Talsmenn for det nye Tyskland Fire norske høyreintellektuelles holdninger til Nazi-Tyskland i perioden 1933-1940 Jonas Hansen Masteroppgave i historie ved institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 II Forord Da jeg satt i gang med arbeidet med denne masteroppgaven for snart to år siden, hadde jeg liten anelse om hvor krevende, morsom og lærerik prosess det kom til å bli. I løpet av denne perioden har jeg famlet rundt i et uendelig langt kildemateriale, tilegnet meg ny og uvurderlig kunnskap, og fått innsikt i en tidsperiode som på mange måter er både lik og ulik vår egen tid. I all ydmykhet har jeg nærmest blitt «ekspert» på mellomkrigstiden. Først og fremst vil jeg takke veileder Øystein Sørensen for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Nasjonalbiblioteket fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. Samtidig vil jeg takke min far og mor, Kim Ove Hansen og Gunn-Marit Richardsen, som har støttet og oppmuntret meg i alle disse årene jeg har studert historie. Antakeligvis er min interesse for faget kommet fra min far, som for over 30 år siden leverte sin hovedfagsoppgave i historie. Til slutt vil jeg gi en stor takk til min kone, Dong Liu, som har vært min beste støttespiller. Oslo, 5. mai 2019. III © Jonas Hansen 2019 Talsmenn for det nye Tyskland. Fire høyreintellektuelles holdninger til Nazi-Tyskland i perioden 1933-1940 Jonas Hansen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag En intellektuell kjennetegnes ofte med evnen til å se det nye og usedvanlige i fenomener som vokser frem og setter sitt preg på samfunnet og verden. Denne masteroppgaven handler om fire norske intellektuelle, Victor Mogens, Niels J. Mürer, Eyvind Mehle og Waldemar Brøgger, som i perioden 1933-1940 fikk oppleve Nazi-Tyskland på nært hold og stilte seg velvillig innstilt til det nye regimet. Deres dyptgående og førstehåndserfarte kunnskaper om det nye Tyskland, gir oss innsikt i hvordan mennesker i 1930-årene møtte nazismen med et åpent og forståelsesfullt sinn. Masteroppgaven gir svar på hvilke motiver som lå bak aktørenes synspunkter og i hvilken grad de brukte posisjonene sine som aktive skribenter og samfunnsdebattanter til å være talsmenn for det nye Tyskland. V VI Innholdsfortegnelse Forord…………………………………………………………………………………………III Sammendrag…………………………………………………………………………………...V Innholdsfortegnelse………………………………………………………………………….VII 1] Innledning…………………………………………………………………………………..1 Valg av problemstilling………………………………………………………………...1 Utvalg, representativitet og avgrensning……………………………………………….3 Kildematerialet…………………………………………………………………………4 Forskningslitteratur…………………………………………………………………….4 Metodologi……………………………………………………………………………..6 Oppbygging av avhandlingen………………………………………………………..... 6 Ortografi………………………………………………………………………………..7 2] 1930-årenes Norge…………………………………………………………………………8 Det liberale frafallet……………………………………………………………………8 Nazismen og dens norske variant……………………………………………………..10 En humanistisk front………………………………………………………………….12 3] Victor Mogens – Den høyreautoritære vennen av Tyskland…………………………..14 Tyskernes fører og håp………………………………………………………………..15 Løgnen om krigsskylden……………………………………………………………...16 Parlamentarismen og folkestyret……………………………………………………...18 Marxismen eller Hitler………………………………………………………………..20 Folkefellesskapet……………………………………………………………………...23 Tysklands rettferdige revisjonskrav…………………………………………………..27 Forhandlingene med okkupasjonsmakten…………………………………………….31 Sammenfatning………………………………………………………………………..33 4] Niels J. Mürer – Aftenpostenes ledende stemme i Tyskland…………………………..35 Eneste desperate samlingsutvei……………………………………………………….36 En særtysk folkebevegelse…………………………………………………………....37 Kampen mot arbeidsledigheten og individualismen………………………………….39 VII Passivasiden av regimet………………………………………………………………42 Den store busemann…………………………………………………………………..44 Sammenfatning………………………………………………………………………..47 5] Eyvind Mehle – Norges Goebbels………………………………………………………..49 Et åndelig ideal………………………………………………………………………..50 Den kollektivistiske åndskampen……………………………………………………..51 De indre erobrerne…………………………………………………………………….53 Vesle Goebbels………………………………………………………………………..54 Hamsuns fremste forsvarer……………………………………………………………56 Inn og ut av varmen…………………………………………………………………...58 Sammenfatning………………………………………………………………………..59 6] Waldemar Brøgger – Den bråmodne filosofen…………………………………………61 Et talerør for fascismen……………………………………………………………….62 En tolerant liberalist…………………………………………………………………..63 Symptom på en ny «kulturform»……………………………………………………..64 Den innholdsløse marxismen…………………………………………………………66 I skyer av raseimperialisme og diktatur………………………………………………69 Sammenfatning………………………………………………………………………..72 7] Nazismens tiltrekningskraft……………………………………………………………...74 Såret nasjonal stolthet…………………………………………………………………74 Den kommunistiske trusselen…………………………………………………………76 Volksgemeinschaft…………………………………………………………………….77 Sveise folkefellesskapet sammen……………………………………………………..80 Jøden…………………………………………………………………………………..81 Den overhengende krigsfaren…………………………………………………………83 8] Konklusjon: Forståelse eller tilslutning?………………………………………………..85 Kilder og litteratur…………………………………………………………………………..90 Aviser og tidsskrifter………………………………………………………………….90 Trykte kilder…………………………………………………………………………..90 Litteraturliste………………………………………………………………………….91 VIII IX 1. Innledning Enhver nasjons tankeliv vil naturligvis supplere egne ideer med andres, og i 1930-årenes Norge konkurrerte en mangfoldighet av ideologier og idéstrømninger som hadde opprinnelse i utlandet. Den tyske nasjonalsosialismen (heretter nazismen) var en av disse ideologiene. Man kan til en viss grad si at den konkurrerte om herredømmet over samtidens tankeliv. I denne avhandlingen vil jeg skrive om fire norske intellektuelle som opplevde Nazi-Tyskland på nært hold og som forsvarte og sympatiserte med regimet i perioden 1933-1940. De fire intellektuelle er Victor Mogens, Niels J. Mürer, Eyvind Mehle og Waldemar Brøgger. Jeg vil kartlegge disse individenes vennligstilte holdning overfor Det tredje riket og hvilke sider av regimet som appellerte til dem. Nettopp aktørenes bruk av betegnelsen «det nye Tyskland,» illustrerer hvordan de viste en vennligsinnet forståelse for nazismens fundamentale brudd med Weimarrepublikken. Målet med avhandlingen er å undersøke hvilke motiver som lå bak de intellektuelles synspunkter og i hvilken grad dem brukte posisjonene sine som aktive skribenter og samfunnsdebattanter til å være talsmenn for det nye Tyskland. Det vil bli fokusert på hva de skrev, sa og mente om Nazi-Tyskland i den norske offentligheten. Deretter vil jeg, ved å sammenligne likheter og ulikheter mellom aktørene, undersøke om det er en felles kjerne i deres vennligstilte holdning til Hitlers regime. Perspektivene vil således gi innblikk i hvordan nordmenn i 1930-årene opplevde egen samtid og forhold som demokrati, diktatur, krigsfaren, antisemittisme og den ideologiske rivaliseringen mellom nazismen, kommunismen og liberalismen. Valg av problemstilling Nazi-Tysklands fundamentale forkastelse av det bestående liberaldemokratiske samfunnet og regimets enorme preg både på samtiden og i historisk målestokk, gjør nazismens tiltrekningskraft til en naturlig gjenstand for undersøkelse. Fremveksten av nazismen var en av de mest betydningsfulle politiske fenomenene i første halvdel av det 20. århundre, ofte omtalt som ideologienes tidsalder. Regimet som så dagens lys i Tyskland i 1933 var basert på en totalitær ideologi som harmonerte dårlig med norske forhold og ble tolket av mange som en trussel mot den etablerte samfunnsordenen. Imidlertid var mellomkrigstiden også en tid 1 hvor det ikke manglet på nytenkende og revolusjonære røster, og mine utvalgtes vennligstilte holdning til Nazi-Tyskland vil gi et innblikk i hvordan slike ideer og bevegelser ble mottatt. Et annet fenomen som underbygger avhandlingens problemstilling, er intellektuelles tilbøyeligheter for det totalitære. Det er påfallende mange intellektuelle som har på ulike måter omfavnet, legitimert, unnskyldt og bortforklart noen av de verste regimene verden har opplevd. Uansett hvor grove ideene eller resonnementene måtte være, er det utallige eksempler på hvor totalitære ideologier har funnet grobunn blant de kultiverte samfunnslag. Mark Lilla tar opp dette temaet i sin bok The Reckless Mind: Distinguished professors, gifted poets, and influential journalists summoned their talents to convince all who would listen that modern tyrants were liberators and that their unconscionable crimes were noble, when seen in the proper perspective. Whoever takes it upon himself to write an honest intellectual history of twentieth-century Europe will need a strong stomach.1 Thomas Sowell deler Lillas beskrivelse i sin bok Intellectuals and Society: Scarcely a mass-murdering dictator of the twentieth century was without his intellectual supporters, not simply in his own country, but also in foreign democracies, where people were free to say whatever they wished. Lenin, Stalin, Mao, and Hitler all had their admirers, defenders, and apologists among the intelligentsia in Western democratic nations.2 Lilla er klar på at dette ikke er isolerte enkelthendelser av dårlig dømmekraft og overdrevne utsagn, men at vi har å gjøre med et sammensatt fenomen.3 Mellomkrigstiden manglet ikke på prominente intellektuelle som var villig til å bruke sin innflytelsesrike stemme til å gå god for totalitære regimer både i Tyskland, Italia og Sovjetunionen, samtidig som de bortforklarte eller tiet om regimenes forbrytelser. Å tale regimenes sak betydde, implisitt eller eksplisitt,