OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET KONGELIG RESOLUSJON STATSRÅD Terje Riis-Johansen Revisjon av konsesjonsvilkår i Vinstravassdraget Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd ) Olje- og energidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd Terje Riis-Johansen Ref nr: Saksnr: 01/2375 Dato: 10.12.2008 Revisjon av konsesjonsvilkår i Vinstravassdraget 1. Innledning Det er fremmet krav om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringskonsesjonene i Vinstravassdraget i Oppland. Etter en endring i vassdragsreguleringsloven i 1992 ble det åpnet adgang for revisjon av tidligere gitte tidsubegrensede reguleringskonsesjoner 50 år etter konsesjonstidspunktet. Revisjonsadgangen gir innenfor bestemte rammer mulighet for å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene. Det kan foretas en generell modernisering av vilkårene. Vilkår som i dag er uaktuelle kan slettes. Denne revisjonssaken omfatter 4 reguleringskonsesjoner. Reguleringskonsesjonene i Vinstravassdraget er gitt til Glommens og Laagens Brukseierforening. 2. NVEs innstilling NVE har i brev av 24.01.03 oversendt sin innstilling i saken til Olje- og energidepartementet. Innstillingen lyder som følger: ”Innledning Etter lovendringen av vassdragsreguleringsloven (vregl) i 1992 ble det bl.a. vedtatt at tidligere gitte tidsubegrensede konsesjoner kan revideres 50 år etter konsesjonstidspunktet. Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene, men ved revisjon kan også vilkårene generelt bli modernisert og uaktuelle vilkår kan bli slettet. Rammene for selve konsesjonen er fastsatt og kan ikke endres. Det er bare konsesjonsvilkårene som kan tas opp til revisjon. Høyeste- og laveste regulerte vannstand er en del av selve konsesjonen og kan derfor ikke endres. I samme vassdrag er det ofte gitt flere konsesjoner over tid med forskjellig revisjonstidspunkt. Det kan være hensiktsmessig å forskyve noen revisjoner utover i tid for få til en samlet revisjon for hele vassdraget. Når revisjon av vilkårene er foretatt, vil det normalt være 30 år til neste revisjonsmulighet. Sakens bakgrunn Revisjonsprosessen startet med at Vang kommune og konsesjonsutvalget for Vinstravassdraget fremmet krav om revisjon av vilkår for hhv. Bygdin og Olstappen brev av hhv. 09.04.96 og 28.01.00. Vang kommune påpekte behov for at standardvilkår for naturforvaltning kom inn i konsesjonen, og ønsket tiltak for å fremme fiske i Bygdin. Konsesjonsutvalget for Vinstravassdraget var opptatt av forholdene i Skåbu knyttet til reguleringen av Olstappen, bl.a. erosjonsskader, negative landskapsetiske forhold og behov for fiskefremmede tiltak. De påpekte også behov for utbedring av tipper, minstevannføring og terskelbygging i Vinstra elv ved Kamfossen. Konsesjonsutvalget ønsket videre at det ble avsatt et næringsfond for ulike tiltak i Kvikne/Skåbu. NVE mente at de miljømessige virkningene som ble tatt opp var allmenne interesser som ligger innenfor det som kan tas opp til revisjon og som best kan vurderes igjennom en revisjon av vilkårene. NVE vedtok derfor i brev av 31.03.2000 at det skulle gjennomføres en revisjon av vilkårene for reguleringen av Bygdin og Olstappen. Vi så det som mest hensiktsmessig å få vurdert hele Vinstravassdraget under ett og ønsket å se de gitte konsesjoner i sammenheng. Det ble derfor samtidig bestemt at konsesjonsvilkårene for reguleringen av Vinsteren, Kaldfjorden, Heimdalsvatn og Øyangen også skulle tas opp til revisjon. Adgang til revisjon er 50 år etter konsesjonstidspunktet. For reguleringskonsesjonene Kaldfjorden og Nedre Heimdalsvatn er derfor adgangen til revisjon gjeldende først i hhv. 2004 og 2006. For disse konsesjonene vil de nye vilkårene derfor ikke bli gjort gjeldende før i 2004/2006. Etter at NVE hadde besluttet å starte revisjonsbehandlingen sluttet også Nord-Fron kommune seg til kravet om revisjon, jf. brev av 08.08.2000. Dagens forhold i vassdraget Vinstravassdraget er et sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen og strekker seg fra grensen til Jotunheimen Nasjonalpark og vestenden av Bygdin til samløpet med Lågen ved tettstedet Vinstra. Vassdraget har et areal på 1588,81 km2, en elvelengde på 121,6 km og berører kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron og Sør-Fron. Vinstravassdraget er sterkt preget av vannkraftutbygging. Vassdraget har 6 reguleringsmagasiner, 2 kraftverk og 2 overføringstunneler. Det slippes i dag en minstevannføring på 1,25 m3/s ut fra Bygdin og 2,00 m3/s fra Vinsteren. Fra de resterende magasinene er det ingen pålegg om slipp av minstevannføring. Med sin nærhet til Jotunheimen nasjonalpark og med Jotunheimvegen som går langs hele vassdraget er Vinstravassdraget et viktig element for naturopplevelser som jakt, fiske og friluftsliv. Tross reguleringen er det fortsatt et bra fiske i flere av magasinene. I de øvre deler av vassdraget er det utstrakt fotturisme med flere turisthytter og merkede løyper. Følgende konsesjoner er gitt til Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) for regulering av vannføringen i Vinstravassdraget: 1. Regulering av Bygdin, gitt ved kgl.res. av 05.07.1928. Konsesjonen ble gitt for 50 år til 05.07.1978 for private falleiere og uten tidsbegrensning for vannfall tilhørende norske kommuner. De private falleiere fikk ved kgl.res. av 11.01.1991 konsesjon for nye 50 år fra 05.07.1978 på delvis reviderte vilkår. Denne konsesjonen er senere endret til tidsubegrenset ved brev fra departementet av 19.05.1995. De kommunale (offentlige) falleierne har for sin del fortsatt konsesjon på uendrede vilkår fra 05.07.1928. Konsesjonen for regulering av Bygdin er gitt sammen med tillatelse til regulering av Osensjøen. Denne er gitt med eget vilkårssett og vil ikke bli videre nevnt da reguleringen ikke berører Vinstravassdraget og dermed ikke er en del av revisjonssaken. 2. Regulering av Vinsteren og Olstappen, gitt ved kgl.res. av 20.08.1948 og 14.07.1950. Konsesjonen i 1950 gjaldt tilleggsregulering i begge sjøer. Begge konsesjoner ble gitt med tidsbegrensning for private falleiere og uten tidsbegrensning for offentlige eiere. Konsesjonstiden for private deltagere ble i 1950-konsesjonen satt til 50 år fra 14.07.1950 for begge konsesjonene. Ved departementets brev av 19.05.1995 fikk også de private deltagere tidsubegrenset konsesjon. 3. Regulering av Sandvatn - Kaldfjord - Øyvatn, vanligvis kalt Kaldfjordreguleringen, gitt ved kgl.res. av 08.07.1954, endret ved Kronprinsregentens res. av 13.04.1956. Endringen i 1956 gjaldt en ytterligere, liten senkning av LRV. Konsesjonstiden ble 50 år for private falleiere regnet fra 08.07.1954, mens de offentlige falleierne ikke fikk tidsbegrensning. Ved departementets brev av 19.05.1995 fikk også de private deltagere tidsubegrenset konsesjon. 4. Regulering av Nedre Heimdalsvatn og overføring av avløpet til Sandvatn, overføring fra Kaldfjord til Øyangen og regulering av Øyangen, gitt ved Kronprinsregentens res. av 13.04.1956. Konsesjonstiden ble 50 år for private falleiere regnet fra 08.07.1954, mens de offentlige falleierne ikke fikk tidsbegrensning. Ved departementets brev av 19.05.1995 fikk også de private deltagere tidsubegrenset konsesjon. Utdrag fra Revisjonsdokumentet Basert på krav fra Vang kommune og konsesjonsutvalget for Vinstravassdraget fastslo NVE i brev av 31.03.2000 at det skulle settes i verk revisjon og at GLB skulle utarbeide et revisjonsdokument. Revisjonsdokumentet ble sendt på høring til berørte parter for uttalelse, lagt ut til offentlig ettersyn og kunngjort i lokalpressen. Nedenfor følger utdrag fra revisjonsdokumentet: ”Oversikt over utredninger og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med reguleringen i seinere tid GLB har i alle år lyttet til krav og ønskemål fra interesserte i vassdraget, enten det har dreid seg om private grunneierinteresser eller allmenne interesser. Ofte går disse over i hverandre; det som er ønsket av grunneiere og rettighetshavere er også ønsket av allmennheten. I de gamle vassdragsskjønnene som GLB etter loven var forpliktet til å holde etter at konsesjonene var gitt, ble det ikke bare gitt økonomisk erstatning til de skadelidende ved reguleringene, men regulanten kunne også bli pålagt å utføre kompenserende tiltak i vassdraget. Et utsatt skjønn ble holdt ved Olstappen i 1996-97 sammen med skjønn over de endringene som utvidelsene i Nedre Vinstra kraftverk førte til. Her ble GLB bl.a. pålagt ytterligere erosjonssikring langs Olstappens strandlinje. Det ble også pålagt å rydde mer i reguleringssonen og videre å sikre skogsbilveien langs sjøen (se også under punkt 9). Allerede i konsesjonen for overføringen av vann fra Kaldfjorden til Øyangen i 1956 ble GLB pålagt å bygge terskler ved utløpene av Øvre og Nedre Hersjø, 3 - 4 km nedenfor Øyvassoset. Tersklene ble i 1973 erstattet med én terskel ved Nedre Hersjø slik at vannstanden korresponderer med Øvre Hersjø. Espedalen bygdeallmenning tok initiativet til dette og betalte omtrent halvparten av kostnadene. GLB prosjekterte og utførte arbeidet og har det fremtidige vedlikehold. En tilsvarende terskel i Vinsterlona, 6-7 km lenger ned i vassdraget, ble utbedret og forsterket av GLB i 1974. Etter ønske fra Espedalen bygdealmenning ble det i 1994 holdt en befaring langs Vinstra elv fra utløpet av nedre Hersjøen til Storhøliseter. Hensikten var å vurdere mulighetene for tiltak som kunne bedre forholdene for fisken. Etter en detaljplanlegging og behandling i diverse offentlige organer ble tiltakene, i alt 8 terskler, en plombering og utbedring av innnløpet av Semmelbekken