På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett Mariann Egeberg Masteroppgave ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2014 II III På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett IV © Forfatter År Tittel Forfatter https://bora.uib.no/ V Abstract The topic of this master thesis is the political influence of women in the years between the two world wars. The issue I have selected for study is the fight for married women´s labor rights through two women´s rights activists,MargareteBonnevie and Alva Myrdal, in Norway and Sweden respectively. Despite Norway and Sweden being relatively similar countries, the fight for married women´s labor rights resulted in two different outcomes. In Sweden a law was passed in 1939 making it illegal to fire women due to marriage, while in Norway LO and the ruling party Arbeiderpartiet passed an equal rights law, however with the possibility to restrict this in times of economic turmoil. The issue being discussed in this thesis is “What did it take for female actors like Margarete Bonnevie and Alva Myrdal to get political influence and impact in Norway and Sweden respectively in the interwar period? The level of impact is assessed through their viewpoints, motives and women ideals. This is seen in connection with the arguments of their own political parties, actors in other parties and the women’s movement on this issue. Furthermore the stand of the aforementioned actors on the views, motives and ideals of Bonnevie and Myrdal is addressed. Swedish historian Yvonne Hirdman has developed a theory explaining women´s social subordination in the interwar period, a theory that has been criticized from a number of researchers. Among the critics we find RenèeFrangeur, author of a dissertation on the fight for married women´s labor rights in Sweden. Frangeur suggested that by explaining people´s arguments, actions and intentions through more dynamic theories, one could create a different picture of this same period. This is also the foundation for this thesis. Using dynamic theories and taking the actor perspective, this presentation of Margarete Bonnevie and Alva Myrdal shows that the focus on individual actors could give a brighter picture of women´s possibilities and intentions for crossing the boundaries of the traditional gender stereotypes, as it was not necessarily the case that all women were controlled by these norms and rules. Both structural and actor related factors explaining why the women’s labor rights case resulted in different outcomes in Norway and Sweden, and why the level of impact differed for Bonnevie and Myrdal is addressed in this thesis. VI VII VIII Forord Jeg vil benytte anledningen til å takke de som har støttet og oppmuntret meg i arbeidet med masteroppgaven. Jeg vil takke veilederen min Inger Elisabeth Haavet for inspirerende og lærerike veiledninger. I tillegg vil jeg takke studentene og veilederne på masterseminaret Individ, kultur og samfunn etter 1800 for alle de gode og konstruktive tilbakemeldingene på utkastene jeg har lagt fram. En stor takk rettes til studentene på masterlesesalene i 3.etasje på Sydneshaugen skole. Disse to årene hadde virkelig ikke vært det samme uten dere. Tusen takk, mamma og pappa for at dere alltid stiller opp! Det har vært betryggende å vite at jeg kan ringe hjem til dere for å få oppmuntrende ord. Kjartan, Nora og Line; tusen takk for timene dere har brukt på å hjelpe meg med gjennomlesning og språkvask. Venstres Hovedorganisasjon og Tiril Margarete Bonnevie; takk for at jeg fikk fullmakt til å innhente informasjon fra arkivene til Venstre og Margarete Bonnevie. IX Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning s.1 Problemstilling s.1 Avgrensning s.4 Begrepsavklaring s.4 Likerettsfeminisme og velferdsfeminisme s.4 Forskningslitteratur s.5 Kilder s.8 Teori s.11 Genussystemet s.11 Statsfeminisme s.15 Metode s.16 Dokumentanalyse s. 16 Aktørperspektiv som analyseredskap s.17 Metodologisk individualisme og kollektivisme s.18 Komparativ metode s.19 Hva skal sammenlignes? S.21 Historisk kontekst s.21 Modernisering, politisk kultur og ”rikets tilstand” i Norge og Sverige i mellomkrigstiden s.21 Oppgavens struktur s.26 Kapittel 2: Saken om gifte kvinners arbeidsrett i Norge s.28 Vedtaket på LO-kongressen i 1925 og 1927 s.28 Vedtaket i Oslo kommune 2.juli 1928 s.30 Hr. Wigaards interpellasjon om gifte kvinners beskjeftigelse i kommunens tjeneste 23.august 1928 s.32 Forhandlinger 29.mars 1933: Vedtaket blir opphevet s.36 Forhandlingene på Stortinget 9.mai 1934 s.36 Arbeiderpartiets partiprogrammer til Stortingsvalgene i perioden s.37 Kvinnene i arbeiderbevegelsen s.38 Landskvinnekonferansen i 1925: En støtte til enforsørgermodellen og husmorpolitikken s.39 Landskvinnekonferansen i 1930 og 1933 s.40 X Landskvinnekonferansen i 1936: Mødrenes- og barnas kår s.43 Landskvinnekonferansen: Vedtaket må oppheves s.45 Gifte kvinners arbeidsrett er igjen på LOs dagsorden s.50 Delkonklusjon s.52 Kapittel 3: Margarete Bonnevie- Elske og arbeide s.54 Biografi s.54 Margarete Bonnevies syn og argumenter i saken om gifte kvinners arbeidsrett Ekteskap og arbeide s.56 Bonnevies arbeid i Norsk kvinnesaksforening s.59 Kvinnen med den skarpe pennen- avisdebatten s.63 Familiekrisen og botemidler mot den s.65 Motstanderne lot ikke vente på seg s.66 Sterke meninger, men ble det noen endring? s.70 Familiekrisen og botemidler mot den- Hånd i hånd med barnetrygdkomiteen s.71 Bonnevies og Venstre: Både støtte og motstand s.79 Venstres partiprogrammer til Stortingsvalgene i perioden s.80 Partiet uten klassetilhørighet s.81 Likestilling på dagsorden s.84 Delkonklusjon s.88 Kapittel 4: Alva Myrdal- et unntak fra regelen s.91 Biografi s.91 Alva Myrdals argumenter i saken om gifte kvinners rett til arbeid s.94 Kris i befolkningsfrågan s.94 Kvinnan, familjen och samhället s.98 Folk og familj s.98 Debatt mellom Myrdal og Bonnevie s.100 Aktører, strategier og argumenter i saken om gifte kvinners arbeidsrett i Sverige s.101 Debatten i Riksdagen i 1920-årene s.101 En splittet kvinnebevegelse s.104 Debatten fortsetter s.105 XI En samlet kvinnebevegelse s.107 ”Feministisk statsstrateg” s.108 Kvinnoarbetskommittén s.109 Fagforeningene- en prinsippsak s.110 1939- Loven om forbud mot å si opp kvinner s.111 Kapittel 5: Konklusjon s.116 Litteraturliste s.121 Kildeliste s. 127 Forkortelser i fotnoter: Arbark = Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv M.B = Margarete Bonnevie. N.B= Nasjonalbiblioteket R.A= Riksarkivet S.A= Statsarkivet XII XIII Kapittel 1: Innledning Temaet for denne oppgaven er kvinnelige aktørers politiske gjennomslagskraft. Dette vil jeg undersøke gjennom en kampsak og to aktører; Margarete Bonnevie og Alva Myrdal, to kvinneforkjempere i henholdsvis Norge og Sverige i mellomkrigstiden. En av sakene som disse to kvinnene jobbet med i mellomkrigstiden var gifte kvinners rett til lønnet arbeid. Denne saken var sentral i Norge og Sverige fra 1925 til 1939. I Sverige ble resultatet av denne saken en lov som gjorde det forbudt å si opp personer på grunn av giftemål. For Norge sin del ble det gjort et vedtak som fremmet prinsippet om lik arbeidsrett, men som åpnet for en innskrenkning av denne retten i økonomiske krisetider. Hånd i hånd med dette gikk innføringen av barnetrygd som skulle sikre en god barneomsorg ved at en av foreldrene kunne ha råd til å være mer hjemme. Oppgaven omhandler hvor viktig eller mindre viktig aktører er når en sak blir tatt opp i det politiske systemet i et demokratisk land, og hva som eventuelt gjør at de får gjennomslag og hva som gjør at de ikke får det. En viktig faktor her er at disse to aktørene er kvinner, og i mellomkrigstiden hadde ikke kvinner hatt politiske rettigheter så lenge. Problemstilling Hovedproblemstillingen i masteroppgaven er: Hva skulle til for at kvinnelige aktører som Margarete Bonnevie og Alva Myrdal kunne få politisk gjennomslag i det politiske systemet i mellomkrigstiden i Norge og Sverige? Det jeg skal finne ut via et komparativt perspektiv hvorfor utfallet og argumentene i denne saken ble forskjellige i to land som på andre punkter virker så tilsynelatende like. Jeg vil derfor drøfte hva som var unikt i hver av disse landenes historiske kontekst, og hva som var forskjellen i det politiske klimaet i hvert av landene de i denne perioden. Jeg vil se på om disse to kvinnene hadde noe å si for dette, hvorfor de hadde det og eventuelt hvorfor de ikke hadde det, i et komparativt perspektiv. I kildematerialet mitt vil jeg se etter hvilke argumenter Bonnevie og Myrdal brukte, og se om de la vekt på det samme eller ikke. For å kunne vurdere om de fikk gjennomslag for sine argumenter og politikk vil jeg gå til argumentene Bonnevies parti- Venstre- hadde i sin kvinne- og likestillinspolitikk, og hvilke grunner Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen (LO) brukte for å begrunne om sin politikk. Kan Bonnevies og Myrdals argumenter spores i partienes politikk, eller ble deres synspunkter motarbeidet? Mens Bonnevie var medlem av Venstre og leder i Norsk kvinnesaksforening, ble Myrdal en del av det sosialdemokratiske systemet i Sverige. Det er et paradoks at de tilhørte 1 forskjellige politiske partier samtidig som deres kvinnepolitiske plattform fremsto ganske lik. Kan dette forklares via at kvinnepolitikken gikk på tvers av partigrensene slik at aktørene så på kjønn som viktigere enn parti, ideologi og klasse? Og hva fikk dette å si for deres gjennomslagskraft? For å kunne svare på hovedproblemstillingen min må jeg også få svar på mange underspørsmål i kildematerialet. Hvor radikale var disse to kvinnene? Å se på hvor radikale deres tanker var i forhold til normen på denne tiden blir viktig for å forstå graden deres av gjennomslag. Fulgte de den politiske kulturen i Skandinavia, eller brøt de med den? Hvordan var deres posisjon i partisystem og i forhold til det politiske styringsnivået? Posisjon i det politiske systemet og innad i eget parti har noe å si for hvordan ideer har mulighet til å nå fram, samtidig som partiets posisjon og profil har noe å si.