Stian Vestby Folkelige og distingverte fellesskap Gentrifisering av countrykultur i Norge - en festivalstudie Ph.d.-avhandling i profesjonsrettede lærerutdanningsfag 2017 Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Hamar Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum © Forfatteren/Høgskolen i Innlandet 2017 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i strid med Åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Forfatteren er selv ansvarlig for sine konklusjoner. Innholdet gir derfor ikke nødvendigvis uttrykk for Høgskolens syn. Ph.d.-avhandlinger i profesjonsrettede lærerutdanningsfag Ph.D. Dissertations in Teaching and Teacher Education ISBN trykt utgave: 978-82-7671-998-7 ISBN digital utgave: 978-82-7671-999-4 ISSN trykt utgave: 2464-4390 ISSN digital utgave: 2464-4404 Sammendrag Denne doktorgradsstudien er et etnografisk arbeid med fokus på endringsaspekter ved programinnholdet og kjennetegn ved publikumssammensetningen til Norsk Countrytreff etter at festivalen fikk status som knutepunkt for countrysjangeren i Norge i 2012. Studien belyser hvordan et bestemt kulturpolitisk tiltak og autoritative kriterier for kunstnerisk kvalitet, nyskaping og publikumsutvikling kan prege en i utgangspunktet folkelig og kommersiell kulturhendelse og ekspressiv form. Countrymusikkens utviklingshistorie og nedslagsfelt spenner vidt, med tidvis steile fronter mellom de folkelige og de mer distingverte representantene. Disse aktørene består av musikere, arrangører, journalister, kulturpolitikere og ulike publikumssegmenter, men kan på generelt grunnlag beskrives som deltakere i møter mellom de ’hippe’ og ’harry’ uttrykkene og den ’hippe’ og ’harry’ fansen. På bakgrunn av de ulike representasjonsstemmene diskuterer avhandlingen hvor definisjonsmakten ligger og hvilke aktører som er premissleverandører for den legitime countrysmaken. Studien viser hvordan kulturpolitikken kan operasjonaliseres på måter som hviler på kultur- og utdanningsklassens dominerende preferanser og praksiser. I denne sammenhengen utgjør begrepet ’musikalsk gentrifisering’ en sentral del av studiens sammensatte forklaringsmodell. Dette begrepet bygger på innsikter fra Bourdieus kultursosiologi, men går utover dette ved å vise til et strukturelt fenomen hvor tradisjonell lavkultur eller arbeiderklassekultur tas opp i den legitime kulturen med ulike inkluderende og ekskluderende virkninger for artister og publikum. Studien oppfyller dermed et maktavslørende formål kjent fra vitenskapsfelter som tverrfaglige kulturstudier, sosiologi, populærmusikk- og musikkpedagogisk forskning. Studien har som utgangspunkt at all musikk er verdifull og at det sentrale autentisitetskriteriet er relativt i populærmusikalske meningsforhandlinger. Undersøkelsen viser blant annet hvordan countrymusikk kan erfares på individuelle og kollektive plan. Den viser hvordan den rituelle festivalopplevelsen kan fremstå som liminal og ikke-liminal, det vil si som en erfaringstilstand hvor sosiale forskjeller noen ganger utjevnes og andre ganger forsterkes. Et stykke på vei nyanserer studien hvordan såkalt ’altetende’ musikksmak virker ved hjelp av den musikkstilistiske i begrepsveven ’kulturelt beslektede musikkformer’, ’hard-core/soft-shell country’ og ’musikalsk habitus’. Undersøkelsen belyser hvordan smak og avsmak artikuleres i intertekstuelle diskurser og på tvers av sosiale felt som dialog og monolog, og som ’didaktisk kosmopolitisme’ – et begrep som innføres i sammenheng med fellesskapsdannelser på mikronivået for kulturell praksis, som igjen kan kobles til noen av de strukturelle føringene en demokratisk kulturpolitikk innebærer. De empiriske dataene som danner grunnlag for den etnografiske analysen, er samlet inn gjennom bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Disse omfatter feltbaserte observasjoner, intervjuer, spørreundersøkelse og dokument-/tekstanalyse. Studien inngår som del av det NFR-støttede forskingsprosjektet Musical gentrification and socio- cultural diversities (2013-2017). Nøkkelord: Countrymusikk, countrykultur, kulturpolitikk, knutepunktfestival, musikalsk gentrifisering, didaktisk kosmopolitisme ii Abstract This doctoral dissertation presents an ethnographic analysis focusing on the development of program content and audience composition characteristics at The Norwegian Country Meeting after this festival achieved the status as a Norwegian hub festival within the genre of country music in 2012. The study looks at the effect specific cultural policies and authoritative criteria for artistic quality, innovation, and audience development may have on a popular and commercial cultural event and its nature of expression. The country music genre’s history of development and influence is wide-ranging, often dominated by conflicts between the popular and the more distinguished participants. These participants consist of performers, organizers, journalists, makers of cultural policy, and various audience segments, but in general terms they can be described as participants in arenas where expressions and fans that are defined as ’hip’ or ’redneck’ meet. This dissertation discusses who the defining authorities are and identifies voices for legitimate taste in country music. The study shows how cultural policies may be operationalized based on the dominating preferences and practices of the cultural and educational elite. In this context, the term ’musical gentrification’ becomes an integral part of the study’s multi-faceted explanatory model. This term is derived from Bourdieu’s insights into cultural sociology, but expands on his ideas by referring to a structural phenomenon in which traditional low culture, or working-class culture, is absorbed into the legitimate culture with various inclusionary and exclusionary effects for artists and audiences. The study thus investigates how cultural practices and policies relate to wider systems of power, an area known in scientific fields such as interdisciplinary cultural studies, sociology, popular music studies, and music education research. The study is based on the principle that all music is valuable, and that the central criterion for authenticity is a matter of negotiation in popular music discourses. Among other things, the study shows how country music is experienced at an individual and a collective level. The ritualistic festival experience is shown to carry both liminal and non-liminal characteristics; in other words, a state of experience where social differences sometimes appear eliminated and, at other times, enhanced. The study employs and connects concepts such as ’cognate musical iii forms’, ’hard-core/soft-shell country’, and ’musical habitus’ to provide a nuanced description of the manifestation of so-called ’omnivorous’ taste in music. Furthermore, the study demonstrates how taste and distaste are articulated in intertextual discourses and across social fields as dialogue and monologue, and as ’didactic cosmopolitanism’ – a term introduced in relation to the emergence of communities at the micro level of cultural practice, which in turn is linked to some of the structural prescriptions arising from democratic cultural policies. The empirical data on which the ethnographic analysis is based have been collected through both qualitative and quantitative methods. These methods include field observations, interviews, surveys, and document/text analysis. The study belongs to a wider research project funded by the RCN (The Research Council of Norway), called Musical gentrification and socio-cultural diversities (2013-2017). Keywords: Country music, country music culture, cultural policy, hub festival, musical gentrification, didactic cosmopolitanism iv Forord Dette doktorarbeidet har endret mitt liv. Det har gjort min verden rikere. I løpet av de om lag fire årene jeg har arbeidet med denne studien, har jeg fått verdifull hjelp og støtte av en lang rekke personer. Først og fremst vil jeg takke alle deltakerne i studien for den tillit de har vist meg og den tid og innsats de har investert i prosjektet. Uten festivalledelsen ved Norsk Countrytreff, de mange publikumsinformantene og spørreskjemarespondentene, ingen avhandling. Jeg er dere alle en stor takk skyldig. En stor takk går også til alle andre informanter, og til de artistene og talentene som har delt sine historier, erfaringer og kunnskaper med meg underveis i datainnsamlingen. Ikke alle er like synlige i den foreliggende teksten. Likevel har jeg lært mye i møte med dere, noe jeg setter umåtelig stor pris på både som forsker og som privatperson. Den lærdommen og kunnskapen som jeg sitter igjen med etter endt doktorgradsløp, hviler også på skuldrene til gode veiledere og kollegaer. Sidsel Karlsen og Odd Skårberg, som i komplementært tospann har fungert som mine formelle veiledere gjennom hele prosjektperioden, fortjener gullmedalje begge to. Tusen takk for alle veloverveide innspill og motiverende dytt i riktig retning. Jeg vil også rette en spesiell takk til Petter Dyndahl, leder for ’musical gentrification’-prosjektet, og til de øvrige medlemmene av prosjektgruppa: Siw Graabræk Nielsen, Mariko Hara, Ruth Wright og Ylva Hofvander Trulsson, foruten Sidsel og Odd. Jeg har fått tatt del i et svært kompetent og raust akademisk fellesskap. Tusen takk for godt samarbeid! Av andre sparringspartnere og opponenter vil jeg takke samtlige medlemmer av forskergruppa innenfor kulturorientert musikkpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Jeg vil òg takke Sigrid Røyseng ved BI, Heidi Stavrum ved Telemarksforskning, Ingmar Meland ved Arkitektur- og designhøgskolen,