ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2002 17. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2002 17. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kristian Linnerud Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Forsidefoto (ukjent fotograf) er utlånt av Arnt Berget. Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Sigmund Heier Per A. Knudsen Odd Myrvold Aud Rosenlund John Arne Wendelborg Ragnhild Flannum Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Heggen 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. 32 78 70 17 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: EGIL CHRISTIANSEN: UNNI VENKE HOLM: Bergsjø og strendene omkring .................... 3 Skredsvik gård, Geithus ............................... 46 THURE LUND: ODD FRØYD: Kvinnene i Modum støttet Ungane i Katfoss under krigen ................... 48 unionsoppløsningen i 1905 .......................... 11 THURE LUND: ARNT BERGET: Omreisende med «butikker» Den gang redningen var ei ku på båsen ... 15 da jeg var småfant ......................................... 50 ERLING DIESEN: Modum – en kraftkommune ....................... 18 THURE LUND: Minne om en gammel ASTA BROSTIGEN: omgangsskolelærer ....................................... 52 En hyldest til Østmodum ............................ 22 INGAR HELLERUD: HARRY SKJELBRED: Utvandring til New Zealand ....................... 54 Barndomsminner fra Steinbru. En lykkelig tid ............................................... 23 ARNT BERGET: Sperreballongen i Bråtamasta ..................... 56 KRISTIAN LINNERUD: Buskerud landbruksskole 90 år .................. 28 THURE LUND: Omgangsskolens helter. THURE LUND: Fra sogneprest Amlunds tale 1910 ............. 57 Mer om Brekkeslekten ................................. 31 THURE LUND: THURE LUND: Kongsrud’n eller «Pluggen» ........................ 58 Dyktige idrettsutøvere i A.I.L. .................... 37 THURE LUND: THURE LUND: Skinnfell var geit ........................................... 60 Da Hovdeskiene dominerte ........................ 40 THURE LUND: ARNT BERGET: Thor Hansen Thon – en dyktig kar ........... 42 Torvmyra og Liapensen ............................... 61 ARNT BERGET: OLAV SØRENSEN: Snarums ukjente fabrikk .............................. 43 Hans Tandberg forteller om Store-Per Hovenga ................................. 62 THURE LUND: Ramfoss Træsliberis korte historie – AASE HANNA FURE: fra tremasse til elektrisk kraft ..................... 44 Modum Historielag 25 år ............................ 63 Egil Christiansen: Bergsjø og strendene omkring Det eneste elveutløpet Tyrifjorden har, starter i Viker- fossen i Vikersund. Det er her Drammenselva begyn- ner. Ved innsnevringen av vannløpet i Viker fossen dannes det nedenfor en utvidelse av elveløpet slik at det blir et ganske stort og rolig vannspeil, inntil elva etter hvert kaster seg over dammen i Geithus fossen. Navnet på dette elveløpet er i Modums historie benevnt som Bersjøen, men i de siste 150 åra er det mest brukt Bergsjø. På den lokale dialekt heter det imidlertid Bærsjø (med kort æ), og så heter det ælva. En annen stedsbetegnelse er Østsida og Vestsida. For folk fra området mellom Geithus og Brunes betyr det «øssia» – øst for Bergsjø, «vessia» – vest for Sna rums - elva. Bergsjøs lengde fra dammen i Vikersund til vika med svanereir ved Bentsborg er ca. 5300 meter. Største bredden, like syd for Kråkholmen, er ca. 650 meter. Vi kan ta en tur rundt denne plommen av Drammenselva og starte på østsiden av dammen i Vikerfossen. Fermettedammen (nåledam) ble anlagt for reguleringshøyde i fjorden med ca. 1,0 meter i knollen Lundberget (Lunnbærje). I søndre del av 1906. Dammen er erstattet med ny reguleringsdam vika kommer Ørenbekken ut. Videre sørover er det først i 1991. Normalt er fallhøyden fra Tyrifjorden til bratt steinstrand og dypt vann til du kommer til Bergsjø ca. 3 meter. Området på begge sider av fos- Her vika, hvor terrenget flater ut igjen. Etter bekken, sen er hver for seg betegnet som «Øya». Nedover på neden for gården Sønsteby Mellom, går landskapet østsiden er stranda preget av fjell og store steiner som over til ren våtmark/sivområde. Like før dette kom- etter hvert går over i flatere terreng opp mot furusko- mer den store Sønstebybekken ned fra bl. a. Urvann gen. En åpen plass kalt Knytningsberget er brukt og Damtjern på Øståsen (Modum kommunale vann- som bade-, raste- og fiskeplass. I tillegg også en yndet verk). Westad armaturfabrikk ligger der det tidligere plass for andejegere i tidligere tider! Litt lenger ned var mølle og sag. Helt i sydenden av Bergsjø ligger «Kattekjennskaret» (senere om steinkar for tømmer- Bentsborg, og her kommer Ihlenbekken ut innerst i fløtningen). vika. Lenger inn på landet ligger ei torvmyr – Viker- Veidelet her har hatt mange navn, blant annet myra, som var i drift til i 40-åra. Videre nedover Bentsborg – Vassbunn – Stuten, det siste etter en er terrenget flatet ut og ender i sandstrand med fin tidli gere grunneier Stuud. Her ligger nå bensinsta- badeplass, og utenfor ligger øya Kråkholmen. sjonen. På østsiden av det som nå er Bergsjø, er en steil Videre mot Geithusfossen blir terrenget etter hvert fjellvegg opp mot Disenmoen/Kløyva. Den strekker seg ut mot et gjel som dannes der Sjursebekken styr- ter ned – et av de få stedene det er mulig å gå ned en sti fra Heggenveien i området hvis en ikke er lokal- kjent. Nederst ved denne stien lå en hvilebrakke for folk i tømmerfløtinga og «delinga». Videre nedover kommer utløpet av Heg gen bekken og Sponebekken. Her kan en ennå se rester etter den kjente Sponesaga. Naboen til denne var et av de første kraftverk for elektrisitet i Modum (1909). Det første lå litt len- ger opp i Spone bekken. Herfra flater landet seg ut. Markerte trekk i strendene er den langgrunne Sponevika som plutselig går over i den stupbratte Tomta. Barnetegning av Christian Skredsvig. 1869. 3 mer steinete og uryddig. Stranda som lå nedenfor for fløterne og arbeidere på «Delinga» av tømmer. Stalsberg skole, ble betegnet som Monshuslandet Området nord over herfra er derfor betegnet som – etter en tidligere bruker av eiendommen – eller Bualandet. Nordover fra Bualandet og bakenforlig- Tomtalandet. Maleren Christian Skredsvig ble født i gende Ut rimark «Sutrimark» er strendene øde og Tomta. De to øyene ute i elva er også til sine tider kalt steinete. Det var her en rekke steinkar eller steinkis- Monshusholmene, men heter egentlig fra gammelt ter for ledelenser langs strendene. Noen viker i elva av Gjeithusholmene (Giede holmene). Den lille tredje Bergsjø er navngitt etter tidligere brukere av gårdene er kalt Stabben. opp under Krokamarka/Brunes/Kjølstad, for eksem- I Geithusfossen har det vært demning i uminne- pel Tho mas vika, Skinnesvika, Bjølgerudvika. lige tider. Her har det vært sag, mølle, stamper og Helt oppe ved Vikerfossen er det rester etter en virksomhet i flere hundre år, mølleren Skredsvig, far kanal på vestsiden som tidligere fungerte som drift til maleren, virket også her. Den siste justeringen av av en flomkvern ved utløpet til Bergsjø. Far til damhøyden er foretatt i forbindelse med bygging av Christian Skredsvig var møller også her. I en rekke ny kraftstasjon i 1961. av bekkene med tilløp til Bergsjø var gårdssagene i Videre oppover langs vestsiden av elva er det først virksomhet på 1800-tallet. rotete steinstrender omkring et par kiler (evjer) Stasjonsevja/Paddevja, Yttervja og til rundt den syd- ligste «tangen» på vestsida. Landskapet på denne Tømmer i Bergsjø siden av Bergsjø er vesentlig flatere enn på østsida. Bergsjø – Bærsjø – var tidligere en høyst levende Nordover fra Tangen lå gården Rolighed, som hadde del av arbeidslivet i Modum. Det har vært fløtet havnehage der tømmerfløterne hadde hus for smed trevirke gjennom dette knutepunktet i uminnelige og utstyr. Rolighetsmoen – der idrettsplass og klubb- tider. Fram til ca. 1800 sørget hver eier for fløtingen hus for GIL finnes i dag. av sitt virke. Forløperen for en form for felles fløtning Nordenfor dette ligger bruket Skinnerud med kom fra grev H.W. Jarlsberg i 1807. Før 1860-åra var lav furuskog og sandstrender ved elva. Badeplass det mye frakt av virke til planker og bord, men med har det vært i uminnelige tider. Skinnerudtangen industriens inntog hos oss og framstillingen av tre- er et markant naturpunkt. Nord for denne kom- masse og papir ble virksomheten i dette vassdraget mer Bråta bekken ut, og ved denne ligger hvilebua en helt annen. Tømmer fra store deler av Østlandet Bergsjø sett nordover mot Brunes og Krokamarka. 4 ble ka na lisert over Tyrifjorden og Drammenselva. I den tidligere fløtningens tid var det om å gjøre å få fram råstoff til trelasthandlerne og senere sagbru- kene i nedre del av Drammenselva så fort som mulig. Skog kommisjonen av 1849 jublet over at «fløtningen i Drammensvassdraget går nå så hurtig at tømmer som hugges om høsten i Hallingdal og Valdres, i regelen er fremme til sagene og utskipningsstedet allerede neste års juli og august måned!» Da fabrikkene kom omkring 1870, ble det nødven- dig å fordele tømmeret i fløtningen til forskjellige tider og delvis legge det i opplag for senere levering. Det er her Bergsjø kommer inn som en vesentlig brikke i spillet om frakt og fordeling av tømmer til Steinkister og støpte kar langs »Bualandet». alle bedriftene lenger ned i vassdraget. Medregnet ansatte i sideelvene, hadde Drammensvass dragets Felles fløtningsforening i 1950 totalt ca. 500 ansatte! Noe som er interessant i denne sammenheng, er de tekniske installasjonene og arbeidsformene. Tidligere