Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år: 60,0 55,3 Folkevekst siden 2010 50,0 42,2 40,0 35,2 30,7 30,6 27,4 28,4 30,0 26,3 26,6 20,0 15,5 14,8 12,7 11,3 8,2 7,7 7,9 10,0 7,1 6,7 2,4 4,6 4,1 3,9 3,8 3,0 2,9 4,1 0,0 1,2 0,1 0,0 -0,2 -0,2 -10,0 -4,2 -3,6 -4,2 -5,1 -7,2 -8,1 -8,9 -9,4 -11,9 -20,0 -12,9 0-17 år 18-49 år 50-66 år -19,9 -30,0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta I dag Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall 70,0 62,8 61,1 61,2 61,9 62,3 60,8 58,4 60,0 50,0 40,0 30,0 23,7 21,8 22,6 21,2 22,2 18,8 20,0 17,6 16,0 12,6 11,6 11,4 11,3 9,7 10,3 10,0 5,7 6,0 4,2 4,0 3,9 4,4 2,3 3,1 1,5 1,1 0,7 1,2 1,1 1,3 0,0 1511 Vanylven 1514 Sande (Møre og 1515 Herøy (Møre og 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta Romsdal) Romsdal) 0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Ark 1 Flytte og bosettingsmønster • Alderssammensetning i kommunene i Norge Nettoinnflytting forsterkes av økt sentralisering av 2015 2016 2017 befolkning. Vanylven 9 -33 -12 • Sentralisering eller flytting fra distriktene har Sande (Møre og Romsdal) -66 -10 -16 vært økende siden 2010 Herøy (Møre og Romsdal) 24 -36 -5 • Det er spesielt de yngre som flytter mens de Ulstein 76 9 30 eldre blir igjen. Hareid 87 -17 -51 Volda 55 18 72 Bosettingsmønster Ørsta 65 75 62 9000 7731 8000 6918 6898 7000 5871 6000 5000 4499 Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på 4000 2685 3077 3072 ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester. 3000 2280 11101400 1558 2000 638 1000 499 Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster. 0 Vanylven Sande (M. Herøy (M. Ulstein Hareid Volda Ørsta og R.) og R.) Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd Tettbygd strøk 2018 Spredtbygd strøk 2018 strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader for tjenesteyterne. Tab ark 3 dia ark 4 Omsorgsevne • Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere Aldersbæreevne 2020-2040 nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren • Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle Vanyl Sande Herøy Ulstei Harei Volda Ørsta resultere økt selvstendighet vil prognosen by på ven (M. og(M. og n d utfordringer for mange kommuner R.) R.) 2020 2,1 2,8 3,2 4,3 3,5 3,6 3,3 SSB 2030 1,4 2,2 2,5 3,7 2,6 3,0 2,7 2040 1,0 1,6 2,0 2,9 2,2 2,7 2,3 • Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil Omsorgskoeffisient 2020-2040 også ha betydning for hvor mange 3,04,0 0,01,02,0 familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. VanylvSandeHerøyUlsteinHareidVolda Ørsta en (Møre(Møre • Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å og… og… være av samme størrelsesorden som de offentlige 2020 2,4 2,2 2,7 3,3 2,9 2,7 2,6 helse- og omsorgstjenestene 2030 1,4 2,2 2,1 2,8 2,0 1,9 2,1 2040 0,7 1,2 1,4 1,9 1,5 1,5 1,4 • En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Ark 2 Helse og levekår Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator. • Fremtidens eldre • vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. • vil være mer selvstendig • bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. • Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Utdanning i prosent Universitets- og høgskolenivå 100 % lang 2,4 3,7 3,4 6,5 3,8 8,7 4,1 90 % 15,7 16,5 18,6 20,0 22,4 Universitets- og høgskolenivå 80 % 4,3 25,2 4,4 5,3 29,9 70 % 6,0 3,7 kort 5,3 60 % 3,3 46,3 42,1 Fagskolenivå 50 % 42,5 41,5 42,2 40 % 39,3 36,2 30 % Videregående skole-nivå 20 % 31,2 33,2 30,1 10 % 23,6 28,6 21,8 27,6 0 % Grunnskolenivå Vanylven Sande (M. og R.)Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Ark 6 Diabetes Hjerte og kar Helsetilstand Muskel og skjelett Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens. KOLS Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen. En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer. Psykiske lidelser (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018). Omsorgstjenesten Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts 50,0 (prosent) 40,1 39,8 36,0 40,0 35,5 33,7 34,7 30,9 31,1 32,8 33,1 30,3 29,2 28,6 29,8 30 30 30,0 23,6 25,0 20,0 10,0 0,0 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Landet Møre og 2015 2017 Romsdal • En stor del av kommunens totale tjenesteproduksjon er omsorgstjeneste • Ikke bare eldreomsorg • Mye av variasjon kan forklares i demografi og geografi • Alle kommune bortsett fra Skaun kommune har en større andel av driftsbudsjettet til tjenesten sammenlignet med landet • Bortsett fra Oppdal og Orkdal har kommunene en reduksjon i andel driftsutgifter til omsorgstjenester. Ark 39 Enhetskostnad Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 45000 41747 40000 36879 38404 35000 32296 28775 30000 27119 28165 24800 25536 24935 25241 25360 22599 22534 23891 25000 21169 20309 20000 18395 15000 10000 5000 0 Landet Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Møre og Romsdal 2015 2017 Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av: • Bosettingsmønster – reiseavstander • Andel brukere med omfattende bistandsbehov • Andel av brukere med psykisk utviklingshemming (SØF-rapport nr 04/13) • Andre forhold? Ark 39 Bistandsbehov • Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker – økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet (Helsedirektoratet) 60,0 54,2 49,7 50,0 45,6 46,4 44,3 43,7 40,5 41,7 40,8 38,5 40,0 36,3 33,1 34,1 33,2 31,2 30,8 30,4 28,6 30,0 27,8 28,1 25,8 25,4 25,0 23,8 22,5 23,2 21,1 20,0 20,0 10,0 0,0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017 Ark 8 70,0 59,4 59,2 60,0 55,1 56,6 56,5 54,3 53,153,9 54,7 49,5 49,0 49,9 50,0 47,4 48,2 42,5 44,0 41,540,6 41,4 38,7 39,5 39,8 40,4 40,0 36,8 37,5 34,1 30,0 20,0 13,8 10,4 8,6 10,0 6,7 7,1 6,1 4,1 4,3 3,8 3,9 4,9 0 0 0 0,9 1,5 0,0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017 Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt. Ark 28 Hjemmetjenesten Mottakere av hjemmetjeneste etter alder 450 400 • Økning i antall 350 300 hjemme- 250 tjenestemottakere 200 150 100 • Tross økning i andel 50 0 mottakere under 80 år 2010 2017 2010 2017 2010 2017 er de eldste eldre de Mottakere av Mottakere av Mottakere av hjemmetjenester, pr. hjemmetjenester, pr. hjemmetjenester, pr. største forbrukerne av 1000 innb. 80 år og 1000 innb. 0-66 år 1000 innb. 67-79 år over hjemmetjenester. Vanylven 27 34 82 94 340 332 Helsedirektoratet Sande (M. og R.) 21 24 82 57 339 234 Herøy (M. og R.) 14 19 89 70 288 349 Ulstein 21 23 64 75 413 380 Hareid 21 29 108 87 363 321 D1 Ark 8 VoldaD2 ark 13 22 31 71 75 343 324 Ørsta 16 22 77 73 328 361 Vanylven Sande (M.