100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J. Jensen KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGIVER Arve Tvede NØKKELORD - Nesset, Sunndal og Lesja kommuner - fisk (laks, ørret, harr) - kraftutbygging, konsekvensutredning KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NO-7485 Trondheim Postboks 736 Sentrum Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 NO-0105 Oslo NO-9296 Tromsø NO-2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 33 11 01 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 http://www.nina.no 2 NINA Rapport 100 Sammendrag Jensen, A.J. & Johnsen, B.O. 2005. Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte ska- der på fisk, tiltak og utredninger. – NINA Rapport 100. 35 pp. NINA har fått i oppdrag av Statkraft Energi AS å utarbeide en rapport som beskriver erfarte skader på fisk som følge av Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Rapporten inneholder også en oversikt over utredninger og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med regule- ringene i senere tid. Eira og Aura Eira var fra gammelt av ei av Norges mest kjente lakseelver, ikke fordi utbyttet var så stort, men på grunn av sin storvokste laksestamme. Gjennomsnittlig fiskestørrelse var 10-14 kg de siste årene før Aurautbyggingen. Laksen gikk opprinnelig opp i Eira, gjennom Eikesdalsvatnet og videre opp i Aura til Aurstupet, ca. 8 km ovenfor Litlevatn. Betydelige mengder sjøørret gikk også opp, men for begge arters vedkommende var det bare et mindretall som gikk opp i den øvre delen av vassdraget. Ved Auraoverføringen ble vannføringen i Aura ovenfor Litlevatn sterkt redusert, og laks- og sjøørretfisket på denne strekningen ble totalt ødelagt. I Litlevatn og i Aura nedenfor Litlevatn ble det fortsatt tatt noe laks og sjøørret, men fisket gikk sterkt tilbake. Etter at Takrenneoverføringen ble realisert, forsvant laksen også i nedre del av Aura, men en del sjøørret gikk fremdeles opp i Litlevatn. Laksen kom helt bort fra Litlevatn. Det er fortsatt sporadisk gyting av laks i nedre del av Aura, men tetthetene av laksunger er svært lave. Produksjonen av laksesmolt i vassdraget ble estimert til mellom 14 200 og 20 700 individer i årene 2001-2004. Smolten vandret ut fra elva i mai, med størst intensitet i midten av måneden. Det foreligger ingen tidligere data verken om smoltproduksjon eller tidspunkt for utvandring. Vanndekt areal i vassdraget er blitt betydelig redusert som følge av de tre utbyggingene, og dette har utvilsomt redusert smoltproduksjonen. Ved Aurautbyggingen falt Aura fra Litlevatn til Aurstupet ut som produksjonsområde for smolt. Videre ble resten av Aura sterkt redusert som produksjonsområde for smolt etter Takrenneoverføringen. I tillegg ble vanndekt areal i Eira re- dusert ved begge utbyggingene. Økt sedimentering av elvebunnen i Eira kan også ha redusert smoltproduksjonen. Redusert flom i utvandringstida for smolten kan ha ført til dårligere overlevelse. Gradvis lavere gjenfangster av merket smolt utover 1960- og 1970-tallet kan tyde på dette. Årsaken er delvis økt predasjon fra fugl og fisk, men også at redusert vannføring saktere fører smolten ut fjorden og til oppvekstområdene i havet. Antall gytegroper i Eira er talt nesten hver vinter i perioden 1953-1994. På tross av reduksjo- nene i vannføring, tørrlegges gytegroper i meget liten grad. Data fra de første 25 årene viste at 0,2 % av gytegropene for laks og 4,4 % for ørreten i gjennomsnitt ble tørrlagt. Ørreten gyter ofte grunnere og på stillere vann enn laksen, og dette er årsaken til forskjellen i tørrlegging. Det ble funnet flest gytegroper både for laks og sjøørret våren 1954 og 1955. Begge artene hadde deretter en tilbakegang i en rekke år. For laksen stoppet tilbakegangen i 1961/62, og for sjøør- reten tre år senere. Senere har det vært svingninger mellom disse resultatene. Det er ikke fun- net sammenheng mellom antall gytegroper og lakseutbytte i elva, og det antas å skyldes at en varierende andel av laksen går opp i elva etter at fiskesesongen er avsluttet. Den offisielle laksestatistikken går tilbake til 1876, men statistikken er upålitelig. Statistikken opererer med høyere fangster av laks etter Aurautbyggingen og Takrenneoverføringen, enn før. Gjennomsnittlig utbytte for perioden 1924-1953 (før Aurautbyggingen) var oppgitt til 1 435 kg laks og sjøørret. I periodene 1953-1962 (Aurautbyggingen) og 1965-1975 (Takrenneoverfø- ringen) var gjennomsnittet henholdsvis 1 821 kg og 2 174 kg, som tilsvarer 127 % og 152 % av 3 NINA Rapport 100 fangstene før 1953. Til tross for at fangstene i Eira var høyere enn tidligere, så viste det seg at fangstene hadde økt betydelig mer i elver i nærheten. Jensen (1979) mente at på tross av årli- ge utsettinger av betydelige mengder smolt, så hadde ikke Eira hatt så stor økning i utbytte som i elver i nærheten, og mente at dette var en negativ effekt av kraftutbyggingene. Til sam- menlikning ble det ifølge Norges offisielle statistikk i siste tiårsperiode (1995-2004) i gjennom- snitt fanget 1 007 kg laks og 1 136 kg sjøørret i Eira. Størrelsen på laksen har avtatt suksessivt etter hver utbygging, fra et gjennomsnitt på 10-14 kg før første utbygging, og til under 5 kg i dag. Det er ikke funnet endringer i sjøfiskeriene som kan forklare nedgangen, og den må ses i sammenheng med utbyggingene i vassdraget. Bare vill laks er inkludert i tallene siden innsamlingen av skjellprøver kom i gang i 1987. Eikesdalsvatnet Eikesdalsvatnet er næringsfattig, og det finnes laks, anadrom og stasjonær ørret, røye, ål og stingsild. Før Aurautbyggingen ble det tatt betydelige mengder laks og sjøørret i vatnet, i tillegg til innlandsfisk, men kvantumet er usikkert. Aurautbyggingen og Takrenneoverføringen synes å ha ført til nærmere 100 % nedgang i laksefangstene i øvre del av Eikesdalsvatnet. I nedre de- len kan det fremdeles fanges laks. Nedgangen i fangstene av sjøørret i Eikesdalsvatnet var mindre markert etter de to første utbyggingene enn for laksen. De fiskerisakkyndige konkluder- te med at de to første reguleringene ikke hadde ført til negative virkninger for innlandsfisken. Eikesdalsvatnet ble prøvefisket i 1974 og 1994. Ved begge undersøkelsene var bestandene av både innlandsørret og røye overbefolket og hadde dårlig kvalitet, spesielt røya. Mesteparten av fisken var dessuten sterkt befengt med parasittiske bendelorm. Lakseførende del av Litledalsvassdraget Litledalselva har et naturlig nedslagsfelt ca. på 377 km², men ca. 200 km² ble fraført Holbuvatn i forbindelse med Aurautbyggingen. Dette gjorde at vannføringen ble vesentlig redusert. Laks og sjøørret kan gå ca. 10 km opp i vassdraget. Litledalselva var tidligere kjent som en meget god sportsfiskeelv, men fangstmengdene er ukjent, da den ikke stod oppført i den offisi- elle laksestatistikken. Den omtales fortsatt i 1968 som en god sportsfiskeelv med bestand av sjøørret av meget god kvalitet. Ifølge Norges offisielle statistikk blir det nå vesentlig fanget sjøørret i Litledalselva, og lite laks. Gyrodactylus salaris ble påvist første gang i Litledalselva i juli 1981, og tetthetene av laksunger er svært lave. På grunn av G. salaris-infeksjonen var lak- sen fredet i perioden 1989-1993. I gjennomsnitt for de siste fem årene (2000-2004) ble det tatt 131 kg laks og 679 kg sjøørret i Litledalselva. Holbuvatnet Det er ørret og harr i vatnet, som har grunne partier i sør, men for øvrig er dypt. Harren