Innst. O. nr. 10 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 15 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om opphe- Justisdepartementet uttalte i brev 1. november ving av lausgjengarlova og om endringar i straffe- 2004 at spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens lova o.a. (eige straffebod mot vald i nære bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng relasjonar o.a.) med forslaget om å oppheve hele løsgjengerloven. Komiteen sluttet seg til denne fremgangsmåten, og forslaget ble deretter vedlagt protokollen. Til Odelstinget TIGGING ("BETLING") MV. 1. SAMMENDRAG Løsgjengerloven har bestemmelser om "betling" (tigging) i §§ 11-14, og en regel om gaver eller un- 1.1 Innholdet i proposisjonen derstøttelse i § 15. Bestemmelsen i § 11 rammer sed- Proposisjonen inneholder for det første forslaget vanemessig eller gjentatt tigging, mens et engangstil- i Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Om lov om opphevelse felle faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområ- av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven de. Gatemusikanter rammes ikke av bestemmelsen, mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.), idet de yter musikk som vederlag. som ble fremmet i den forrige sesjonen. Forslaget i Den høye levestandarden i Norge har gjort at tig- Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) ble ikke behandlet i den ging har vært et lite problem de senere tiår, og løs- sesjonen. Etter forretningsordenen for Stortinget § 33 gjengerloven har knapt vært brukt. I de siste årene har tredje ledd må Regjeringen legge det frem på nytt i imidlertid antallet personer som i storbyer ber forbi- den nye valgperioden. I tillegg inneholder proposi- passerende om penger, økt betraktelig, og politiet har sjonen forslag om noen andre endringer i den gjel- igjen begynt å håndheve løsgjengerloven § 11. Oslo politikammer har imidlertid opplyst at bestemmelsen dende og den nye straffeloven, og endringer i barne- ikke har vært brukt til å strafforfølge noen for tigger- vernloven og sosialtjenesteloven. virksomhet, men at den sammen med politiloven § 7 har vært brukt som en bortvisningshjemmel. 1.2 Sammendrag av Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Straffelovkommisjonen foreslår at tigging i ordi- 1.2.1 Forslag om å oppheve løsgjengerloven nær form - det vil si å be andre om penger - ikke len- Straffelovkommisjonen avga i mars 2002 sin sju- ger skal være straffbart. Straffelovkommisjonen ende delutredning. Kommisjonen fulgte der opp for- foreslår på denne bakgrunn å oppheve løsgjengerlo- slaget fra det såkalte Lovstrukturutvalget om å opp- ven § 11, og som en konsekvens, § 12. Kommisjonen heve løsgjengerloven. foreslår også å oppheve løsgjengerloven § 13 om tru- Videre fremmet stortingsrepresentant Inga Marte ende tigging mv. Begrunnelsen for forslaget er ikke at slik atferd bør gjøres straffri, men at andre, gene- Thorkildsen i Dokument nr. 8:91 (2003-2004) føl- relle straffebestemmelser kan ramme truende eller gende forslag: kvalifisert plagsom tigging. Som en følge av at kom- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å misjonen foreslår å oppheve straffebudet mot tig- oppheve forbudet mot tigging, i tråd med forslag fra ging, foreslår den også å oppheve § 14 om medvirk- Straffelovkommisjonen." ning i form av bevitnelse etc. Kommisjonen foreslår 2 Innst. O. nr. 10 – 2005-2006 å oppheve § 15 og viser til at bestemmelsens anven- nen derfor at løsgjengerloven § 17 slås sammen med delsesområde er dekket av straffelovens generelle bestemmelsen om ordensforstyrrelse i sitt utkast til bestemmelser om bedrageri og underslag, som fore- ny straffelov. slås videreført i kommisjonens utkast til ny straffe- Departementet er enig med Straffelovkommisjo- lov. nen og høringsinstansene i at det gir bedre saklig Det er noe ulikt syn på kommisjonens forslag sammenheng i reglene å regulere atferd som nevnt i blant høringsinstansene. løsgjengerloven § 17 i straffelovens bestemmelse om Som Straffelovkommisjonen foreslår departe- ordensforstyrrelse. Departementet foreslår derfor å mentet at alminnelig tigging avkriminaliseres. De- endre straffeloven § 350 i tråd med dette. partementet har i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) lagt til grunn at skadefølgeprinsippet bør være utgangspunkt LØSGJENGERLOVEN §24 og grunnvilkår for kriminalisering. Den mest grunn- Løsgjengerloven § 24 rammer den som utviser leggende konsekvensen av skadefølgeprinsippet er at eller lar utvise noen fra skjenkested uten å sørge for handlinger som i vår tid ikke er egnet til å medføre at vedkommende gis nødvendig bistand, dersom ved- skade eller fare for skade, bør avkriminaliseres. Det kommende er blitt overstadig beruset av drikkevarer ubehaget som alminnelig tigging kan vekke hos for- servert på samme sted. bipasserende, kan etter departementets syn ikke an- Departementet er enig med Straffelovkommisjo- ses som en skade og bør derfor ikke kvalifisere til nen og høringsinstansene i at det fortsatt er behov for bruk av straff. en spesifikk bestemmelse som retter seg mot det å ut- Anvendelsen av skadefølgeprinsippet gir etter vise overstadig berusede personer fra skjenkesteder departementets mening en tilstrekkelig begrunnelse uten å sørge for at vedkommende gis nødvendig bi- for å oppheve straffebudet mot alminnelig tigging. stand, til tross for at atferden kan rammes av mer ge- Men det kan også pekes på andre momenter som taler nerelle bestemmelser i straffeloven. En særbestem- for en avkriminalisering. Departementet har grunn til melse på dette feltet kan bidra til å synliggjøre det an- å tro at de fleste som tigger, er i en vanskelig livssi- svaret bevillingshavere har overfor gjestene. Depar- tuasjon. Mange er rusmisbrukere som finansierer sitt tementet er videre enig med Straffelovkommisjonen rusmisbruk ved midler innsamlet fra forbipasseren- og høringsinstansene i at bestemmelsen best kan de. Dersom de som i dag tigger, ikke hadde tigget, plasseres i alkohollovgivningen. I samråd med Ar- ville de kanskje finansiert rusmisbruket ved salg av beids- og sosialdepartementet har departementet seksuelle tjenester eller ved vinningskriminalitet. Det kommet til at bestemmelsen passer best der. ikke å straffe den som tigger, kan dermed føre til en nedgang i andre - og grovere - straffbare handlinger LØSGJENGERLOVEN §28 (vinningskriminalitet), eller i uønsket atferd (salg av seksuelle tjenester). Løsgjengerloven § 28 gir anvisning på en rekke Selv om straffebudet mot alminnelig tigging unntak fra generelle regler i straffeprosessloven og foreslås opphevet, mener ikke departementet at tig- straffelovens alminnelige del. I praksis gjelder unnta- ging er et ønsket fenomen. Imidlertid er virksomhe- kene bare for overtredelse av løsgjengerloven § 17. ten uønsket først og fremst av hensyn til den som tig- Departementet foreslår som Straffelovkommi- ger, fremfor av hensyn til forbipasserende. Etter de- sjonen å oppheve løsgjengerloven § 28. partementets syn bør det brukes sosialpolitiske virke- midler, ikke kriminalpolitiske, i arbeidet for å unngå DE ØVRIGE BESTEMMELSENE I LØSGJENGERLOVEN at medmennesker skal tigge. Løsgjengerloven gir retningslinjer for politiets På denne bakgrunn foreslår departementet at løs- forholdsregler overfor personer som antas å gjøre seg gjengerloven § 11 oppheves. Som en konsekvens skyldige i overtredelse av § 4. Straffelovkommisjo- foreslås også § 12, som hjemler unntak fra § 11, opp- nen foreslår § 4 opphevet, og ser dermed ikke behov hevet. Som Straffelovkommisjonen mener departe- for å videreføre § 3. Kommisjonen peker også på at mentet at bestemmelsene i løsgjengerloven §§ 14 og politiloven § 6 gir alminnelige regler om hvordan po- 15 er overflødige og kan oppheves. lititjenesten skal utføres. Ingen høringsinstanser har uttalt seg spesielt om § 3. Som kommisjonen går de- LØSGJENGERLOVEN §17 partementet inn for å oppheve løsgjengerloven § 4. Løsgjengerloven § 17 rammer ordensforstyrrel- På denne bakgrunn er det heller ikke behov for § 3. ser mv. i beruset tilstand. Løsgjengerloven § 22 har i dag liten praktisk be- Straffelovkommisjonen legger til grunn at løs- tydning, idet bestemmelser i alkoholloven og straffe- gjengerloven § 17 i stor grad faller sammen med loven passer bedre og brukes i stedet. Departementet straffeloven § 350 (ordensforstyrrelse). Av hensyn til foreslår som Straffelovkommisjonen å oppheve den- saklig sammenheng i regelverket, foreslår kommisjo- ne bestemmelsen. Innst. O. nr. 10 – 2005-2006 3 1.2.2 Forslaget til endring i straffeloven § 219 - samboer/ektefelle. Også vold i homofile og lesbiske nytt straffebud mot vold i nære relasjoner forhold vil omfattes av en slik bestemmelse. Likestil- Spørsmålet om en ny straffebestemmelse mot lingshensyn tilsier dessuten en kjønnsnøytral utfor- vold i nære relasjoner gjelder straffelovens spesielle ming. del og inngikk ikke i departementets proposisjon om Etter gjeldende rett er gjerningspersonens ekte- ny straffelovalminnelig del (Ot.prp. nr. 90 (2003- felle og barn gitt en særlig beskyttelse, ved at kren- 2004)). Da justiskomiteen behandlet proposisjonens kelser mot dem rammes av § 219 selv om de ikke len- forslag om fastsetting av fengselsstraff, fremmet den ger tilhører gjerningsmannens husstand. Beskyttel- følgende forslag: sen opphører ved skilsmisse. Et samlivsbrudd kan ofte utløse aggresjon hos voldsutøveren. Mishandlin- "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en straffe- gen vil dermed ikke nødvendigvis opphøre ved brud- bestemmelse om vold i nære relasjoner." det, det kan tvert imot være fare for at terroriseringen øker som følge av at ektefellen/samboeren flytter ut. Stortinget vedtok