NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIll. 93. KOMMUNEVALGENE 1928. (Élections en 1928 pour les conseils communaux et municipaux.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1929. Kommunevalgene 1907 med oplysninger om valgene i 1901 og delvis i 1904 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, 61; Kommunevalgene 1910, 1913, 1916, 1919,1922 og 1925 se rekke V, 137, rekke VI, 12, 110 og 189, og VII, 78 og 192. Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo. Innhold. — Table des matières. side , (p âges). Innledning. — Introduction . 5 Tabell I. Kommunevalgene i landdistriktene. Sammendrag fylkesvis. — Élections aux conseils communaux dans les districts ruraux, par préfecture 16 — 2. Antall stemmeberettigede, avgitte stemmer og valgte represen- tanter i de enkelte herreder. — Nombre des électeurs inscrits, des votes et des membres élus dans les communes rurales ... 20 — 3. Kommunevalgene i byene. — Élections aux conseils municipaux des villes: A. De større byer. — Grandes villes 30 B. De mindre byer. — Petites villes 35 — 4. De offisielle valglisters stemmetall og representantenes fordeling på de forskjellige partigruppers lister ved forholdsvalgene i bygdene. Sammendrag fylkesvis. — Élections proportionnelles dans les districts ruraux: nombre de voix des bulletins valables et représentants élus répartis sur partis, par préfecture ... 36 — 5. De offisielle valglisters stemmetall og representantenes fordeling på de forskjellige partigruppers lister ved forholdsvalgene i byene. — Élections proportionelles dans les villes: nombre de voix des bulletins valables et représentants élus répartis sur partis 40 Innledning. Det Statistiske Centralbyrå har tidligere offentliggjort resultatet av kom- munevalgene i 1907, 1910, 1913, 1916, 1919, 1922 og 1925. Om valgene i 1901 og delvis 1898 har Tallak Lindstøl utarbeidet en meget inngående statistikk, som er trykt som bilag nr. 9 til formannskapslovkomiteens innstilling. En del av hovedtabellene i denne er tatt med i den offisielle statistikk for 1907. I årgangen 1907 er dessuten tatt med en del oversikter over resultatet av val- gene i 1904, omfattende de aller fleste landsogn og byer. 10 juli 1925 blev der gitt en ny lov om kommunevalg, felles for bygder og byer. Denne lov har dannet grunnlaget for kommunevalgene 1925 og 1928. Den ophevet alle tidligere bestemmelser om kommunevalg og inneholder en rekke nye bestemmelser og gjør reglene for de kommunale og de statsbor- gerlige valg mest mulig like. Opgaver over valgene i 1928 blev samlet ved hjelp av et skjema som er godkjent av Justisdepartementet. Man skal i det følgende gi en kort oversikt over resultatet av kommune- valgene 1928, delvis sammenholdt med tidligere valg. De innhentede oplysninger faller i to grupper : A. Antall stemme- berettigede og avgitte stemmer m. v. B. Stemmenes for- deling ved forholdsval g. A. Antall stemmeberettigede og avgitte stemmer. I følgende tabell er gitt en oversikt over tallet på de stemmeberetti- gede. Man merker sig at den almindelige stemmerett for kvinner blev inn- ført i 1910. Derfor kan tallene for kvinnene ikke godt sammenlignes før og efter dette år. Menn. Kvinner. År. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. Riket. 1901 316 578 106 587 423 165 163 193 70153 233 346 1907. ........ 331192 115 197 446 389 179 167 91376 270 543 1910 344 458 120 733 465 191 355 766 163 954 519 720 1913. 350 830 127 011 477 841 368 560 175 368 543 928 1916 366 244 138 853 505 097 390 654 186 559 577 213 1919 . 381 981 146 666 528 647 407 882 195 787 603 669 1922 436 542 173 163 609 705 457 190 224 314 681 504 1925 457 075 178 760 635 835 476 798 234 750 711 548 1928 482 042 186 240 668 282 502 155 245 407 747 562 I alt stemmeberettigede. Âr. Bygder. Byer. Riket. 1901 . 479 771 176 740 656 511 1907 ......... 510 359 206 573 716 932 1910 . 700 224 284 687 984 911 1913 ......... 719 390 302 379 1 021 769 1916 . 756 898 325 412 1 082 310 1919 789 863 342 453 1132 316 1922 . 893 732 397 477 1 291 209 1925 ......... 933 873 413 510 1347 383 1928 . 984 197 431 647 1 415 844 Det samlede antall stemmeberettigede innført i manntallet er således fra 1925 til 1928 efter tabellene steget med 68 461 eller 4.84 pct. Antallet av mann- lige stemmeberettigede er steget med 32 447 eller 4.86 pct. og antallet av kvinnelige stemmeberettigede med 36 014 eller 4.82 pct. Forholdet mellem antallet av stemmeberettigede menn og kvinner stiller sig således: Av 100 av rikets stemmeberettigede var 47 menn og 53 kvinner. Størst var forskjellen i byene, hvor der av 100 stemmeberettigede var 43 menn og 57 kvinner. Antallet av stemmeberettigede kvinner overgikk her de mann- lige stemmeberettigedes med 31.8 pct. Av stemmeberettigede hvis stemmerett var suspendert, viser opgavene for 1928 i alt i bygdene 761 menn og 502 kvinner, i byene 170 menn og 140 kvinner. De tilsvarende tall for 1925 var i bygdene 691 menn og 515 kvmner og i byene 178 menn og 127 kvinner. Antallet av personer hvis stemmerett er suspendert er altså forholdsvis lite. Før ophevelsen av grunn- lovens § 52 d (grunnlovsforandring av 17 juli 1919), hvorefter fattigunder- støttelse medførte suspensjon av stemmeretten, var antallet meget større. Ved kommunevalget 1916 var således stemmeretten suspendert på grunn av fattig- understøttelse for 12 852 personer i landdistriktene og for 5 032 personer i byene, tilsammen 17 884. Følgende sammenstilling viser antallet av effektivt stemmeberet- tigede (i manntallet innførte stemmeberettigede med fradrag av de per- soner hvis stemmerett var suspendert) i absolutte tall og beregnet i procenter av folkemengden. 1910. 1913. 1916. 1919. 1922. 1925. 1928. Bygder: Menn...... 333 119 341171 360 549 381 840 435 844 456 384 481 281 Kvinner .... 341 745 355 744 382 502 408 111 456 702 476 283 501 653 Tils 674 864 696 915 743 051 789 951 892 546 932 667 982 934 — i pct. av folkem. 39.9 40.3 42.1 43.4 47.8 47.7 49.i Byer: Menn 114 446 121 394 137 277 147 448 173 063 178 582 186 070 Kvinner .... 149 845 161 609 182 954 196 834 224 237 234 623 245 267 Tils 264 291 283 003 320 231 344 282 397 800 413 205 431 337 — i pct. av folkem. 38.2 39.5 42.4 44.3 5O.o 51.8 54.2 Riket: Menn 447 565 462 565 497 826 529 288 608 907 634 966 667 351 Kvinner .... 491 590 517 353 565 456 604 945 680 939 710 906 746 920 Tils 939 155 979 918 1 063 2821134 223 1 289 8461 345 872 1 414 271 — i pct. av fm. 39.o 39.4 4O.o 42.i 46.5 47.4 49.o folkem. ,j kv. 39.9 41.o 43.6 45.4 49.4 50.3 52.o Itils. 39.5 40.2 42.4 43.8 47.5 48.9 50.5 Antallet av de effektivt stemmeberettigede er stadig steget. Ved kom munevalget i 1928 var de stemmeberettigede 50.5 pct. av den samlede folke- mengde mot 39.5 pct. i 1910. At en så meget større del av folkemengden har stemmerett ved kommunevalgene nu enn tidligere kommer for en stor del av at stemmerettsalderen ved lov av 9 juni 1922 blev senket fra 25 til 23 år. Antallet av de personer som ved kommunevalget 1922 hadde stemmerett som følge av denne lovforandring, er beregnet til ca. 8 500 (se N. O. S. VII side 6*). Videre anføres at fattigunderstøttelse ikke lenger fører til suspensjon av stemmeretten. Som nevnt foran hadde i 1916 17 884 personer suspensjons- anmerkninger på grunn av fattigunderstøttelse. Man legger også merke til at forholdstallet for byene er steget raskere enn forholdstallet for bygdene, slik at i 1928 var 54.2 pct. av byenes befolk- ning stemmeberettiget, mens det tilsvarende tall for bygdene var 49.1 pct. Dette kommer av at der i byene er blitt forholdsvis færre personer under stemmerettsalderen enn i bygdene. Forholdene i Oslo spiller her en stor rolle. Man hitsetter derfor procenten av stemmeberettigede særskilt for denne by ved de 7 siste kommunevalg: 1910 38.8 pct, 1913 40.1 pct., 1916 43.9 pct., 1919 47.5 pct., 1922 53.5 pct., 1925 55.8 pct. og 1928 59.4 pct. Mens gjennem- snittet for alle byer under ett i 1928 er 54.2 pct., er det altså særskilt for Oslo 59.4 eller over 5 pct. høiere. Ved kommunevalget 1928 var altså 1414 271 eller 50.5 pct. av folke- mengden effektivt stemmeberettiget. Ved stortingsvalget 1927 var de tilsva- rende tall 1 484 409 og 51.3 pct. Årsaken til at antallet av de stemmeberettigede er så meget større ved stortingsvalget enn ved kommunevalget ligger i kom- munevalglovens betingelse om 2 års ophold i vedkommende kommune. An- tallet av dem som ikke har kommunal stemmerett på grunn av denne bestem- melse utgjør differensen mellem stemmeberettigede ved de to valg, nemlig 70 138. Hertil må antagelig gjøres et lite tillegg for det år som ligger imel- lem de to valg på grunn av folkemengdens tilvekst. Valgdeltagelsen fremgår av følgende oversikt: (Se tabellen næste side.) Forholdet mellem stemmeberettigede og avgitte stemmer stiller sig således for de samme år: Samlet antall avgitte stemmer i pct. av effektivt stemmeberettigede. År. Bygder. Byer. Riket. Menn. Kvinner. Tils. Menn. Kvinner. Tils. Menn. Kvinner. Tils. 1901 41.2 9.5 30.1 56.9 48.0 53.3 45.0 20.9 36.2 1907 48.9 19.i 38.3 70.8 62.6 67.i 54.5 33.7 46.5 1910 55.i 26.2 40.4 73.3 61.6 66.7 59.8 36.9 47.7 1913 ..
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages44 Page
-
File Size-