"Let me entertain you?" En studie av informasjonsformidlingen i NRK og TV2s "folkemøter" Lise Merkesdal Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 23.05.2014 Let me entertain you? - En studie av informasjonsformidlingen i NRK og TV2s "folkemøter" II © Lise Merkesdal År: 2014 Tittel: “Let me entertain you?” – En studie av informasjonsformidlingen i NRK og TV2s "folkemøter" Forfatter: Lise Merkesdal http://www.duo.uio.no/ Antall ord: 38219 Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Sammendrag I denne oppgaven analyseres hvorvidt informasjonsformidlingen til fjernsynskanalene NRK og TV2 kan anses som tilstrekkelig for at seerne skal få opplyst forståelse. For å analysere dette, har utgangspunktet vært de fjernsynssendte folkemøtene, som har vært et fast innslag i NRKs valgsendinger siden 1989. Senere benyttet også TV2 seg av dette konseptet i sine valgsendinger. Folkemøtene er som regel kanalenes hovedsending i valgkampen, i form av å være den samlende hoveddebatten som har høyest seerskare. Siden folkemøtene er en arena hvor publikum innhenter informasjon, er det spesielt interessant å analysere hvorvidt kanalene har en god informasjonsformidling i sendingene. På bakgrunn av dette lyder den overordnede problemstillingen som følger: ”I hvilken grad og på hvilken måte tilfredsstiller NRK og TV2 kravene til opplyst forståelse og hvordan har deres dekning av valgkampen utviklet seg over tid?” Denne oppgaven vil derfor ta for seg NRK og TV2s folkemøter, i tidsperioden 2001- 2013. Ettersom flere studier om medienes makt, og spesielt fjernsynets makt, har resultert i et ganske dystert bilde av medienes påvirkningskraft på den politiske arena, er hensikten til denne oppgaven å undersøke om valgsendingene er så lite informative som man kan få inntrykk av. Problemstillingen er delt inn i to underproblemstillinger, som igjen er knyttet til hvert sitt analysekapittel. Det første analysekapittelet forsøker å besvare hvorvidt folkemøtets format er informativt for seerne, mens andre analysekapittel forsøker å gi svar på hvordan programlederen påvirker gangen i debattene. Analysen er gjennomført med kvalitativ innholdsanalyse som metode, for å kunne gjøre et dypdykk inn i materialet. Det teoretiske rammeverkene for oppgaven er massekommunikasjonsteoriene om agendasetting, priming og framing. Ettersom disse teoriene hevder at mediene har en unik makt, fungerer disse som et godt rammeverk for å undersøke om vi kan se tendenser til disse teoriene i folkemøtene. Hovedfunnene i denne oppgaven viser at fjernsynets informasjonsformidling er bedre enn tidligere forskning har hevdet. Riktignok var de tidligste valgårene preget av høy grad av underholdning, og lite informasjonsflyt. Til gjengjeld har dette endret seg i de to siste valgårene, og vi kan se tendenser til mer informative folkemøter. Det finnes imidlertid flere elementer i folkemøtene som må forbedres for å kunne si at sendingene er særdeles informative, men sammenlignet med tidligere år, er fjernsynskanalene på god vei. IV Forord At denne oppgaven har blitt ferdig i tide, er på grunn av hjelp og råd fra en rekke bidragsytere. Først og fremst må jeg rette en stor takk til min veileder, Bernt Aardal. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Konkrete tilbakemeldinger, råd på veien og alltid en åpen dør er bare noen av de tingene han har bidratt med. Man føler seg alltid litt mer inspirert til å skrive på oppgaven etter en av hans (mange) veiledningstimer. Uten Bernt sine råd og hjelp, er det mulig at jeg fortsatt hadde holdt på med det første kapittelet. Jeg må også rette en takk til Anders Todal Jenssen ved Institutt for statsvitenskap ved NTNU som først trigget interessen for den medialiserte politikken og politisk atferd da jeg tok min bachelorgrad der. Hans forskning har i tillegg gitt meg mye stoff for denne oppgaven, noe som har hjulpet utformingen og retningen oppgaven har tatt. Også Sigurd Allern ved Institutt for medier og kommunikasjon fortjener en takk. Hans bok Fjernsynsvalgkampen har dannet grunnlaget for mye av denne oppgaven, og har blitt benyttet flittig som et oppslagsverk underveis i prosessen. Også gode studiekamerater har bidratt til denne oppgaven. Thea, Jesper, Edvard og Marius; dere er supre! Takk for at dere har lest kapitlene mine opp til flere ganger og kommet med konstruktive tilbakemeldinger. Og ikke minst takk for at dere har vært gode diskusjonspartnere når jeg har vært usikker på visse elementer. Til slutt fortjener samboeren min, Roy André, en stor takk. Takk for at du leste gjennom denne masteroppgaven, selv om det ikke akkurat er ditt interessefelt. Men mest av alt fortjener du en takk for at du har giddet og hørt på meg de gangene jeg har følt meg lite inspirert, og at du er oppmuntrende de gangene jeg blir litt nervøs over hva som venter meg når jeg er ferdig med denne prosessen. Eventuelle feil og mangler i oppgaven er naturligvis forfatterens eget ansvar. Oslo, 23.05.2014 Lise Merkesdal V VI Innholdsfortegnelse 1 Den medialiserte politikken ............................................................................................... 1 1.1 Innledning .................................................................................................................... 1 1.2 Hvilken rolle spiller mediene i dag? ............................................................................ 2 1.2.1 Forandringer i velgeratferden ............................................................................... 2 1.2.2 Politikkens medialisering ..................................................................................... 3 1.3 Tidligere forskning og teoretisk bakteppe ................................................................... 5 1.3.1 Agendasetting ....................................................................................................... 6 1.3.2 Priming ................................................................................................................. 7 1.3.3 Framing ................................................................................................................ 8 1.3.4 Valgkampens tre stadier ....................................................................................... 9 1.3.5 Den norske valgkampen ..................................................................................... 11 1.4 Folkemøtene med programlederen i fokus ................................................................ 13 1.4.1 Folkemøtenes rolle i den korte valgkampen ...................................................... 14 1.4.2 Programlederrollen ............................................................................................. 15 1.5 Problemstillingen ....................................................................................................... 16 1.5.1 Hvorfor en komparativ studie av folkemøtene? ................................................. 19 1.6 Guide til oppgaven..................................................................................................... 20 2 Metodisk tilnærming ........................................................................................................ 21 2.1 Forskningsdesign: Casestudie.................................................................................... 21 2.1.1 Kvalitativ innholdsanalyse ................................................................................. 22 2.2 Datagrunnlag ............................................................................................................. 23 2.2.1 Folkemøtene – en ny retning i fjernsynsvalgkampen ......................................... 24 2.3 Gjennomføring........................................................................................................... 26 2.4 Metodiske utfordringer .............................................................................................. 29 3 En analyse av NRKs og TV2s ”Folkemøter” ................................................................... 31 VII 3.1 2001 – Politikerne svarer ........................................................................................... 33 3.1.1 Oppsummering ................................................................................................... 35 3.2 2005 – TV2 kopierer NRKs folkemøter .................................................................... 35 3.2.1 NRK – Underholdningens år .............................................................................. 35 3.2.2 Folkemøte med Holmgang-preg ......................................................................... 39 3.2.3 Oppsummering ................................................................................................... 41 3.3 2009 – Fortsatt publikum, men lite show .................................................................. 42 3.3.1 NRKs partilederdebatt ........................................................................................ 42 3.3.2 Folkemøter lagt til TV2s studio ......................................................................... 43 3.3.3 Oppsummering ................................................................................................... 45 3.4 2013 – NRK står igjen alene...................................................................................... 45 3.4.1 Oppsummering ................................................................................................... 48 3.5 Folkemøtene – underholdende eller opplysende? ..................................................... 48 3.5.1 Folkemøtets format ...........................................................................................