Ragni Vik Johnsen 2015 «Relativt bra norsk» - en sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent. Ragni Vik Johnsen Med støtte fra Multiling, ILN, Universitetet i Oslo. http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket opp nye muntlige variasjoner av norsk, som følge av økt innvandring og at stadig flere lærer seg norsk som et andrespråk. Denne oppgaven handler om norsk med utenlandsk aksent, nærmere bestemt hvordan et utvalg bestående av skoleelever i tredjeklasse på videregående i Oslo forstår og forholder seg til aksentpreget norsk. Det er en kvantitativ undersøkelse som baserer seg på data fra fire skoleklasser i Oslo. I klassene ble det gjennomført en lytteforståelsestest etterfulgt av en digital undersøkelse som skulle måle elevenes rapporterte holdninger. Elevene fikk i forståelsestesten høre fire lydklipp, og skulle deretter svare på innholdsspørsmål knyttet til disse. Formålet var å si noe om hvordan elevene forsto norsk med utenlandsk aksent, hvilke rapporterte holdninger de hadde til aksentpreget norsk og om det var en forbindelse mellom holdninger og forståelse. Det er sosiolingvistiske teorier som danner det teoretiske grunnlaget for analysene. Teorier om språkholdninger er sentrale, i tillegg til at jeg bruker teorier om hvordan forståelse fungerer som en kognitiv prosess. Jeg belyser også noen av dataene med Bourdieus teorier om sammenhengen mellom språkbrukere, språkbruk og samfunnet. Underveis støtter jeg meg også på, og sammenligner mine egne funn med, eksisterende empiri. Hovedfunnene i studien min viser at informantene totalt sett scoret godt i forståelsestesten. I oppgaven diskuterer jeg om årsaken til de gode resultatene skyldes metodiske eller empiriske årsaker. Den vestlige aksenten ble, ikke overraskende, forstått litt bedre enn den ikke-vestlige, og de respektive talerne ble forstått bedre når de produserte spontan tale enn når de leste opp en tekst. Flere tidligere undersøkelser har påvist sammenhenger mellom for eksempel holdninger, eksponering, bakgrunn og forståelse. I min undersøkelse kommer det fram at visse av disse korrelerer med hverandre i utvalget for denne undersøkelsen, men kanskje ikke akkurat slik det var forventet på forhånd. Blant annet ser det ut til at de som ikke har flerspråklige foreldre forstår bedre enn de som har minst én forelder som snakket et annet språk enn norsk. Det finnes imidlertid ikke grunnlag i mitt materiale for å si at forståelsen av utenlandsk aksent øker dersom man har blitt eksponert for utenlandsk aksent i oppveksten. Når det gjelder holdninger til aksentpreget norsk, var et flertall positive til muntlig variasjon, både dialekter, norsk med utenlandsk aksent og flerspråklige praksiser. Det er en V tydelig korrelasjon mellom det å ha hatt kontakt med personer med utenlandsk aksent i oppveksten, og det å være positiv til aksentpreget norsk. Det ble ikke påvist en sammenheng mellom elevenes rapporterte holdninger og forståelse. VI Forord Å skrive denne masteroppgaven har først og fremst vært veldig spennende og lærerikt. Jeg vil begynne med å takke veilederen min, Unn Røyneland, for nyttige diskusjoner og innspill, og ikke minst for å la meg være en del av prosjektet Dialektale identiteter i det senmoderne Norge, og for å oppfordre meg til å være med på SONE-konferansen. Videre vil jeg takke med-masterstudent Kristin Myklestu for motiverende faglig (og ufaglig) prat og støtte. Og takk til dere begge for et veldig artig feltarbeid sammen! En stor takk rettes til Bård Uri Jensen ved MultiLing for uvurderlig hjelp med statistikken. Tusen takk til MultiLing på ILN, som valgte å støtte meg økonomisk. Jeg vil også rette en takk til alle ansatte på ILN som har kommet med råd, tips og inspirasjon både tidlig og seint i løpet: Else Ryen, Liv Harnæs og alle andre som har spurt og vært interessert i det jeg skriver om, og ønsket meg lykke til. Takk til alle dere på lesesalen som har gjort dagene (og kveldene) lettere å komme gjennom, og til Sofiya for korrekturhjelp. Venner, familie og mine to samboere fortjener også en takk for omtanke, moralsk støtte og befriende avbrekk underveis. Og takk til Bror, for gjennomlesning, teknisk assistanse og oppmuntring, og for at du har tatt meg med ut fra lesesalen i blant. Til slutt må jeg takke varmt til alle som har bidratt med stemmer til lytteprøvene, og alle som har hjulpet meg å finne tak i disse. Og ikke minst en stor takk til alle skolene som tok oss i mot, både i pilotundersøkelsen og under feltarbeidet, og til alle elevene som ofret en skoletime til å bli med i et forskningsprosjekt – uten dere hadde det ikke blitt noe av! Oslo, mai 2015 Ragni Vik Johnsen VII VIII Innholdsfortegnelse Introduksjon ............................................................................................................................ 1 1.1 Tema, motivasjon og formål ................................................................................................... 1 1.2 Forskningsspørsmål og forventninger ................................................................................... 2 1.3 Kort om begrepsbruk .............................................................................................................. 5 1.4 Kort om metode og teori ......................................................................................................... 5 1.5 Oppgavens begrensninger ...................................................................................................... 6 1.6 Oppgavens oppbygning ........................................................................................................... 6 2 Bakgrunn ........................................................................................................................... 8 2.1 Tidligere forskning .................................................................................................................. 8 2.1.1 Aksent og forståelse ........................................................................................................... 8 2.1.2 Holdninger til aksentpreget tale i Norge og Skandinavia ................................................ 11 2.1.3 Ikke-lingvistiske påvirkninger på forståelse av utenlandsk aksent .................................. 14 2.1.4 Plassering av egen oppgave .............................................................................................. 16 2.2 Språklige konsekvenser av innvandring – en begrepsavklaring ...................................... 17 2.2.1 Hva er aksent? .................................................................................................................. 17 2.2.2 Etnolekt, multietnolekt, mellomspråk og norsk med utenlandsk aksent .......................... 20 2.2.3 Gebrokken og aksentpreget – to begreper for andrespråkspreget norsk .......................... 23 2.3 Oppsummering ...................................................................................................................... 24 3 Teori ................................................................................................................................. 25 3.1 Forståelse ................................................................................................................................ 25 3.1.1 Lytteforståelse .................................................................................................................. 25 3.1.2 Hva er forståelse? ............................................................................................................. 25 3.1.3 Lytteforståelse og kognitive prosesser ............................................................................. 27 3.1.4 Hva fremmer og hemmer forståelse? ............................................................................... 28 3.2 Holdninger ............................................................................................................................. 30 3.2.1 Hva er språkholdninger? .................................................................................................. 30 3.2.2 Holdninger og stereotypier ............................................................................................... 32 3.2.3 Holdning og handling ....................................................................................................... 34 3.2.4 Aksent og det lingvistiske markedet ................................................................................ 36 3.3 Folkelingvistikk og metaspråk ............................................................................................. 37 3.4 Oppsummering .....................................................................................................................