Frontfagsmodellen; et redskap for moderasjon eller lønnsvekst? Utviklingstrekk 1998 - 2012 Anders Stadheim Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord I skrivende stund er jeg i sluttfasen av arbeidet med masteroppgaven i historie ved Universitetet i Bergen. Det har vært en utfordrende, intens og lærerik prosess. Når det nå begynner å nærme seg slutten på denne prosessen, er det på sin plass å takke alle som har bidratt i henhold til oppgaven. Først og fremst skylder jeg veilederen min, Jan Heiret, en stor takk! Han har fra første stund stilt krav, samtidig som han har gitt meg oppmuntring når det har vært behov for det. Samarbeidet har etter min mening fungert godt både gjennom den individuelle veiledningen og gjennom seminarene. Takk også til Tore Grønlie, Sissel Rosland og Svein Ivar Angell, samt mine medstudenter som har deltatt på seminarene og gitt konstruktive og relevante tilbakemeldinger. Til slutt vil jeg også takke familie og venner som har støttet meg gjennom arbeidet med masteroppgaven. Sogndal/Bergen, mai 2013 Anders Stadheim 2 Kapittel 1. Innledning ......................................................................................................... 5 1.1. Utgangspunkt for tema og problemstilling ......................................................... 5 1.2. Frontfagsmodellen i forskningslitteraturen......................................................... 6 1.3. Avgrensing og disposisjon .................................................................................. 9 1.4. Metodiske - og kildekritiske vurderinger ......................................................... 11 Skriftlige kilder ..................................................................................................... 12 Muntlige kilder; intervju ......................................................................................... 15 Kapittel 2. Utviklingen av forhandlingssystemet og frontfagsmodellen (1899-1998)................................................................. 18 2.1. Et første steg på veien mot tariffavtalesystemet (1899-1957) .......................... 18 2.2. Organisasjons- og forhandlingsstrukturen i utvikling (1958-1980) ................. 20 Etableringen av frontfagsmodellen ............................................................................ 21 Nye hovedorganisasjoner etableres ............................................................................ 22 2.3. Byggverket endelig på plass. Den norske modellen (1980-1998) .................... 24 Solidaritetsalternativet ............................................................................................ 26 Trekk ved arbeidslivet ............................................................................................ 28 Organisasjonsstrukturen; omorganisering og splittelse .................................................. 28 Forhandlingsstrukturen og forhandlingsmønsteret ........................................................ 31 Er modellen levedyktig?.......................................................................................... 32 2.4. Oppsummering ................................................................................................. 33 Kapittel 3. Interessemotsetninger og kamp for en utvidet frontfagsmodell (1998-2003) .................................................................................................... 35 3.1. 1998-oppgjøret. Brudd med Solidaritetsalternativet; utdanningsgruppene på krigsstien..................................................................... 36 3.2. Offentlige utvalg og korporativ revolusjon ...................................................... 39 3.3. Politisk lønnsløft for lærerne ............................................................................ 44 3.4. AF sitt endelikt og UHO sin kamp for et utvidet frontfag ................................ 47 3.5. En revidert frontfagsmodell for gjennomføring av hovedkursen ..................... 52 3.6. Oppsummering ................................................................................................. 55 3 Kapittel 4. Videre kamp om den utvidete frontfagsmodellen; spørsmål om likelønn igjen på dagsorden (2004-2008) ............................................... 57 4.1. Arven fra Holden-utvalgene ............................................................................. 58 Det lønnspolitiske samarbeidet ved inngangen til 2004.................................................. 58 Forhandlingsansvaret for lærerne overføres fra stat til kommune ..................................... 61 4.2. Gjennomslag for den reviderte frontfagsmodellen? ......................................... 63 4.3. Kampen for likelønn ......................................................................................... 67 4.4. Mot ny lønnsfest i 2008 .................................................................................... 75 4.5. Oppsummering ................................................................................................. 78 Kapittel 5. Likelønnsoppgjør og tilspisset debatt om frontfagsmodellen (2009 – 2012) ............................................................. 81 5.1. Finanskrise og nye krav om moderasjon .......................................................... 81 5.2. Likelønn; ett fortsatt uavklart problem ............................................................. 84 Historisk likelønnsoppgjør i 2010? ............................................................................ 85 5.3. Mellomoppgjøret i 2011 ................................................................................... 90 5.4. Lønnsoppgjøret 2012; den største streiken i offentlig sektor på 28 år ............. 93 5.5. Streikens etterspill; sentrale organisasjoners synspunkter på lønnsdannelsen i offentlig og privat sektor ....................................................... 95 5.6. Oppsummering ............................................................................................... 100 Kapittel 6. Konklusjon ................................................................................................... 102 4 Kapittel 1. Innledning 1.1. Utgangspunkt for tema og problemstilling Denne oppgaven handler om lønnsdannelsen i Norge, avgrenset til frontfagsmodellen og forholdet mellom offentlig og privat sektor i perioden fra 1998 til 2012. Det norske lønnsforhandlingssystemet er av stor samfunnsøkonomisk betydning og har implikasjoner på både mikro- og makronivå. Frontfagsmodellen har gjennom flere tiår vært et grunnprinsipp innenfor dette systemet. Modellen har fungert som et anker i lønnsdannelsen, og som en forutsetning for lav ledighet, høy produktivitet og et godt utbygd velferdssystem. Systematisk kunnskap om frontfagsmodellen og forholdet mellom offentlig og privat sektor er vesentlig for å forstå utviklingen av det norske samfunnet de siste tiårene. Lønnsoppgjøret 2012 ble turbulent og resulterte i de største streikene i offentlig sektor på 28 år. Unio, Landsorganisasjonen (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) godtok ikke riksmeklerens skisse til løsning som innebar en lønnsvekst på under fire prosent. Avstanden mellom krav og tilbud var ikke stor, men den store uenigheten dreide seg om anslagene for lønnsveksten i industrien. At finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett hadde nedjustert anslaget over årets lønnsvekst fra fire til 3,75 prosent, ga trolig staten som arbeidsgiver mindre spillerom. Organisasjonene på arbeidstakersiden oppfattet dette som et forsøk fra arbeidsgiver på å legge rammen i staten under den forventede lønnsveksten i industrien. Hvorfor store deler av offentlig sektor havnet i streik, ble et sentralt spørsmål i kjølvannet av tariffoppgjøret i 2012. Konflikten satte et stort spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen, og den såkalte frontfagsmodellen ble ett av oppgjørets stridstemaer. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først og etablerer en ramme for industrien og de andre sektorene. Frontfagsmodellens formål er å sikre en lønnsvekst som er i harmoni med hva konkurranseevnen over tid kan tåle. I etterkant av oppgjøret ble det full ordkrig mellom partene om tolkningen av frontfagsmodellen. Ansatte i offentlig sektor hevdet at denne modellen var foreldet og hadde vært en hemsko for lønnsdannelsen i offentlig sektor. Modellen tok ikke opp i seg strukturelle endringer i arbeidslivet, og grunnlaget for modellen måtte dermed revurderes. Arbeidsgiversiden ga uttrykk for at modellen var et kriterium for å sikre en lønnsvekst i harmoni med hva Norges konkurranseevne over tid kunne tåle, og at modellen derfor var en forutsetning for hele landets økonomiske bæreevne. 5 Med bakgrunn i streikene i 2012 og uenigheten rundt tolkningen og praktiseringen av frontfagsmodellen vil jeg i denne oppgaven se nærmere på forhandlingssystemet som fundament for lønnsdannelsen i Norge. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er: I hvilken grad kan vi si at frontfagsmodellen har endret karakter i perioden fra 1998 til 2012? 1.2. Frontfagsmodellen i forskningslitteraturen I forskningslitteraturen kan vi identifisere nyanser i begrepsbruk og ulike innfallsvinkler for å identifisere forbindelser som finnes mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, deres organisasjoner og forholdet mellom disse og den norske stat. Heiret og Korsnes (2003) omtaler disse forbindelsene som det norske systemet av arbeidslivsrelasjoner og viser med det til et relativt stabilt mønster, både