Axel Gyldenstjerne - Mann og Embete Peter Alexander Stivang Masteroppgave Institutt for arkeologi, konservering og historie. UNIVERSITETET I OSLO Høst 2011-11-18 II Axel Gyldenstjerne - Mann og Embete Peter Alexander Stivang Stattholder Axel Gyldenstjernes ansvarsområde, virksomhet og funksjon i årene 1588 - 1601 Veileder: Øystein Rian Masteroppgave i historie Universitet i Oslo Høsten 2011 III IV Forord Takker professor Øystein Rian for en inspirerende tid - en fin sjel. Oslo, 17. november 2011 Peter Alexander Stivang V VI Innholdsfortegnelse Innhold Kapittel 1. Presentasjon, historiografi, teorier, metoder, problemstillinger kilder og en innføring i den danske lensadministrasjonen i Norge på 1500 - tallet ....................................... 1 1.1 Bakgrunn for Fredrik II’s opprettelse av stattholderembetet i 1572 ................................ 1 1.2 Litteratur. Historiske oppfatninger om stattholderembetet - teorier ................................ 2 1.3 Oppgavens hovedproblemstilling ..................................................................................... 8 1.4 Avgrensing og metode ................................................................................................... 10 1.5 Kilder .............................................................................................................................. 10 Arkiver. Det norske Riksarkivet: ...................................................................................... 11 Trykte kilder: .................................................................................................................... 13 1.6 Lensforvaltningen i Norge i 1500-årene - kontekst for perioden ................................... 17 Lensforvaltningen, lensherren og styringshierarkiet. ...................................................... 18 Hovedformer for len og andre typer len ........................................................................... 24 Kapitel 2. Axel Gyldenstjernes stattholderinstruks og lensbrev fra 1588 ................................ 27 2.1 Axel Gyldenstjernes stattholderinstruks utstedt 5. juli 1588 .......................................... 27 2.2 Årsaker for gjenopprettelsen av stattholderembetet i 1588 ............................................ 33 Yngvar Nielsen og øieblikket ............................................................................................ 33 Det europeiske perspektivet vs. Fredrik IIs død og trusselen fra Sverige ........................ 35 2.3 Lensherren Axel Gyldenstjerne og hans lensbrev fra 1588 ........................................... 38 Oppsummering og konklusjon: Kongens død og sverigeperspektivet. ................................ 48 Lensbrevet og stattholderinstruksen satt i sammenheng med hverandre ............................. 48 Kapitel 3. Axel Gyldenstjerne og mannen bak embetet ........................................................... 50 3.1 Gyldenstjerneslekten, Axel Gyldenstjerne og syvårskrigen .......................................... 50 3.2 Axel Gyldenstjernes karriere og forleninger. Hans posisjon i København? .................. 53 Axel Gyldenstjerne som innehaver av stattholderembetet i København fra 1585 ........... 54 Fredrik IIs begravelse i 1588 og kobberstikket av begravelsesprosesjonen .................... 56 3.3 Axel Gyldenstjernes forleninger og Karine Gyldenstjernes død ................................... 58 3.4 Axel Gyldenstjernes dagbok som kilde til personen Axel Gyldenstjerne ...................... 61 Kapitel 4. Stattholderen og periodens fremtredende hendelser ................................................ 71 VII 4.1 Hvor den spanske armadaen og dens nederlag skaper forventninger omkring oppfatningen av den norske stattholderinstitusjonen i 1588 ................................................ 71 4.2 Utvalgt sak: Det brenner mer enn hus i Bergen i 1590 .................................................. 73 Axel Gyldenstjernes skriv til formynderregjeringen angående Bergenhus len i 1590 .... 76 Konklusjon ........................................................................................................................... 83 4.3 Kongebryllupet i Oslo i 1589 ......................................................................................... 85 4.4 Kongehyllingen ved Akershus slott sommeren 1591 ..................................................... 93 Konklusjon ......................................................................................................................... 104 Kapitel 5. En kategorisering av stattholderembetets sakstyper og et utvalg av viktige saker og hendelser ................................................................................................................................. 105 5.1 Liste over Axel Gyldenstjernes sakskategorier i årene 1588 - 1601. Sakskategorier og antall brev per kategori ....................................................................................................... 105 Fordeling av antall kongebrev og sakskategorier utover Gyldenstjernes embetsperiode i Norge .............................................................................................................................. 114 Kompetanseområdet landets sikkerhet i Gyldenstjernes stattholderinstruks ................. 117 5.2 En sammenligning mellom lensherreembetet og stattholderembetet i årene 1588 - 1601 ............................................................................................................................................ 119 Hovedkonklusjon 124 VIII IX Tabeller Tab. 2.1 Stattholderinstruks s. 28-29 Tab. 2.2 Lensbrev s. 39-40 Tab. 5.1 Kongebrev sakskategorier og antall brev s. 107 Tab. 5.2 Kongebrev per år 1588-1601 s. 114 Graf 5.4 Lensherre - stattholderbrev s. 120-121 X Kapittel 1. Presentasjon, historiografi, teorier, metoder, problemstillinger kilder og en innføring i den danske lensadministrasjonen i Norge på 1500 - tallet Kom der i embedet en personlighed, som foruten at besidde initiativ, virkelyst og fremragende dygdighet, ogsaa nød en særlig tillid hos kongen, da var det ikke utelukket, at statholderskabet kunde anta karakteren av en virkelig landstyrelse, og at statholderen i Norge kunde optræde likeoverfor centralregjeringen i Kjøbenhavn som en kraftig talsmand for særskilt norske krav og særskilt norske interesser. O. A. Johnsen Hannibal Sehested statholderskap1642 – 1651.1 1.1 Bakgrunn for Fredrik II’s opprettelse av stattholderembetet i 1572 Stattholderen er etter fyrsten, et lands eller en provins’ fremste person og utøver sitt embete og sin makt på vegne av fyrsten. Han er fyrstens stedfortreder. Dette er begrepets opprinnelige funksjon.2 Den danske kongemakten utnevnte stattholdere i Jylland, Skåne og i hertugdømmene Slesvig - og Holstein, fordi kongen i alminnelighet ikke var stasjonert der.3 Kongemakten utnevnte også en stattholder for København, hvis embete trådte i kraft og fikk myndighet ved kongens fraværelse. Christian III innførte tradisjonen med å innsette et regjeringskollegium som stattholdere i kongens fravær.4 Norge fikk en monarkisk stedfortreder første gang i 1572. Bakgrunnen for Fredrik II’s opprettelse av stattholderinstitusjonen i Norge var sannsynligvis nødvendigheten av et slikt embete etter statsomveltningen i 1536/37 med bortfallet av det norske riksrådet. Men det er mange år imellom 1536 og 1572. Derfor er det høyst reelt også å se på den nordiske syvårskrigen og årene 1563-1570 som bakgrunn for opprettelsen av institusjonen. Syvårskrigen kan ha bevisstgjort danske styringsproblemer i Norge. Også sett i perspektiv med et stadig mer utfordrende Sverige. Oscar Albert Johnsen peker ytterligere på det rent praktiske ved opprettelsen av embetet og antyder at det kun var administrative og praktiske hensyn som lå til grunn for opprettelsen. Løsningen ble ifølge ham å opprette et eget sentralstyre i Norge, nemlig stattholderembetet og knytte dette til Akershus len og slott. Også Sverre Steen peker på syvårskrigen og avsløringer av misforhold som bakgrunn for opprettelsen av stattholderembetet. Hjalmar Larsen fletter disse to argumentasjonene sammen i sin hovedoppgave om Povel Huitfeldt fra 1936. I denne skriver også han at syvårskrigen var 1 Johnsen, O. A. Hannibal Sehesteds stattholderskap 1542 – 1651. Kristiania 1909:6 2 Bratberg, Terje. Store norske leksikon, Redaksjon for politiske og historiske fag. 21.09.10. http://www.snl.no/stattholder 3 Og på grunn av den nordiske syvårskrigen. Supphellen, Steinar. Statthalderinstitusjonen i Noreg 1722 – 1739. Trondheim 1983:22.; Rian, Øystein. Danmark – Norge 1380 – 1814. Bind II. Den aristokratiske fyrstestaten 1536 – 1648. Oslo 1997:70,71. 4 Chrsitian III konge i Danmark 1536 - 1558. Første gang nevnt i et brev til stattholderne i København, Eske Bille, Just Klingenbeck og Iver Krabbe i 1538. Nielsen, O. Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse, Tredie Del. Kjøbenhavn 1881:76-78. 1 bakgrunnen for opprettelsen av embetet. Krigen med Sverige hadde brakt stor uro til landet, Vestlandet var i opprørtilstand over skattetrykket og Østlandet og Trøndelag var til dels svenskevennlige. I tillegg hersket det stor misnøye med de danske lensherrene og fogdene i landet, skriver han. Ifølge Larsen konkretiserte krigen mangler ved det danske lenssystemet i Norge, og opprettelsen av et sentralstyre med sete innenfor landets grenser ble løsningen på administreringen av Norge.5 Stattholderembetet var forøvrig ikke nytt i Norge med Fredrik II’s bestemmelse i 1572. Det hadde eksistert stattholdere i Norge før 1572, men da som en tittel uten