studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 4 2006 14.årgang inkluderer: (side 4) O DU FRÖHLICHE, O DU SELIGE jakten på julestemningen (side 6) SYNDROMET FRA STOCKHOLM en artikkel om sympati for slemme mennesker (side 8) VINDEN SOM RYSTER KORNET en smakebit fra årets BIFF (side 10 ) OM Å BLØ MINNER MAN ALDRI HAR OPPLEVD Alan Øyen og samtidsdans (side 12) STANDUP SUKSESS PÅ KVARTERET moro for unga (side 15) EN PUBHISTORIE fyll og perspektiver (side 16) BYEN SOM NEKTET Å DØ slaget ved Leningrad (side 20) DET ER IKKE DEG... hvordan avslutte et forhold? (side 24) OM Å SAMLE frimerker og andre dingsebomser (side 26) W.W.O.D.? om Oprah selvfølgelig (side 30) EI MUSIKALSK LEIKEGRIND artistportrett av Jaga Jazzist (side 32) KULTURELLE VITAMINER Edinburgh International Festival – kultur med kilt (side 35) INDIEROCKERE MED SÆRPREG artistportrett av the Shins samt: (side 36) SØNDAGSTANKER et repeterende mønster (side 37) FEMANNISTEN Buffy og mannen som skapte henne tema: MELLOM DRØM (side 41) DEN LILLE STORE ONDSKAPEN OG VIRKELIGHET bokanmeldelse av Pär Lagerkvists Dvärgen side 14 (side 42) HENDING OG ROM side 22-23 Lars Sætre om Text, Action and Space-prosjektet side 31 side 34 (side 44) UNFOLDING MUSIC side 40 intervju med masterstudent Annabel Balean Guaita side 45 (side 46) HORDENE INNTAR HUMANISTISK INFORMATIKK en ikke-traust fagpresentasjon (side 47) PENSUMFRITT hva leser folk i adventstiden? 2 LEDER: alvorsord En kvinne er myrdet i Moskva. man i det hele tatt kan påpeke og egge til debatt derimot, er kanskje Hun så for mye, hørte for mye, en selvfølge, men også et privilegium. For mens man kan anklage visste for mye. Hun skrev om det riksdagsmedlemmer og stortingspolitikere for å være naive idioter, når hun så, hørte og visste. de ikke følger lovene i det landet de er valgt til å forvalte, og samtidig Det var historier om kritisere media for å utløse heksejakt og farse, så er det i alle fall et et skittent maktspill sunnhetstegn i seg selv. Det at man fra begge sider kan anklage, påpeke, og de tragiske kritisere, ta til motmæle og ytre sine meninger. Det at man har lov til å menneskeskjebnene si ifra. som ble ofre for det. En kvinne er myrdet i Moskva, og en mann har fødselsdag. Hun mente at det var Kvinnen heter Anna Politkovskaja. Mannen heter Vladimir Putin. galt, at det ikke var slik det Han er Russlands president, og var, kanskje uten å være klar over det, burde være. For noen var hun en en av hovedpersonene i to dokumentarer som omhandler konflikten budbringer med et viktig budskap. mellom Russland og utbryterrepublikken Tsjetsjenia. Dokumentarene For andre var hun i veien. How Putin Came to Power og Russland/Tsjetsjenia: Motstandsstemmer, I Sverige forsvinner ble begge vist på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) i høst. De ministrene ut av den nye gav et bilde av et samfunn der medieskandalene ikke kommer som en regjeringen. Kulturministeren, overraskelse på de styrende, men som et velregissert skuespill. Anna som nå ikke lenger er Politkovskaja var en journalist som ikke ville la sine hender og sitt kulturminister, hadde ikke hode bindes opp til dukketeateret, hvor Putin holder trådene. Hun ser betalt TV-lisensen. Det viste på meg fra lerretet, mens hun snakker rolig og forklarende. Jeg har seg fort at hun ikke var den aldri sett henne før. Salen lytter. Hvorfor ble hun i veien, for farlig? Hva eneste rundt Kongens bord som hadde hun å komme med? Ord. Hun hadde ord med tyngde, ord som hadde unnlatt det. Handelsministeren hadde snytt på skatten. Det blir forteller sannheter. Det gjorde henne sårbar. Men ikke mindre viktig. bråk av slikt. Skandaler. Og ikke minst medieoppstyr, hvor hvordan Og her sitter vi, i en kinosal, i en stue, på en lesesal, med et ansvar ministeren selv takler oppstyret er like viktig som selve handlingen. for å opprettholde spillereglene. Et ansvar for å si ifra, og et ansvar I vårt eget land ble det også noen førstesideoppoppslag i avisene hvor for å ta til motmæle der andre ikke kan. Budbringeren er død, men sentrale stortingspolitikere ble konfrontert med bruk av svart arbeid. budskapet blir igjen. Skandalene, om man vil kalle hendelsene det, reiser interessante spørsmål om hvor plettfrie folkets representanter må og bør være. At Fotoansvarleg: Linda Ellingsen Elizabeth Pettersen Anette Askedal Bidragsytarar dette nummeret: [email protected] Elizabeth Pettersen Ekstern bidragsytar: Christian Bøen Layoutansvarleg: Lars Sætre (tekst) Ellen Henriette Suhrke Birgitte Norsen E. Aadland (foto) [email protected] Hjørdis Maria Longva Yaniv Cohen (foto) publiserer biletmateriale i Atrium, Hege Huseby Journalistar: og står ansvarlege for utforminga av John M. Burnham Layout/Illustrasjon: Anette Askedal Photonsidene. Maria E. Tripodianos Synne Y. Arne Anders Ekelund Hanna Z. Gogstad Hege Huseby Ørjan Skaga Andrea Rudi Lorås Ansvarleg redaktør: Kari Ytterhus Atrium kjem ut to gangar i Adresse: Hjørdis Maria Longva Dorte Dahl Grønnevet Linda Ellingsen semesteret. Magasinet vert gjeve Atrium [email protected] Inga Longvastøl Flem Kjersti Bergheim ut med stønad frå Det historisk- HF-fakultetet, Sydnesplass 9, Ørjan Skaga Anders Ekelund filosofiske fakultet og Kulturstyret. 5007 Bergen Journalistansvarleg: Charlotte Hånes Desse står utan redaksjonelt ansvar. Henrik Bjørge Pedersen Framside: Hjørdis Maria Longva Tlf: 55 58 20 79 [email protected] Elizabeth Pettersen Beatrice M. G. Reed e-post: [email protected] Kathrine Salhus kulturstyret web: http://atrium.uib.no Redaksjonssekretær: Bakside: Maria E. Tripodianos Anniken Gjesdahl Birgitte Norsen/Lillian [email protected] Atrium held til på rom nr. 404, Sharma Fotografar: Sydneshaugen skule Økonomiansvarleg: Christian Bøen Redaksjonsmøte torsdagar 1800. trykk: Bodoni Helene Lindqvist Kathrine Salhus [email protected] 3 aktuelt: JUL o du fröhliche, o du selige Innenfor middelalderske byporter, langs brosteinsbelagte gater og gotiske kirkebygg, forbereder Tyskland seg på nok en tradisjonsrik adventsfeiring. tekst og foto: Anette Askedal [email protected] Jeg har vanskelig for å ikke bli nostalgisk et annerledes Europa, er byen også verdt et når jeg tenker på julen. I en travel besøk. I kraft av å være kontinentaleuropas studenthverdag blir imidlertid den finansmetropol er Frankfurt omringet av tradisjonelle adventskalenderen lett byttet ut ruvende skyskrapere, men overraskende med en kalender av forpliktelser, hvor penger nok finner man også her et tradisjonsrikt burde være spart, bøker være lest og kapitler julemarked. Bortgjemt bak store bankkjeder skrevet før julen ringes inn. For å kunne og dresskledde menn, er et lite område i finne tilbake til magien fra barndomsårene, Frankfurts gamleby dedikert til julen. Selv ble fjorårets desemberreise en slik jakt på den om det lille julemarked var preget av sine gode julestemningen. omgivelser, gav det helt klart mersmak. Det var derfor både med undring og nysgjerrighet Tyskland, et juleparadis at ferden gikk videre sørover, hvor toget I likhet med en rekke andre juleturister, og banet vei mot snøkledde Nürnberg. da særlig amerikanere og japanere, falt valget på Tyskland. I Tyskland arrangeres det Historiske Nürnberg julemarked i de fleste byene i adventstiden. Nürnberg er en by som på godt og vondt Et av de eldste og mest kjente finner sted i er preget av sin lange historie. Etter andre Nürnberg, men julemarkedene har også verdenskrig lå hele 90 % av byen i ruiner som lange røtter i andre tyske byer, deriblant følge av allierte bombeangrep, men er i dag Dresden, München og Lübeck. Kopier av delvis brakt tilbake til sin prektige forfatning enkelte av de tyske julemarkedene finnes da før krigen. Fremdeles er det nok også andre også i USA og Japan, for de som ønsker en verdenskrig og Nürnbergprosessen de fleste annen vri på opplevelsen. forbinder med byens navn, men Nürnberg Mainhatten Selv om vi i hovedsak ønsket å komme oss til Nürnberg, gikk første reisestrekning fra Bergen til Frankfurt am Main. Frankfurt er muligens ikke den første byen man drar til for å komme i julestemning, men byen er et sentralt knyttepunkt til andre tyske byer, og for den som ønsker å oppleve har en langt mer lystbetont fortid, som også av sitt middelalderske utseende, reflekteres i det tradisjonsrike julemarkedet er Rothenburg også en by hvor det her. syder av turister året rundt. Om enn Julemarkedet i Nürnberg, eller litt slitsomt, var det vel verdt å slutte Christkindlesmarkt, kan spores helt tilbake seg til turiststrømmen. Rothenburgs til 1628. Den gang var byen nesten 600 år bybilde vil nok året rundt kunne by gammel og preget av det som av ettertiden på ”maleriske høydepunkter”, men skulle få benevnelsen trettiårskrigen (1618- tildekket av snø åpenbarer den seg 1638). Allerede på 1200-tallet hadde Nürnberg som en underlig liten eventyrby. etablert seg som et viktig senter for håndverk og handel innenfor det tyskromerske riket. Der Meistertrunk Utover på 1400- og 1500-tallet, skulle byen Det er imidlertid ingen selvfølge videre komme til å bli et av Europas største at byen fremstår slik den gjør i dag. kultursentre og et møtepunkt for en rekke Den kanskje største trusselen mot fremtredende kunstnere, håndverkere og byens eksistens utspant seg under intellektuelle. Deriblant Albrecht Dürer, trettiårskrigen da Rothenburg befant som med sin granskeånd og allsidighet skulle seg på protestantisk side. I 1631 komme til å spille en sentral rolle i den tyske, ble byen erobret av den katolske og nordeuropeiske Renessansen. hæren til general Tilly, som ønsket å ødelegge Rothenburg som straff Christkindlesmarkt for dens motstand. Legenden Det historiske og tradisjonsrike danner på forteller imidlertid at Tilly inngikk mange måter ramme rundt adventsfeiringen et kompromiss om at dersom en av i Nürnberg. Julemarked er iscenesatt på byens innbyggere klarte å tømme markedsplassen i gamlebyen og omringet et drikkekar med 3,25 liter vin i et av bygninger som vitner om tidligere tider. drag, ville byen bestå. Borgermester Deriblant den gotiske Frauenkirche, og Nusch tok veddemålet, drakk vinen Schöner Brunnen hvor det sies at all verdens og besvimte, men reddet byen.