Fortellinger om 1814 Fremstillingen av 1814 i norske, svenske og danske lærebøker i perioden 1860 – 2000 Masteroppgave i historie Dan Robin Kile Enersen Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2010 “Our image of other peoples, or of ourselves for that matter, reflects the history we are taught as children. This history marks us for life”1 1 Ferro 2003: viiii 2 Forord På denne dagen, for 196 år siden, ble den norske grunnloven underskrevet og den danske prinsen Kristian Fredrik valgt til norsk konge. Ute i gatene vaier tusenvis av norske flagg i barnetoget, som en påminnelse om at historie ikke bare er noe som har skjedd, men noe vi lever med og forholder oss til hver dag. Denne oppgaven hadde ikke funnet sin endelige form uten hjelp og støtte fra dere: Min veileder John Ragnar Myking. Takk for all hjelp, oppmuntrende ord og tro på prosjektet. Alle på seminaret Tidlig moderne tid. Takk for alle tilbakemeldinger på mine utkast. Alle medstudenter. Takk for alle faglige, og mindre faglige, samtaler. Takk for alle stunder i sofakroken. Takk for alle quizene. Takk til dere som alltid var flinke å kjøpe kaffe. De ansatte på Universitetsbiblioteket i Bergen, Høgskolen i Bergens bibliotek på Landås, Stockholms Universitetsbibliotek, Lärum-biblioteket og Danmarks Pædagogiske Bibliotek. En ekstra stor takk til Hedda. Jeg har gledet meg til å komme hjem til deg hver dag jeg har sittet på lesesalen. Bergen, 17. mai, 2010 3 Innhold Kapittel 1: Innledning 7 Tema og problemstilling 7 Hvorfor 1814? 8 Hvorfor lærebøker? 9 Avgrensing av oppgaven 10 Lærebøkenes rolle, lærebøker som kilde, og andre relevante kilder og litteratur 11 Utvalg av kilder 12 Metode og teori for læreboksanalyse 13 Kapittel 2: 1860-1905 17 Mot en moderne verden 17 Nasjonalisme og nasjonale konflikter i Skandinavia 17 Skandinavisme og skandinavisk samarbeid 19 Historiefaget i skolen 21 Historieforskningen 22 Lærebøkene 26 Norske lese- og lærebøker 27 Svenske lese- og lærebøker 32 Danske lese- og lærebøker 35 Oppsummering 40 Kapittel 3: 1905-1940 43 Fra isfront til nytt samarbeid i Skandinavia 43 Historiefaget i skolen 45 Historieforskningen 49 Lærebøkene 52 Norske lærebøker 52 4 Svenske lærebøker 58 Danske lærebøker 62 Oppsummering 66 Kapittel 4: 1940-1970 70 Andre verdenskrig og Skandinavia 70 Historiefaget i skolen 71 Historieforskningen 74 Lærebøkene 79 Norske lærebøker 80 Svenske lærebøker 86 Danske lærebøker 89 Oppsummering 92 Kapittel 5: 1970-2000 95 Nasjonen eller Europa? 95 Historiefaget i skolen 96 Historieforskningen 98 Lærebøkene 99 Norske lærebøker 100 Svenske lærebøker 105 Danske lærebøker 110 Oppsummering 116 Kapittel 6: Konklusjon 118 Norske fortellinger om 1814 118 Svenske fortellinger om 1814 120 Danske fortellinger om 1814 122 Lærebøkene og konteksten 123 Epilog 125 5 Bibliografi 127 Lærebøker 127 Kilder 131 Litteratur 133 Andre ressurser 140 Summary 141 6 Kapittel 1: Innledning Tema og problemstilling 1814. 17. mai. Eidsvoll. Disse begrepene trenger ingen utdypende beskrivelse for å bli forstått av de fleste nordmenn. De har vært, og er fortsatt, svært sentrale deler av vår historiske arv. Og med et kommende 200års-jubileum vil de igjen løftes frem. Men sentrale hendelser i 1814 fant ikke bare sted på norsk jord, og utfallet kan ikke bare forklares ut fra norske interesser. 1814 var et knutepunkt i Norges, Sveriges og Danmarks historie. Et veikryss der de tre landenes historie møttes, påvirket hverandre og til sammen avgjorde utfallet. Fortellingen om 1814 har vært, og er fortsatt, et tema som norske, svenske og danske elever møter gjennom undervisning og i lærebøker. Men blir de fortalt den samme historien? Skolen er samfunnets fremste arena for kunnskapsspredning. Ingen annen samfunnsinstitusjon når ut til like mange personer. Samtidig er skolen også samfunnets fremste formidler av offisielle normer og verdier. Historiefaget er et slikt sentralt verdiformidlende fag. De kunnskapene og verdiene som samfunnet ønsker å lære nye generasjoner blir formidlet gjennom lærebøker. ”Det er så å seie ein nasjons offentleg autoriserte historiesyn og sjølvfortolkning som kjem til uttrykk gjennom dei”, har Ola Svein Stugu sagt om lærebøkene.2 Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hvordan har 1814 blitt fremstilt i norske, svenske og danske lærebøker i historie for grunnskolen fra 1860 til 2000? Ved siden av tekstanalysen av hver enkelt bok vil undersøkelsen ha et tydelig komparativt preg. For det første vil lærebøkenes fremstilling bli sammenlignet med forskningslitteraturen om 1814. Historikere har kommet med ulike og til dels motstridende tolkninger av 1814, noe som læreboksforfatterne har måtte forholde seg til. Dette vil si noe om lærebøkene presenterte bestemte tolkninger, om de dominerende synspunktene blant historikerne også fikk gjennomslag i lærebøkene, og om hvor lang til det tok før nye informasjon og nye tolkninger eventuelt fant veien inn i lærebøkene. For det andre vil lærebøkene bli sammenlignet med hverandre. Dermed kan man se likheter og forskjeller mellom dem, både innad i hvert land og mellom landene. Tidsaspektet vil også bli undersøkt. Forandret fremstillingene seg over tid? 2 Stugu 2008: 126 7 Et annet sentralt element i denne oppgaven er spørsmålet om hva eventuelle forskjeller og forandringer skyldes. Ved siden av forskningslitteraturen vil jeg presentere andre kontekstuelle faktorer som trolig har påvirket lærebøkenes fremstilling. Forfatternes bakgrunn og politiske sympatier, politiske og ideologiske skiftninger, forholdet mellom de skandinaviske landene og pedagogisk og didaktisk utvikling er noen sentrale kontekstuelle stikkord. Hvorfor 1814? Som en del av vår historiske arv og kultur kommer man ikke utenom 1814. Noen av de viktigste grunnsteinene for det samfunnet vi lever i nå ble lagt da. Men 1814, og tolkningene av hva som skjedde og hva det betydde, har også blitt brukt til å påvirke utviklingen i ettertid. Aller tydeligst kom dette til uttrykk i forbindelse med den norsk-svenske unionen. Norske historikere delte seg i to retninger, de venstrenasjonale og de konservative. Tolkningene av 1814 ble knyttet til partiene Venstre og Høyre og ble et politisk argument i spørsmålet om unionsoppløsning. Også i Sverige så man det samme, der en diskusjon rundt dokumentene fra 1814 ble knyttet til synet på Norge som likestilt eller underordnet Sverige i unionen. Senere har 1814 dukket opp i forbindelse med debatten om EU-medlemskap. Historikerne har altså vært sentrale premissleverandører, ikke bare for forståelsen av 1814, men også for politiske spørsmål i ettertid. Mye er skrevet om 1814, og det kan være vanskelig å ha oversikt over alle bidragene. Ottar Dahl, Odd Arvid Storsveen og senest Ståle Dyrvik med boken Året 1814 fra 2005, har gitt historiografiske oversikter over hva som er skrevet.3 Disse tar utgangspunkt i norske historikere, selv om de i varierende grad også trekker inn danske og svenske bidrag. Storsveen har gitt en nærmest fullstendig oversikt over hva som er skrevet om 1814 i de skandinaviske landene, men gjør ingen oppsummering av hovedlinjer eller sammenligning av synspunkter og tolkninger. Min oppgave vil forhåpentligvis bidra i denne konteksten, både gjennom en oppsummering av forskningsfronten i de tre landene fra 1860 til 2000 og ved vise hvordan det har vært ulike tradisjoner i 1814-forskningen mellom landene. 3 Dahl 1992; Storsveen 2000; Dyrvik 2005 8 Hvorfor lærebøker? Lærebøker er, ved siden av læreren, skolens viktigste kunnskaps- og verdiformidler. Mens det finnes tusentalls lærere, der hver og en av disse når ut til 20-30 elever av gangen, kan nesten hele landets elever lese den samme læreboka. Denne sentrale posisjonen og den store utbredelsen har fått flere til å undersøke lærebøkene i et historisk lys. Her skal kort nevnes noen som delvis berører det samme temaet som meg. Den svenske statsviteren Herbert Tingsten var en av de første som gjorde en historisk undersøkelse av lærebøker da han ga ut boken Gud og fedrelandet i 1969. Her undersøkte han hvilken rolle religiøsitet, patriotisme og nasjonalisme hadde spilt i ”skolebøkenes propaganda” mellom 1850 og 1950.4 Tingsten påpekte en trend der propagandaen fortynnes og nasjonalskrytet blir mildere utover 1900-tallet. I den norske utgaven fra 1970 skrev Svein Erik Odden et tillegg om norske skolebøker. Lærebøker og nasjonsbygging har vært undersøkt av både Svein Lorentzen og Anne Helene Høyland Mork i deres respektive arbeider Ja, vi elsker… Skolebøkene i den norske nasjonsbyggingsprosessen, 1814-2000 fra 2003 og Unionen i historieundervisningen. Synet på den svensknorske union (1814-1905) i svenske og norske lærebøker for folkeskolen i perioden 1860-1920 fra 2005. Lorentzen vektla bøkenes rolle som identitetsskapende, samfunnsoppdragende og nasjonalt konsoliderende.5 Høyland Mork har vist hvordan både selve den norsk-svenske unionen og sentrale historiske hendelser har blitt tolket, verdsatt og presentert forskjellig i de to landenes lærebøker.6 Ved siden av å gi nyttig informasjon om læreboksforfattere, utbredelse av lærebøker og skoleutvikling, har disse tre arbeidene vært viktige inspirasjonskilder for mitt eget arbeid. Hvor plasserer min undersøkelse seg innenfor denne konteksten? På et grunnleggende punkt faller den sammen med de overnevnte arbeidene: Kildematerialet jeg benytter meg av vil i mange tilfeller være det samme. Min undersøkelse skiller seg derimot gjennom temaet og spørsmålene som stilles. For det første er det ikke tidligere gjort noen systematisk sammenligning av lærebøker