Undersøkeiser av skader hos to sigdmoser i Agder Kjell I. Flatberg Arne Frisvoil NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNI% Tungaslelta 2, N 7005 Trondheim NATURENTS TALEGRENSER Miljøverndepartementet Fagrapport 26 NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Undersøkelser av skader hos to sigdmoser i Agder Kjell I. Flatberg Arne Frisvoll NATURENTS "TALEGRENSER MiWerndepartementet Fagrapport 26 NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang høsten 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurensninger og til pågående aktiviteter under Konvensjonen for Langtran- sporterte Grenseoverskridende Luftforurensninger (Genve-konvensjonen). I arbeidet under Genve- konvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgren- ser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydro- karboner. En styringsgruppe i Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for natur- forvaltning (DN), Norsk polarinstitutt (NP) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har følgende sammensetning: Jon Barikmo - DN Eva Fuglei - NP Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Styringsgruppen i Miljøverndepartementet består av re- presentanter fra avdelingen for naturvern og kulturmin- ner, avdelingen for vannmiljø, avdelingen for luftmiljø og industri og avdelingen for internasjonalt miljøvern- samarbeid og polarsaker. Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7005 Trondheim tel: (07) 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: (02) 57 34 00 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Flatberg, K.I. & Frisvoll, A.A. 1992 Undersøkelser av skade hos to sigdmoser i Agder NINA Oppdragsmelding 134: 1-22. ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0244-1 Forvaltningsområde: Forurensninger Pollution Copyright (C) NINA Norsk institutt for naturforskning Oppdragsmeldinga kan siteres fritt med kilde- angivelse Redaks jon: Eli Fremstad og Tone Skarsaune Opplag: 170 Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 7005 Trondheim Tlf. (07) 58 05 00 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Flatberg, K.I & Frisvoll, A.A. 1992. Undersøkelser Flatberg, K.I. & Frisvoll, A.A. 1992. Damage to two av skade hos to sigdmoser i Agder. - NINA Opp- Dicranum species in Agder, South Norway. - NINA dragsmelding 134 : 1-22. Oppdragsmelding 134: 1-22. Rapporten tar for seg skademengde og -tilstand hos The paper reports on the condition of Dicranum blanksigd og krussigd på prøvefelt i Agder og majus and D. polyseturn at localities in Agder, South Trøndelag. Norway, and Trøndelag, Central Norway. Store moseskader fins på lokalitet D-Ruenes i Investigations at locality D-Ruenes in Vest-Agder Vennesla, Vest-Agder. En detaljstudie av skade- show that Dicranum majus covered 40-50 % of a 20 omfanget viser at blanksigd dekte mellom 40 og 50 x 20 m plot, and that about 15 % of the moss was % av arealet i et 20 x 20 m prøvefelt, og at omtrent damaged in June 1991. 15 % av dette var skadd forsommeren 1991. The situation is being monitored in permanent plots Skadene overvåkes med fastruter av skadd og of damaged and undamaged moss. Some re juve- uskadd mose. Det foregår en gjenvekst på skadde nation of damaged moss takes place at every locality moseflekker i alle områda i Agder. Samtidig opptrer in Agder, but a moderate amount of new damage også nye skader av middels omfang. occurs simultaneously. Transplantert krussigd fra Trøndelag til Agder viser Dicranum polysetum transplanted from Trøndelag to til dels omfattende nyskader. Transplantert trøn- Agder shows serious new damage. D. majus and D. dersk sigdmose produserer ofte sporehus i Agder, polysetum transplanted from Trøndelag to Agder mens stedegen mose stort sett mangler sporehus. often produce sporophytes, whereas local populat- ions rarely do so. Emneord: skade - blanksigd (Dicranum majus) - krussigd (D. polysetum) - barskog - Agder/ Key words: Damage - Dicranum majus - D. poly- Trøndelag. seturn - conifer forest - South and Central Norway. K jell I. Flatberg, Universitetet i Trondheim, Viten- K jell I. Flatberg, University of Trondheim, The skapsmuseet, Erling Skakkes gt. 47, 7004 Trond- Museum, Erling Skakkes gt. 47, N-7004 Trondheim. heim. Arne A. Frisvoll, Norwegian Institute for Nature Arne A. Frisvoll, Norsk institutt for naturforskning, Research, Tungasletta 2, N-7005 Trondheim. Tungasletta 2, 7005 Trondheim. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Forord Sommeren 1988 ble det første gang meldt om omfattende skader på moser på Sørlandet. Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet har, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, undersøkelser gående for å kartlegge og finne årsaken til skadene. Her rapporteres arbeid utført i 1991. Den engelske teksten er kontrollert av Richard Binns. Trondheim mars 1992 Kjell I. Flatberg Arne A. Frisvoll Moss communities may become depauperate due to a few severe air pollution episodes or because of continued, low-level exposures. William E. Winner (1988: 146). 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Innhold Side Referat 3 Abstract 3 Forord 4 1 Innledning og problemstilling 6 2 Ruter og plott på lokalitetene 6 3 Detaljstudie av skade hos blanksigd 7 3.1 Undersøkelsesfeltet 7 3.2 Skademengde 7 3.3 Skadelokalisering 8 4 Kontroll av transplantert sigdmose 12 4.1 Agder 12 4.1.1 Lokalitet A-Flatemo 12 4.1.2 Lokalitet C-Rugsland 12 4.1.3 Lokalitet B-Gangsei 12 4.1.4 Lokalitet D-Ruenes 12 4.2 Trøndelag 16 4.3 Oppsummering 16 5 Kontroll av fastruter i Agder 17 5.1 Lokaliteter 17 5.1.1 Lokalitet A-Flatemo 17 5.1.2 Lokalitet C-Rugsland ............... 17 5.1.3 Lokalitet B-Gangsei 17 5.1.4 Lokalitet D-Ruenes 17 5.2 Oppsummering 18 6 Konsentras jon av nedbørsvatn 18 7 Diskusjon 20 8 Sammendrag 21 9 Summary 21 10 Litteratur 22 5 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 1 Innledning og problemstilling 2 Ruter og plott på lokalitetene Sommeren 1988 ble det observert store skader på Lokalitet A-D ligger i Agder og P-S i Trønde- moser i Aust-Agder. Da liknende skader ikke var lag/Hedmark; A, C, R og S har dominans av krus- sett andre steder, ble skadene antatt å ha sammen- sigd (Dicranum polysetum) og B, D, P og Q av heng med forurensningssituasjonen i Sør-Norge. blanksigd (D. majus). I sør har alle områda et sett transplantasjonsplott og fastruter, og i nord et sett Med bakgrunn i det urovekkende skadebildet ble transplantasjonsplott. Transplantasjonene ble utført pros jektet "Moser og luftforurensninger" satt i gang. høsten 1989; de fleste fastrutene ble lagt ut i juni og Til nå er det foretatt en kartlegging av skader på de resterende i september 1990. For nærmere omtale Sørlandet (1989); gjensidige transplantasjoner av og forklaring av rutemerking se Frisvoll (1989) og mose fra fire lokaliteter i Agder og Trøndelag, samt Flatberg & Frisvoll (1991). Lokaliteter i sør og nord interne transplantasjoner på alle lokalitetene (1989); er stilt parvis sammen slik de gjensidige transplanta- utlegging av fastruter i skadde og uskadde mosemat- s jonene er foretatt. Lokaliteter, plott og ruter har ter i Agder (1989, 1990), klorofyllundersøkelser følgende navn og merking som nyttes i omtalen: (1990), måling av nitrogen i blanksigd (1990) og en- zymundersøkelser (nitratreduktaseaktivitet, 1990). B-Gangsei (Amli i AA; 24 transplantasjonsplott, 18 fastruter) Resultata er beskrevet i flere rapporter (Flatberg Transplantasjoner: 1989, Foss & Såstad 1989, Frisvoll 1989, Løken Fra Q-Mørkdalstj. T/S: 9 10 11 12 1989, Bakken 1991, Flatberg & Frisvoll 1991, Odasz 13 14 15 16 et al. 1991, Frisvoll 1991). Intern frisk/skadd B: lf/ls 2f125 3f/3s 4f/4s 5f/5s Gjens. intern frisk B: 6f/6f* 7f/7f* 8f/8f* Det har ikke vært lett å finne enkle skadeårsaker. Fastruter: Undersøkelser andre steder tyder på at moseskadene Overvåking skade B: I II III IV V i Sør-Norge er karakteristisk forskjellige fra skader (0,5 x 0,5 m) i Midt- og Nord-Norge (Frisvoll & Flatberg 1990). Uskadd referanse B: X XI XII XIII XIV (1 x 1 m) Analyse skade B: Al A2 A3 A4 A5 Tilførselen av skadestoffer til et område avhenger (0,25 x 0,25 m) av nedbørsmengden. Men samme årsnedbør kan gi Foto svartskade B: XX XXI XXII nokså forsk jellig utslag i observerte skader på (0,25 x 0,25 m) moser. Erfaringen til nå er at mye nedbør gir stor skade. Q-Mørkdalstjønna (Malvik i ST; 14 transplantasjonsplott) Det har vært merkbar forskjell på nedbørsmengde Transplantasjoner: og -fordeling i Agder i de siste åra. Som nevnt ble Fra B-Gangsei T/S: 9 10 11 12 store skader observert sommeren 1988. Sommeren 13 14 15 16 Gjens. intern frisk Q: lf/lf* 1989 var tørr