833 NINA Oppdragsmelding Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal Laila Saksgård Jan I. Koksvik Helge Reinertsen Eva B. Thorstad Nils Arne Hvidsten Tor F. Næsje Arne Jensen Randi Saksgård Hans H. Blom Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003 Ola Ugedal* Laila Saksgård* Jan I. Koksvik** Helge Reinertsen*** Eva B. Thorstad* Nils Arne Hvidsten* Tor F. Næsje* Arne Jensen*, Randi Saksgård* Hans H. Blom*** * Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, No-7485 Trondheim ** Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU, Erling Skakkes gt. 47, No-7491 Trondheim *** Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Brattøra forskningssenter, No-7491 Trondheim nina oppdragsmelding 833 Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., NINA publikasjoner Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i NINA utgir følgende faste publikasjoner: Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. NINA Fagrapport Trondheim, juli 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ISBN 82-426-1472-5 ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Rettighetshaver ©: vendig. Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Ansvarlig kvalitetssikrer: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- Torbjørn Forseth dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- NINA og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Sideombrekking: Kari Sivertsen NINA Project Report NINA Serien presenterer resultater fra instituttets prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat- Kopiering: Norservice ter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spe- sielle problemer eller tema, etc. Opplag: 150 NINA Temahefte Kontaktadresse: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov NINA bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Tungasletta 2 Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. N-7485 Trondheim landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og Telefon: 73 80 14 00 friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form Telefax: 73 80 14 01 og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publika- http://www.nina.no sjoner. NINA Fakta Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserte enkeltpersoner). I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- faglige tidsskrifter og aviser. Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Statkraft SF Prosjekt nr.: 13602, 13611, 13616, 13617, 13618 Ansvarlig signatur: Forskningsdirektør 2 nina oppdragsmelding 833 Begroing av alger og moser Referat Vinteren 2003 ble det registrert lave biomasser av begroing i øvre deler av elva (12 - 38 gram askefri tørrvekt m-2), og Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., det var ingen økning i mengde begroing ved Svartfossen Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., og Øvre Tørmenen i Sautso i perioden februar - april. De Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser største biomasser av begroing ved disse to stasjonene, i Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp. henholdsvis 69 og 55 gram askefri tørrvekt m-2, ble regist- rert 8. mai. På dette tidspunktet dominerte moser i begro- Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter ingsprøvene. Innslaget av friske, grønne algebegroinger i laks. Elva har en storvokst laksestamme, og en unik kultur vinterperioden var mest markert i april. I mai var grønnal- og historie knyttet til laksefisket. Stortinget vedtok å utbyg- gene brunfarget, og dette indikerer ugunstige vekstforhold ge og regulere elva for kraftproduksjon i 1978. Byggingen for disse algene. Fra juli til november ble det også regist- av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraft- rert lave biomasser av begroing, i størrelsesorden 15 - 51 verk ble satt i drift i 1987. Det er gjennomført omfattende gram askefri tørrvekt m-2, ved de to stasjonene i øvre Saut- fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget siden 1981. so og på en stasjon ved Gargia i Vina. Det var ingen store Formålet med undersøkelsene har vært å dokumentere forskjeller i mengde begroing ved stasjonene mellom prø- eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til vetakingstidspunkt i sommersesongen. Ved Banas i Sautso eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstil- var det lave biomasser av begroing ved prøvetakinger i tak. Undersøkelsene skal også danne et faglig grunnlag for mars, mai og november, fra 5 til 26 gram askefri tørrvekt m-2. å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. De kvalitative algeundersøkelsene viste dominans av ki- Undersøkelsene i Altaelva i 2003 var en videreføring av selalgen Didymosphaenia geminata gjennom hele vinter- foregående års undersøkelser. Feltarbeide og datainnsam- perioden i 2003. Ved første prøvetaking i slutten av februar ling på de langsiktige undersøkelsene var i hovedsak ufor- ble det registrert innslag av grønnalgen Microspora amoe- andret fra foregående år, og besto av følgende hoveddeler: na i øvre deler av elva, men denne arten ble ikke registrert 1) undersøkelser av begroing, 2) undersøkelser av bestan- som dominerende art i løpet av vinteren. Først i april 2003 den av laksunger, 3) undersøkelse av laksungenes fysiolo- ble en grønnalge, Ulothrix zonata, vurdert som domineren- giske kondisjon om vinteren, 4) undersøkelser av bunndyr- de i prøvematerialet sammen med kiselalgen Didy- fauna og ernæring hos laksunger, 5) registrering av fangs- mosphaenia. Tilsvarende dominansforløp blant begroings- ter og fangstinnsats, samt skjellanalyser av voksen laks, og algene i Altaelva er nå registrert i fire vintersesonger, 2000- 6) telling av gytegroper og gytelaks. 2003. I vinterperioden i årene 1995-1999 var grønnalgen M. amoena en sterkt dominerende art i vinterperioden. I Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner i elva, disse vintrene var det også et betydelig innslag av D. ge- inkludert to nye (fra 2002) stasjoner i Sautso. Disse to sta- minata og U. zonata, i noen grad sammen med gullalgen sjonene ble tatt inn i undersøkelsene for bedre å kunne Hydrurus foetidus, men det store biomasseinnslaget ble vurdere eventuelle effekter på laksunger av endret vinter- forårsaket av M. amoena. manøvrering av kraftverket. På fem av stasjonene ble det også samlet inn bunndyr. Innsamling av alger og moser Endringen i algesammensetning og nedgangen i algebio- (begroing) i elveleiet ble foretatt på fire stasjoner. I forbin- masser vintrene 2000-2003 i forhold til årene 1995-1999, delse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema antas å ha sammenheng med en reduksjon av næringssal- sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort. Det ble ter, og da spesielt mengde fosfor i vannet. Dette kan skyl- også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i des at det ikke lenger er utvasking av næringssalter i ma- sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved gasinet, slik at eutrofieringseffekten ved utbygging av vass- hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri draget er på retur. Vannprøver som ble tatt i Sautso i sep- Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele tember 2003 viste ekstremt lave verdier for totalt løst fos- elva ved tellinger fra helikopter, og antallet gytelaks i Saut- forinnhold (<2 - 2,7 µg/l). I 1995 var tilsvarende fosfornivå i so ble talt ved hjelp av dykkere som drev i overflaten av vannprøver fra Sautso i perioden juni - september gjen- elva. nomsnittlig 5 µg/l. Det ble tatt et begrenset antall vannprø- ver i september 2003, og det er usikkert om prøvene er I tillegg ble det vintrene 2002 og 2003 gjennomført under- representative for situasjonen i vassdraget i sommerperio- søkelser av drivfauna i elva. Målsettingen med undersø- den. Dokumentasjonen for en eutrofieringsutvikling etter kelsene av drivfauna var å vurdere om laksungene har utbygging er derfor så langt knyttet til endringer i be- dårligere tilgang på drivfauna på åpne elvestrekninger groinger. sammenliknet med islagte. Våren 2003 ble det også startet smoltundersøkelser i elva. Målsetningen med disse under- Tetthet og aldersfordeling av laksunger søkelsene var å estimere smoltproduksjonen i Sautsoso- I 2003 ble tettheten av laksunger (1+ og eldre) på de to nen og sammenlikne denne med produksjonen i øvrige hovedstasjonene i Sautso (Svartfossen og Tørmenen) deler av elva. beregnet til omlag 30 og 100 laksunger pr. 100 m2. Dette var vesentlig høyere ungfisktetthet enn i 2002 for stasjonen 3 nina oppdragsmelding 833 ved Tørmenen, men lavere enn foregående år for stasjo- Bunnfauna og ernæring hos laksunger nen ved Svartfossen.