FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I ELDREOMSORGEN EIGERSUND KOMMUNE - MAI 2019 Rogaland Revisjon IKS INNHOLD Innhold .................................................................................................................. 3 Sammendrag ........................................................................................................ 4 Rådmannens kommentar ................................................................................ 10 Rapporten ........................................................................................................... 11 1 Innledning ........................................................................................... 12 1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 12 1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 13 2 Faktabeskrivelse .................................................................................. 16 2.1 Innledning ........................................................................................... 16 2.2 Status for de viktigste forebyggende og helsefremmende tiltakene ............................................................................................... 16 2.3 Tilrettelegging for å virkeliggjøre kommunens mål...................... 35 2.4 Forhold som kan svekke implementeringen av kommunens mål ........................................................................................................ 41 2.5 Resultater ............................................................................................. 45 2.6 Synes brukere og pårørende at hverdagsmestring er en god ide? ....................................................................................................... 57 2.7 Muligheter ........................................................................................... 62 Vedlegg ............................................................................................................... 64 Kvalitet i eldreomsorgen - 3 - Eigersund kommune SAMMENDRAG Formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke hva slags betydning forebygging og helsefremming har hatt for eldre innbyggere/brukere i Eigersund. Vi har undersøkt hvor godt denne satsingen er implementert ute i tjenestene blant ansatte, og om brukerne har høstet kvalitetsmessige gevinster. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i Eigersund kommunes mål om å styrke den enkel- tes evne til og mestre dagliglivet uavhengig hvor man bor. Eldre skal få mulighet til å leve hjemme så lenge som mulig og få støtte til å mestre hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Tankesettet er at eldre selv skal ta grep og være sjef i eget liv. Når livet går mot slutten, skal eldre få god omsorg og pleie som kompenserer for det bruke- ren ikke klarer selv. Hovedinntrykk: Eigersund har lykkes i dette arbeidet og hverdagsmestringen begynner å bli godt forankret i hjemmesykepleien, både som grunntanke og arbeidsform. Hverdagsrehabilitering (HVR) handler om tidlig innsats, dvs. å sørge for at mennesker som har hatt et funksjonsfall ikke forverres og glir inn i rollen som langtidsbrukere av tjenester. HVR innebærer å gi et skreddersydd «ytelsessjokk» i form av fysisk trening eller opplæring. HVR-teamet i Eigersund ble etablert i 2013, og er organisert som en egen virksomhet under kommunalsjef for Helse og omsorg. Gjennomgangen vår tyder på at hverdagsrehabiliteringsteamet har fungert som en spydspiss i arbeidet med egenmest- ring og hjelp til selvhjelp i Eigersund kommune. Fra 2014 til 2018 har antallet brukere som har mottatt hverdagsrehabilitering økt med 120 prosent. I 2018 hadde Eigersund en svært høy andel brukere med hverdagsrehabili- tering, sammenlignet med andre kommuner (se faktadel). Tallene våre tyder også på at HVR-teamet har en veldig høy produktivitet, dvs. mange brukere per årsverk. Effekt. Hverdagsrehabiliteringen gir positive effekter i form av mindre behov for hjem- mesykepleie. Både i 2017 og 2018 er det en betydelig reduksjon i antallet timer til hjem- mesykepleie, etter gjennomført hverdagsrehabilitering (20-25 %). I tillegg kommer bru- kerne som ikke hadde hjemmesykepleie fra før, men som hadde behov for opptrening etter funksjonsfall. I 2018 utgjorde dette nesten halvparten av brukerne. Tallene viser at det kun er mellom 10 og 15 % av disse brukerne som mottok hjemmesykepleie etter hverdagsrehabiliteringen. Denne gevinsten kommer altså i tillegg til den faktiske ned- gangen i hjemmesykepleie for gruppen som hadde hjemmesykepleie før opptreningen startet. Det er imidlertid vanskelig å måle effekten av hverdagsrehabiliteringen for de som ikke hadde hjemmesykepleie fra før, fordi man ikke vet hva som ville skjedd med disse bru- kerne dersom kommunen ikke hadde gjennomført HVR. Intervjuene tyder på at HVR Kvalitet i eldreomsorgen - 4 - Eigersund kommune ofte erstatter hjemmesykepleie eller et korttidsopphold for disse brukerne. I noen tilfeller reduseres lengden på korttidsoppholdet mot at de får oppfølging fra HVR-teamet hjemme i egen bolig. Kompetanseheving og samarbeid. Selv om hverdagsrehabilitering har vært organisert som en egen enhet i Eigersund, har det vært en betydelig kunnskaps- og erfaringsut- veksling med hjemmetjenesten. Eksempelvis kan ansatte i andre enheter innen Helse og omsorg hospitere hos HVR-teamet hver mandag, og HVR-teamet hospiterer også i hjem- metjenesten. Det er også en betydelig overlapping mellom HVR-teamet og hjemmesy- kepleien ifm. oppfølgingen av enkeltbrukere og jevnlige felles møter, både på leder- og medarbeidernivå. Hjemmetjenesten henviser dessuten de aller fleste nye pasienter til HVR-teamet, og det skal være gode grunner for at de ikke gjør det. Det finnes i tillegg en hel rekke andre tiltak som fordrer samarbeid og som knytter de ulike virksomhetene sammen (ikke bare hjemmetjenestene). Dette skaper god grobunn for kompetansehe- ving og bidrar til å sikre at tankegodset fra hverdagsrehabiliteringen når ut i hjemmetje- nestedistriktene. Men det er en gjensidighet her. Gjennom det tette samarbeidet blir også HVR-teamet mer oppmerksomme på de utfordringene hjemmesykepleien står i, ute hos brukerne. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som tar utgangs- punkt i brukerens ressurser, og vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. Brukeren skal støttes og veiledes til å kunne mestre dagliglivets aktivite- ter i størst mulig grad. Brukere som har mulighet til å mestre aktiviteter selv skal få opp- læring, trening og tilrettelegging, i stedet for hjelp som passiviserer og fratar brukerne evnen til egenomsorg. Gjennomgangen tyder på at denne tankegangen og handlemåten gjennomsyrer hjem- metjenesten. Tankegangen ser også ut til å være godt forankret i andre helse- og om- sorgstjenester. For hjemmetjenestene gir denne endrede handlemåten seg utslag i stadig flere tidsbe- grensede vedtak. Disse vedtakene har klare likhetstrekk med HVR-vedtakene. Det betyr at det sentrale siktemålet også her er at brukerne skal læres opp til å mestre aktiviteten selv. Det gis flere eksempler på at man i hjemmesykepleien tidligere gikk i den såkalte «hjelpefellen», dvs. at man utførte oppgaver for brukeren som brukeren fint kunne lært å utføre selv. Flere gir uttrykk for at dette både var en dyr og en kvalitativt dårlig løsning, selv om det kunne oppleves som godt for brukeren i øyeblikket. Det ser ut til at hjemmetjenesten de siste årene har endret karakter, i retning av mer kortvarig og spesialisert behandling og pleie. Det betyr at gjennomstrømning av pasien- ter er blitt en stadig mer sentral del av hjemmetjenestens virkelighet. Det ser også ut til at pleierne har fått en annen rolle overfor mange pasienter. I stadig større grad fremstår de mer som en mentor eller lærer som skal hjelpe pasientene i å mestre oppgavene selv. Kvalitet i eldreomsorgen - 5 - Eigersund kommune Ordinær hjemmesykepleie. Det er fremdeles slik at de fleste hjemmetjenestebrukerne ikke har tidsbegrensning. Både i Eigersund og de andre undersøkte kommunene, pekes det på at det ikke er realistisk at alle pasientene skal bli selvhjulpne, noen har store behov og noen har behov for å få hjelp til bestemte oppgaver. Men gjennomgangen vår tyder på at hverdagsmestringstankegangen også har funnet veien inn i de ordinære hjemmesykepleievedtakene. I den nye tjenestebeskrivelsen for hjemmesykepleie har man fremhevet at tjenesten skal bidra med opplæring og rehabili- tering, og til at brukerne skal bli mest mulig selvhjulpne og bo lengst mulig i eget hjem. Pleierne ser også ut til å være langt mer oppmerksomme på brukerens ressurser ifm. tjenesteutførelsen. Intervjuene tyder dessuten på at pleierne er blitt flinkere til å trappe ned og avvikle hjelp, når det ikke lenger er behov for det. Overfor nye brukere mener de at de er blitt mer bevisste på å ikke gi for mye hjelp, uten først å forsøke å motivere pasienten til å klare mest mulig selv. Samtidig ser vi at det er visse individuelle forskjel- ler i tjenesteutførelsen, og at enkelte pleiere overtar oppgavene for bruker, i stedet for å legge til rette for at bruker skal kunne mestre dette selv. Velferdsteknologi. Det er få velferdsteknologier som per i dag har fått noe stort omfang i Eigersund, med unntak av trygghetsalarmer. I likhet med flere andre kommuner, går det nokså sakte med implementeringen av andre typer velferdsteknologier. Men utrul- ling av digitale medisindispensere og digital aktivitetsmedisin er på trappene. Flere tek- nologiske løsninger skal etter hvert tas i bruk,