7. JERNALDERGRAVENE I GUDBRANDSDALEN OG MAKTSENTRET PÅ HUNDORP Jan Henning Larsen, Kulturhistorisk museum Som jeg skal vise i det følgende, har gravene vært gjenstandsmaterialet. Asbjørn E. Herteigs tilsva- den viktigste kilden til å forstå bosetningen, ikke bare rende arbeid for Toten (1955) er også en klassiker i de østnorske dalførene, men også på flatbygdene. for romertidsforskere. Artikkelens viktigste mål er å systematisere og gi en Bjørn Hougen kom etter sine stilhistoriske stu- samlet fremstilling av gravminner og gjenstandsfunn dier på 1930-tallet til å ta fatt på innlandets jern- fra jernalderen i Gudbrandsdalen. Materialet er stort, alder. Hans store bok Fra seter til gård (1947) er en uoversiktlig og fragmentarisk. Fremstillingen skal også bosetningsanalyse av innlandsdalene. Med den fine tjene som bakgrunn for presentasjonen av funnene av stilføringen er avhandlingen likeledes blitt et klassisk gårdsanlegg ved undersøkelsene i forbindelse med ny arbeid innen norsk arkeologi. Fortsatt må dette regnes E6 gjennom dalen. Hvilke gravfunn og gravminner som hovedarbeidet om jernalderen i Gudbrandsdalen. har vi, og hvilke tidsperioder stammer de fra? Hva Senere har Ola J. Melby (1978) foretatt en omfattende forteller de om samfunnet og bosetningen? Hva vet vi gjennomgang og vurdering av kildematerialet fra den om de store gravhaugene på Hundorp, og hva forteller søndre delen av dalen. de om et maktsentrum her? I de tidligere bosetningsstudiene var områder med graver og gravfunn likestilt med bosetningsområdene, slik som i Bjørn Hougens fremstilling. Vi ser at gravene GRAVENES BETYDNING I STUDIET er en begrenset kildegruppe etter at metoden med AV JERNALDEREN – ET TILBAKEBLIKK maskinell sjakting og flateavdekking ble vanlig. De De siste 25 årene har bosetningsspor fått en stadig tilhører en avgrenset periode av jernalderen. Mange større betydning i studiet av jernalderens bosetning graver er dessuten ikke synlige på markoverflaten og på Østlandet, da teknikken med maskinell sjak- kan bli oversett ved registreringer. Ved de store flateav- ting i økende grad er tatt i bruk ved registreringer. dekkingene og gårdsundersøkelsene til E6-prosjektet Arkeologien har også begynt å sette søkelyset på øko- fremkom det ikke graver, og slike må eventuelt ha en nomiske og sosiale spørsmål. Et vidt spekter av forn- annen beliggenhet i landskapet. Slik var det også ved minner utgjør kildematerialet for bosetningshistorien, undersøkelsene for ny E18 i Vestfold, der det sjelden som det fremgår av kapitlene om undersøkelsene i ble funnet bosetningsspor og hus på samme lokalitet dette bindet. Dette var de første flateavdekkingene av (Gjerpe 2008). Det er pekt på at mange graver i Vestfold betydning i dalen, slik tilfellet også var for de øvrige ligger nær en eiendomsgrense (Ødegaard 2010). Østlands-dalene. I den følgende gjennomgangen I sine analyser av forholdene på Romerike peker står den midtre delen av dalen, med Frons-bygdene, Dagfinn Skre (1998:128–129) på at de arkeologiske sentralt. kildene til bosetning skifter karakter i jernalderen fra Arkeologiske avhandlinger frem til 1960-/1970-tal- bare å bestå av boplasspor i perioden ca. 200–600 til let var ofte store drøftelser av gravmaterialet der også senere nesten bare å bestå av graver. Det er intet som løsfunn og skatte-/depotfunn ble trukket inn. I denne tyder på diskontinuitet i bruken av gårdene, og det er tradisjonen hører bosetningsstudiene hjemme. Et par heller ikke tegn til omstrukturering av bosetningen. For viktige arbeider fra Oppland skal fremheves. Sigurd Frode Iversen (2008:65) blir sammenhengen mellom Griegs ruvende arbeid om Hadelands eldste boset- grav og rettigheter til land en viktig premiss i hans ning (1926) er en klassiker innen norsk arkeologisk studie over forholdene i Hordaland. forskning. Grieg startet arbeider med topografisk- Det er store verneverdier knyttet til gravhauger; de arkeologisk registrering av fornminner, hovedsakelig utgjør ofte viktige elementer i kulturlandskapet, slik gravminner, på Hadeland og foretok utgravninger mens som på Hundorp. De står sentralt i følelsen av konti- han gjennomgikk og nykatalogiserte det omfattende nuitet og tilhørighet i et område samtidig som de er en KHM-E6.indd 62 02.11.2016 11:13:30 7. Jernaldergravene i Gudbrandsdalen og maktsentret på Hundorp 63 kilde til både materiell og immateriell kultur. I mange viktigste vikingtidsgraver (skipsgravene) kommer fra tilfeller er gravene rike på informasjon. Gjenstandene storhauger, er det mange eksempler på at storhauger har vært hovedkilden til både typologisk-kronologiske har vært nesten funntomme, mens mange rike funn fra studier, bosetningshistoriske analyser og tolkninger folkevandringstiden kommer fra mindre gravhauger. av samfunnsorganisasjon i norsk arkeologi i mer enn Runde steinsetninger er sjeldne i Oppland. Slike 100 år. Dessuten står gravene sentralt i forståelsen av inneholder i regelen branngraver fra eldre jernalder. jernalderens religion. Selv om restene etter gårdene Denne typen fortidsminner kan ha vært knyttet til etter hvert er kommet for dagen, er gravene fortsatt spesielle mennesker som kan ha hatt en posisjon i en sentral kilde for vår forståelse av samfunnet i bron- samfunnet, for eksempel av rettslig eller religiøs betyd- sealderen og jernalderen. ning. Makt kunne uttrykkes på flere måter. Når det Tidligere er gravene i stor grad blitt oppfattet som gjelder forholdet mellom gravminner og gravgods, speilbilder av datidens samfunn, men det har skjedd et berører vi temaet sosiale strategier, som ser ut til å skifte i synet på deres innhold og betydning (Solberg skifte ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder. 2000:30–31). Interessen dreier seg ikke bare om gjen- Spørsmålet om kontinuitet og brudd i denne tiden standene, men også om gravenes indre organisering, er fortsatt aktuelt. deres ytre form, deres beliggenhet i landskapet og Opplysningene om gravene er mangelfulle og har forholdet til bosetningen. Gravene oppfattes som få detaljer. Det foreligger en rekke topografiske og spor etter ritualer i forbindelse med begravelser, og antikvariske beskrivelser fra 1700- og 1800-tallet som de inneholder informasjon om menneskenes tro, sed omtaler graver som nå er fjernet. Selv om det er antatt og skikk. I mange tilfeller er de uttrykk for den dødes at de fleste gravene på Hadeland (Pedersen 1989) var religiøse, politiske, økonomiske og sosiale status i sam- intakte på 1800-tallet, viser kildene som omhandler funnet. Tradisjonelt har gravfunn vært hovedkilden til Fron, at et stort antall må ha blitt desimert allerede på både typologisk-kronologiske studier, bosetningshisto- 1700-tallet eller før og antagelig i økende grad gjennom riske analyser og tolkninger av samfunnsorganisasjon. 1800- og 1900-tallet som følge av jordbruksaktivitet. Fortsatt er gravfunn en viktig kilde til forståelsen av Det er derfor viktig å verne om dem som er igjen. sosial organisasjon, men nyere analyser har i tillegg konsentrert seg om gravene som innfallsport til tro, religion og dødekult (for eksempel Gansum 2005; DE FASTE FORNMINNENE Glørstad og Wenn 2013). OG REGISTRERINGENE Ut fra gjenstandene i graven karakteriseres graven De typene fornminner som er aktuelle i denne sam- ofte som rik eller fattig. Noen graver har importgods, menhengen, er i første rekke gravhaugene, som gjerne andre smykker eller våpen av høy kvalitet, mens atter er steinblandede. Rene gravrøyser uten jordfyll er kjent andre bare har fragmenter av bruksgjenstander. Mange bare i høyfjellet. Steinlegninger har trolig vært ganske gravhauger ser ut til å ha inneholdt bare kull og bein, vanlig etter Gerhard Schønings reisebeskrivelse fra men graven kan opprinnelig ha vært godt utstyrt. Når 1775 (Schøning [1775] 1926). Han var historiker og slike hauger fjernes, blir kanskje ikke de ubetydelige antikvar og reiste gjennom dalen i 1775 på oppdrag restene lagt merke til. Dette er en begrensning i kilde- av kong Christian VII. Videre finnes det noen stein- verdien ved bosetningsstudier. setninger i dalen, og disse er usedvanlig store i norsk Gravgodset kan avspeile den avdødes sosiale rolle, sammenheng. Steinlegninger er lave, og i eldre beskri- og det er antatt at graver med mange gjenstander har velser omtales de som brolagte kretser. Steinsetninger hatt høyere status. Status kan derfor uttrykkes både består av reiste steiner stilt i en geometrisk formasjon gjennom gravens innhold og gjennom dens utforming, – oftest er de runde. Siden steinlegning på svensk og likeledes er store gravhauger regnet som maktsym- benevnes som stensetting, er det en del feil betegnelser boler. Begravelse er et viktig ritual for familien, og spor i litteraturen. etter ritualer påvises også i enklere graver (Glørstad De eldste skriftlige opptegnelsene av fortidsmin- 2014:44). Hva angår de fleste funnene fra Fron, har ner er fra 1743, da Kanselliet i København sendte ut vi få opplysninger som kan belyse slike ritualer, og vi spørsmål til embedsmenn i Norge som ledd i kartleg- vet også lite om gravskikken. Mange graver kommer gingen av landet, de såkalte «43 spørsmål», som også imidlertid fra hauger. På Hundorp har nok de ruvende omfattet funn av «antiquiteter». Materialet fra Oppland gravhaugene ved veien gitt signal til de farende om er ufullstendig, men så vel beretningen om «Søndre hvilken mektig ætt som har holdt til der. De store Gudbrandsdalen Sorenskriveri» (Ziegler [1744] 2004) gravhaugene kan inneholde få gjenstander, slik det viste som innberetningen om Fron Prestegjeld (Schjøth seg på Hundorp på 1700- og 1800-tallet. Selv