2 - 2 0 0 5 TELEMARK BOTANISKE FORENING LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 20. årgang, 2005, nummer 2 **************************************************************** ADRESSER OG TELEFONER: TELEMARK BOTANISKE FORENING, Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn Postgirokonto: 0530 3890647. Foreningens e-mail-kontakt: [email protected] Foreningens hjemmeside: www.miclis.no/tbf Kasserer: Åse Halvorsen, Langerødvegen 4, 3719 Skien Tlf.: 35 50 01 35 Styremedlem: Esther Broch, Oscars gate 53, 3725 Skien Tlf.: 35 53 05 86 Styremedlem: Målfrid Ergon, Steinringen 47, 3931 Porsgrunn Tlf.: 35 51 25 16 Styremedlem: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Tlf.: 35 55 42 57 Styremedlem: Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn Tlf.: 35 51 29 69 1. Varamedlem: Grete Stendalen, Wettergreensveg 5, 3738 Skien Tlf.: 35 59 43 73 2. Varamedlem: Anne Vinorum, Raskenlundvegen 29, 3928 Porsgrunn Tlf: 35 51 25 16 Floraatlas: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Tlf.: 35 55 42 57 Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, 3090 Hof Mobiltelefon: 41 50 54 12 Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn Tlf.: 35 51 29 69 **************************************************************** I redaksjonen: Norman Hagen (e-post: [email protected]), Priscilla Hansen (e-post: peahans@online. no), Grete Stendalen (e-post: [email protected]) Forsidebildet: Bukkeblad (”Saltgras”). Akvarell av Sigrid Nordskog. Se art. på side 105. ISSN: 0801 - 9460 Listéra 2005, nr. 2 3 FRA REDAKSJONEN Tidlig i april 1980 kunne Sønder-Jylland, Skåne (to ganger), telemarkinger lese i lokalavisene Väster-Götland, Møn, Valdres, innbydelsen til et møte for botanisk Langeland i Danmark, Røros og interesserte. Det skulle holdes på Karmøy. Opplevelser sto i kø – er det Skomvær kafé i Porsgrunn 17. noen som var med på første Dovre- april. Mellom 40 og 50 mennesker turen som kan glemme den lange dukket opp den kvelden, og rundt 30 marsjen innover vidda – og synet av tegnet seg som medlemmer, sikkert alle svartkurlene når vi nådde målet? inspirert av Finn Wischmanns kåseri Vi gikk ned på kne foran hvert vårt om og bilder av orkideer. Det ble eksemplar, for å beundre eller for å valgt et interimstyre den kvelden: fokusere kameraet (ikke digitalt den Roger Halvorsen, Bjørn Lervik, Karl gangen!). Eriksen og Øyvind Skauli. I november For ikke å snakke om alle kvelds-, samme år bestemte medlemmene på dags- og helgeturer rundt omkring første årsmøte at navnet skulle være: i Telemark, ja også i nabofylkene. Telemark Botaniske Forening. Deltagelse har variert fra 2 til 45 Så var vi i gang! Siden har vi bare på vanlige turer, og fra 25 til 50 på vokst – 114 i 1983, 170 i 1986, 272 i sommerekskursjoner. Gjennom disse 1990 (toppnoteringen!), 260 i 1993, 25 år er turer blitt avlyst tre ganger og der har medlemstallet mer eller p.g.a. været (blåveis ikke synlig under mindre stabilisert seg. 20 cm snø, f.eks.), og bare én gang Året delte seg naturlig i inne- p.g.a. lite oppmøte! sesongen, med møter, og ute- De første årene var Roger alltid sesongen, med turer. Fra oktober til med på turene – den fødte lærer, april arrangerte styret 9–14 møter dyktig, inspirerende, tålmodig. hvert år, og fra mai til september, 12 Hvor mange av oss har ikke trådt til hele 21 turer! Ansvar for turene ble våre barnesko i botanikk under hans fra 1988 overdratt til en tur-komité. kyndige veiledning? Dessuten var det Men styret arrangerer fremdeles alltid en fornøyelse å komme sammen sommerekskursjonene. med andre som var like interesserte i Og for noen herlige ukesturer det naturen omkring seg og ivrige etter å har vært gjennom årene! Allerede lære mer. Som Lise pleide å si: „Her første sommer ble det en helgetur til er det bare hyggelige mennesker!”. Kalhovd, og i 1983, en hel uke på Høst- og vintermøtene har også Öland. Siden har det vekslet mellom vært populære. Deltagelsen har Norge og fjernere mål: Dovre (to variert fra 11 til 50, med 96 på 10- ganger), Rogaland (to ganger), årsjubileumsmøtet og hele 160 Rauland, Gotland (to ganger), på et fellesmøte om Jomfruland Bornholm, Bøverdalen (to ganger), med Telemark Geologiforening og 4 Listéra 2005, nr. 2 Telemark Ornitologiske forening. På Andre aktiviteter kan nevnes: mange møter har medlemmene selv mariskoprosjektet i Versvik; vern av stått for både bilder og kåseri, og i bakkekløverforekomsten i Eidanger; årenes løp er det blitt flere tradisjonelle hjelp med etableringen av Larvik former – Julemøtet med bilder fra lokallag; „Ballastbedet” og „Her hos årets sommerekskursjon; „Jeg velger oss” bedet på Porsgrunns friluftssted meg”, hvor et par medlemmer velger et Mule Varde; i 1992 deltagelse på tema og Mimremøter, senere omdøpt Telemark-kanalens 100-års jubileum til „Blomstrende sommerminner”, med en utstilling om plantene man med bilder fra sommerturer, både de i finner langs vannveien fra hav til TBFs regi og egne turer. Kompetansen fjell; mange uttalelser om foreslåtte utviklet seg i tråd med interessen. utbyggingsprosjekter i Grenland; Vi hørte om Telemarks orkidéer, utgivelse av medlemsbladet Listéra; om bregner og sneller og sopp, og som siste tilskudd, egen hjemme- om sommerfugler og blomster, om side på Internett: www.miclis.no/tbf. medisinske planter og plantemotiver Vårt kanskje viktigste prosjekt i frimerker, om blomster i Taubes har vært Floraatlas for Telemark. viser og i Shakespeares diktning og, Arbeid med dette ble startet allerede siden vi er et reisende folkeferd, om i 1984, og Petter Eriksen gjorde en natur-opplevelser i Canada, Australia, kjempeinnsats med innsamlingen av Sveits, Italia, Island, New Zealand, data som lå på Botanisk Museum. I Frankrike og Belgia, blant annet. 1986 ble de første kopier oversendt Men impulser utenfra er også fylkesmannen og museet. Siden har nødvendige, særlig for en nystartet floraatlas-komitéen jobbet iherdig, og forening, og det botaniske miljø i i 1994 ble atlaset lagt over på EDB. I Norge har vist en fantastisk vilje til de siste årene har en „atlaskveld” blitt å komme til Grenland og dele sine et fast innslag i programmet vårt, der kunnskaper med oss. De er kommet Bjørn Erik Halvorsen har tatt for seg fra bl.a. Oslo, Bergen, Trondheim en eller flere slekter fra atlaset. og Ås. Vi har hørt ærbødig på Finn Så nå har TBF klart å runde de W., Klaus Høiland, Tore Ouren, 25! I den anledningen skrev Listéras Olav Gjærevoll, Knut Fægri, Leif redaksjon til gjesteforeleserne på våre Ryvarden, Rolf Y. Berg, Per Sunding, møter gjennom disse årene. Responsen Reidar Elven, Gro Gulden, Inger har vært over all forventning – virkelig Nordal, Anders Often, Eli Fremstad en egotripp! Tenk at så mange opptatte og Even Wolstad Hanssen, bare for å botanikere fant tid til å yte et bidrag til nevne noen av de mange. dette jubileumsnummeret! Vi takker Skoleringstiltak har også vært på inderlig de 16 hvis tanker du kan lese programmet. Medlemmene er blitt her. God lesning! tilbudt gresskurs, lavkurs, mosekurs, kurs i plantelære og soppkurs, alle godt besøkt. Listéra 2005, nr. 2 5 NORSK STØLSHISTORIE – NOEN BOTANISKE BIDRAG Av Dagfinn Moe, Botanisk museum, DNS, Universitetet i Bergen. Mye har vært skrevet om den to vegetasjonssoner før de nådde opp tradisjonsbundne stølsdriften, med i den subalpine sonen hvor stølene forflytningen hver forsommer, og ofte lå. hjemreisen fra fjellet når høsten Stølsaktiviteten var avhengig av kom (Hougen 1947; Reinton 1954, så vel skog til vedlikehold av hus 1969). Det folkloristiske innholdet og til brensel, som vann til dyr og er mangfoldig og fyller godt opp. I mennesker. Tilstrekkelige arealer til mindre grad har fokus vært på den beite var sentrale. De lå ofte i den avskogningen som fant sted rundt lavalpine sone, men ble utvidet etter stølene og den generelle senkningen hvert som tregrensen ble trykket av tregrensen i stølsområdene rundt nedover av beite, gjerne 100 til 150 om i landet. Rolf Nordhagens store m. Hva man nøkternt sett skal kalle verk om fjellbeitene i Sikkilsdalen denne tilleggssonen, er nok ikke helt har for noen gått i glemmeboken, klart, men betegnelsen „lavalpine men er i høy grad nyttig lesning sone” er nok ikke helt dekkende. (Nordhagen 1943). I de senere år er Enkelte arter som før kun hadde sitt flere botaniske prosjekter knyttet opp tilhold i bjørkeskogen, kunne på en til denne delen av vårt kulturlandskap, litt kunstig måte plutselig tilhøre hvor bl.a. artsdiversitet, gjenvoksning den lavalpine sonen. En mosaikk av og historie har vært studert (f. eks. forskjellige plantesamfunn ble alltid Kvamme 1985, 1988; Hjelmtveit etablert rundt om på stølsvolden. 1995; Mo 1996; Bryn & Daugstad Biodiversiteten i stølsregionen er 2001; Vandvik & Birks 2004). studert flere steder, og man har merket Tradisjonelt startet ferden til stølene seg en nedgang i artsrikdommen for så tidlig som råd var, samtidig som flere plantegruppers vedkommende man drøyde hjemreisen, begge deler etter at stølene ble lagt ned, eller at for å utnytte fjellbeitene så mye som tradisjonell stølsdrift opphørte (bl. mulig, og for å sikre fôret hjemme a. Bryn & Daugstad 2001; Vandvik for neste sesong. På samme måten & Birks 2004). Noe annet er faktisk drøyde man kanskje også hjemreisen ikke å vente. Til det må tilførselen og noe om høsten. Vandringene kunne dryss av diasporer som ble fanget opp ta fra en til flere dager, noen ganger fra og med hjemmebøen og langsetter var det i fjordstrøkene nødvendig stølsveien til fjells ha vært viktig. med en båtreise for å komme seg inn Mange frø tar ikke skade av å passere på den rette og beste stien, veien til fordøyelseskanalen (Korsmo 1925). fjells eller hjem igjen. Vandringen til Velkjent er det at livskraftige frø fjells kunne ofte passere både en og deponeres sammen med møkk eller 6 Listéra 2005, nr. 2 faller av fra pelsen eller medbrakt traséer, for lek og lærd og for lastede fôr (Moe 1973; Moe & Balle 1981). dyr. Litt ferdsel med mulig frø- Transporten av husdyr til og fra fjellet transport ble det av den slags også.