Innst. 262 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:40 S (2016–2017) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om gjenopprette og vedlikeholde blodvolumet. Blant Representantforslag fra stortingsrepresentantene norske pasienter ser man et sterkt økende behov for Ketil Kjenseth, Iselin Nybø, Abid Q. Raja og immunglobulin, men det produseres for lite plasma André N. Skjelstad om ny organisering av norske til å dekke det. 90 000 liter må derfor hentes fra be- blodbanker («Norges blodbank») og mulighet for talte givere ved kommersielle tappestasjoner over bruk av bank-id i blodbank for blodgivere hele verden. Dette medfører forskjellige typer risiko. For det første er Norge sårbart fordi 73 prosent av Europas betalte plasmaproduksjon kommer fra USA. For det andre mener Verdens helseorganisasjon Til Stortinget (WHO) at betalte givere utgjør en betydelig høyere infeksjonsrisiko, sannsynligvis fordi enkelte skjuler sykdomsinformasjon før tapping, slik at de fremdeles Sammendrag kan tjene på det. I dokumentet fremmes følgende forslag: Forslagsstillerne mener at det virker som om Norge i dag ikke har en nasjonal blodpolitikk. Eier- «1. Stortinget ber regjeringen utrede et nasjonalt sys- skapet er svært fragmentert, og organiseringen er til- tem for registrering og tapping av blodgivere – feldig og gammeldags, og følger i stor grad en struk- med ‘bank-id’ for blodbank. tur fra før sykehusreformen i 2002. I tillegg er Røde 2. Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi Kors i praksis den aktøren som sørger for rekrutte- for økt rekruttering av nye blodgivere. ring av blodgivere – uten særlig forutsigbare ramme- 3. Stortinget ber regjeringen utrede en modell for vilkår for å gjøre jobben. «Blodbussene» som finnes organisering av blodforvaltning etter modell av i Norge, er også eid av Røde Kors. Nederland.» Forslagsstillerne anfører også at det er vanskelig å finne helhetlig statistikk, at forskningsinnsatsen på Forslagsstillerne viser til at det finnes én medisin området er vanskelig å få øye på, og at det samme som ikke kan lages, bare gis, og som halvparten av gjelder ansvaret for utdanning og spesialisering. befolkningen vil ha behov for på et eller annet tids- punkt – blod. I Norge samles blod inn fra frivillige, ubetalte givere på 69 giversteder organisert i 30 god- Komiteens merknader kjente blodbanker i offentlig regi. I 2015 hadde Nor- ge omtrent 100 000 blodgivere som ga blod litt over Komiteen, medlemmene fra Arbei- 200 000 ganger i året. Dette er helt i bunnsjiktet i Eu- derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth ropa og utgjør en beredskapsrisiko. Grung, Ingvild Kjerkol, Torgeir Når blodet tappes, kan det sentrifugeres og deles Micaelsen og Sigmund Steinnes, fra i blodlegemer, blodplater og plasma. Sistnevnte er Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, viktig i legemiddelproduksjon, og spesielt i produk- Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung ter som brukes i behandling av blødersykdommer og Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, forskjellige immunologiske sykdommer, samt for å fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, 2 Innst. 262 S – 2016–2017 Lavrans Kierulf og lederen Kari spill at helseforetakene i dag også har forskjellige la- Kjønaas Kjos, fra Kristelig Folkeparti, boratoriedatasystem, og at disse systemene ikke vil Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, kunne snakke med hverandre og utveksle informa- Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil sjon. K j e n s e t h , viser til at det i Norge i dag eksisterer K o m i t e e n mener det i dag gjøres et godt ar- rundt 30 institusjoner som driver blodbank- beid i blodbankene for å sikre rekruttering, og mange virksomhet og som har blodprodukter lagret til blodbanker har god tilgang på blodgivere. K o m i t e - enhver tid. Forslagsstillerne viser til at dette er i e n mener Røde Kors gjør et svært viktig arbeid for å bunnsjiktet i Europa og utgjør en beredskapsrisiko. rekruttere nye givere, og viser til at organisasjonen K o m i t e e n deler forslagsstillernes synspunkter om driver aktiv verving gjennom lokale frivillige at det er viktig at en opprettholder rekrutteringen av foreninger og formidler givere som melder seg via blodgivere, og støtter at det etableres tiltak som kan nettsiden www.GiBlod.no. K o m i t e e n mener det er bedre rekruttering og håndtering på tvers av helse- viktig at den innsatsen som gjøres lokalt og nasjonalt, foretaksstrukturen. styrkes gjennom et tettere samarbeid mellom helse- K o m i t e e n viser til at blodgivning er en plan- foretakene og Røde Kors. lagt virksomhet der de fleste gir blod regelmessig ved Komiteen viser til at blodbankene i Norge er sitt lokale sykehus. Forslagsstillerne ønsker å etable- organisert i helseforetakene, og at sykehusene i størst re et nasjonalt system for registrering og tapping av mulig grad skal være selvforsynt med blod. K o m i - blodgivere. Det vises til at dersom en blodgiver flyt- t e e n viser til høringsinnspillet fra NITO, hvor det ter eller vil gi blod i et annet helseforetak, må giveren fremgår at de største blodbankene i Norge har et godt i dag melde seg på nytt i den nye blodbanken. K o - samarbeid, og det sendes blod mellom blodbankene m i t e e n viser til at giverdata i dag kan utveksles fra ved behov. Blodbankene leverer ikke bare blodpro- én blodbank til en annen innad i de regionale helse- dukter, men har også en kompetanse som trekkes inn foretakene. I Helse Midt-Norge er det etablert en løs- i den løpende kliniske virksomheten. K o m i t e e n ning som gjør at blodgivere kan gi blod innen regio- peker på at de fleste av høringsinstansene i saken er nen ved at informasjon overføres mellom blodbanke- skeptiske til en ny organisasjonsform, og mener at ne elektronisk, slik at de slipper å melde seg på nytt det er mer hensiktsmessig å arbeide for en bedre or- om de bytter blodbank. I Helse Vest er en regional ganisering og tettere samarbeid mellom blodbanke- plan for laboratoriemedisin nylig vedtatt, og felles ne. regionalt IKT-system for blodbankene er under an- skaffelse. Komiteens flertall, medlemmene fra K o m i t e e n viser videre til at Helse- og om- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- sorgsdepartementet i 2013 ga Helsedirektoratet i partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- oppdrag å foreta en analyse av blodgiversituasjonen p a r t i e t , er opptatt av å styrke blodberedskapen i i Norge. Rapporten «Blodgiversituasjonen i Norge» fred, krise og krig. På bakgrunn av høringsinnspil- forelå i desember 2013 og inneholdt flere forslag til lene fra NITO Bioingeniørfaglig institutt og fra avde- tiltak for å sikre et bærekraftig tilbud for blodgivning lingene for immunologi og transfusjonsmedisin ved i Norge. Ett av tiltakene var nasjonal registrering av Helse Bergen, Helse Stavanger og Oslo universitets- blodgivere, der Helsedirektoratets vurdering var at sykehus registrerer f l e r t a l l e t at blodbankvirksom- det ikke var tilstrekkelig utredet til å kunne si noe om heten i transfusjonstjenesten fungerer godt. Det er antatt effekt på blodgiversituasjonen i Norge. K o - mer hensiktsmessig å styrke de regionale blodban- mit een viser til at Stavanger universitetssjukehus i kene, fremfor å sentralisere virksomheten. En sentra- sitt høringsinnspill til komiteen ga uttrykk for at et lisert organisasjon vil ikke bidra til bedre utnyttelse statisk arkiv ikke vil ha noe verdi ut over å være en av ressursene, større effektivisering eller økt bered- samling av navn på godkjente givere. Sykehuset vi- skap. De fleste foretak har i dag fullverdige transfu- ser videre til at dersom et giverarkiv skal ha en verdi, sjonsmedisinske enheter og analysevirksomhet må det til enhver tid inneholde oppdatert informasjon knyttet til bruk og utlevering til pasientbehandling, om hver blodgiver. Dette innebærer store volum med og det gis medisinskfaglig veiledning til de kliniske sensitiv informasjon, som man vanskelig kan se be- avdelingene og primærhelsetjenesten. Kort vei til grunnelse for å lagre sentralt og utenfor et faglig mil- tjenesten og god kompetanse er ofte kritiske faktorer jø. Oslo universitetssykehus skriver i sitt høringsinn- i god pasientbehandling. Det er et godt samarbeid spill at et nasjonalt register sannsynligvis vil medføre mellom foretakene, og de er ikke kjent med at opera- at hele registerfunksjonen løftes ut av spesialisthelse- sjoner er blitt avlyst på grunn av blodmangel. I tillegg tjenesten, og at dette vil være meget uheldig rent fag- bidrar de regionale fagmiljøene til utdanning av lig idet man mister kontakten med de sterke bioingeniører og legespesialister (LIS), samt til forskningsmiljøene. NITO skriver i sitt høringsinn- viktige utviklings- og forskningsaktiviteter. Innst. 262 S – 2016–2017 3 Komiteens medlem fra Venstre vil peke Komiteens medlemmer fra Arbeider- på at et en utredning av et nasjonalt system for regis- partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- trering og tapping av blodgivere er ønsket av både p a r t i e t ser positivt på en strategi for å beholde og Røde Kors og NITO Bioingeniørfaglig institutt. Et rekruttere nye blodgivere. De regionale fagmiljøene slikt system er også blitt foreslått av Helsedirektora- viste i komiteens høring til at blodgiverne ønsker å tet i 2013, i rapporten «Blodgiversituasjonen i Nor- tappes lokalt nær bosted eller arbeidsplass. De viste ge». Tiltaket ble den gang avvist nettopp fordi det også til Sverige, som har utviklet en elektronisk ikke var tilstrekkelig utredet. Ettersom man ser et «gjestegiver»-løsning for å møte ønsket om å kunne økende behov for blodprodukter og bedre beredskap, velge tappested, men at ordningen ikke har blitt tatt i bør en slik utredning gjennomføres nå. bruk i det omfang som var forventet. De fremhevet også at brede kampanjer gir få nye blodgivere og Komiteens flertall, medlemmene fra medfører mye testing av personer som ikke kan gi Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- blod. Dette merarbeidet belastes helseforetakene, og partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- det ønskes derfor mer målrettede kampanjer, gjerne i partiet, ser behovet for en nasjonal plan for samarbeid med Røde Kors.