Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Tore Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Forskning om forebygging av radikalisering og voldelig Forskning på forbygging av ekstremisme: En kunnskapsoversikt En kunnskapsoversikt ekstremisme: og voldelig radikalisering av om forebygging Forskning radikalisering og voldelig Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik ekstremisme Denne rapporten gir en oversikt over hva som finnes av norsk forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme, med særlig henblikk på kunnskap om prosesser som leder til radikalisering, ekstremisme og terrorisme, og hvordan En kunnskapsstatus slike prosesser kan motvirkes eller forebygges. Målet har vært å finne frem til de studiene som kan gi mest relevant kunnskap til de som skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Oversikten tar for seg forskning om høyreekstremisme, venstreekstremisme, militant islamisme og fremmedkrigere og terrorisme mer generelt Rapporten gir FORBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FORBYGGING AV også et sveip over relevant forskning i Danmark og Sverige, og noen sentrale europeiske forskningsmiljøer. Et av siktemålene med denne kunnskapsoversikten har vært å identifisere kunnskapshull – områder og temaer hvor forskningsbasert kunnskap mangler eller er utdatert, og hvor det er behov for ny forskning. Tore Bjørgo er professor i politivitenskap ved Politihøgskolen og har en bistilling som seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han forsker på en FORBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FORBYGGING AV rekke temaer, men har særlig konsentrert seg om forebyggende perspektiver på politisk vold og terrorisme, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Han han har utgitt 13 bøker, hvorav de to siste er Strategies for Preventing Terrorism (2013) og Forebygging av kriminalitet (2015). Ingvild Magnæs Gjelsvik arbeider ved NUPI og Politihøgskolen. Hun har tidligere forsket på reintegrering av tidligere pirater og medlemmer av al-Shabaab, basert på feltarbeid i Somalia, og jobbet for FNs utviklingsprogram for Somalia og for Røde Kors i Colombia. Hun skrev sin masteroppgave om reintegrering av kvinnelige geriljasoldater i Colombia. Nå er hun med i et EU-finansiert PHS forskning 2015:2 forskningsprosjekt hvor hun ser på community policing i Somalia. Forskning om forebygging av radikalisering og voldelig ekstrem.indd 1 02.06.15 15:41 Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme En kunnskapsstatus PHS Forskning 2015: 2 © Politihøgskolen, Oslo 2015 PHS Forskning 2015: 2 ISBN 978-82-7808-116-7 (trykt utgave) ISBN 978-82-7808-117-4 (elektronisk utgave) Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Alle henvendelser kan rettes til: Politihøgskolen Forskningsavdelingen Slemdalsvn. 5 Postboks 5027, Majorstuen 0301 Oslo www.phs.no Omslag: Katrine Sletvold, WJ Sats og layout: Eileen Schreiner Berglie, PHS Trykk: www.WJ.no Research on Prevention of Radicalization and violent Extremism The Status of Knowledge This report provides an overview of Norwegian research on radicalization and violent extremism, with an emphasis on knowledge about processes leading towards radicalization, extremism and terrorism, and how such processes can be prevented and countered. The main objective has been to identify the studies which can provide the most relevant knowledge to those whose task it is to prevent radicalization and violent extremism. This summary will address research on right-wing extremism, left-wing extremism, militant Islamism and foreign fighters, and terrorism more in general. The report will also provide a brief overview of relevant research in Denmark and Sweden as well as pointing out some of the leading European centers of research in this field. A main purpose for this overview of research is to identify holes of knowledge – areas and topics where research-based knowledge is lacking or is outdated, and where there is a need for new research. 3 Innhold 1. Innledning 7 Oppdrag og problemstilling 7 Noen avgrensninger og fortolkninger av oppdraget 9 Begrepsavklaring 14 2. Norsk forskning på voldsorientert høyre ekstremisme og forebyggingstiltak 19 Forskning på fascismen i Norge 1933–1945: Rekruttering til Nasjonal Samling og datidens fremmedkrigere 20 Norsk forskning på høyreekstremisme fra og med 1980-tallet 23 Tore Bjørgos doktoravhandling 24 Katrine Fangens doktoravhandling og bok om nynazister 30 Anvendt forskning på høyreekstremisme og gjenger, og Yngve Carlssons nøkkelrolle 40 Norsk forskning på høyreekstremisme etter 22. juli 2011 72 Hatkriminalitet – noe mer enn høyreekstremisme? 88 3. Norsk forskning på venstreekstremisme 103 4. Norsk forskning på militant islamisme og fremmedkrigere 111 Forskning på norske muslimske fremmedkrigere 114 Norske fremmedkrigere i et historisk perspektiv 120 Global fremmedkrigervirksomhet 125 To forskningslike kartlegginger 132 Motivasjoner til å delta i jihad 136 Antologi om islamistisk terrorisme 144 Islamisme, salafisme, IslamNet og Profetens Ummah 146 Forskning på radikalisering og voldelig ekstremisme på nett 156 Kvinner og militant islamisme 158 Politiinnsats mot voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme 162 Forebygging av radikalisering blant unge muslimer i Norge 163 Undersøkende journalistikk på militant islamisme 170 Pågående forskningsprosjekter 174 Diskurser og effekter av forebygging av radikalisering i Skandinavia (RADISKAN) 174 Kommunenes rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 176 4 Norske fremmedkrigere 178 Militant islamisme i Norge 182 5. Norsk forskning på forebygging av terrorisme 185 Forskning på årsaker til fremvekst av terrorisme 186 Forskning på terroristers handlingsstrategier, rasjonaliteter og målutvelgelse 191 Forskning på forebygging og bekjempelse av terrorisme 194 Tore Bjørgos helhetlige modell for forebygging av terrorisme og annen kriminalitet 205 6. Forskning på forebygging av radikalisering og ekstremisme i Skandinavia og Europa 213 Forskning på terrorisme, radikalisering og forebygging i Danmark 214 Forskning på terrorisme, radikalisering, hatkriminalitet og forebygging i Sverige 222 Europeisk forskning på forebygging av radikalisering, ekstremisme og terrorisme 226 7. Konklusjoner, kunnskapshull og forskningsbehov 231 Oppsummering 231 Hva virker, og hva virker ikke? Om hva forskningen (ikke) kan svare på 235 Forskningsetiske begrensninger og paradokser 240 Kunnskapshull og forskningsbehov 245 Radikalisering, rekruttering og rehabilitering av voldelige aktivister og fremmedkrigere 246 Kvinner i ekstremistiske miljøer 248 Forholdet mellom de voldelige ekstremistene og de ikke fullt så ekstreme 249 Høyreekstremisme og hatkriminalitet 250 Samordning og iverksetting av lokale innsatser 253 Databaser og datagrunnlag 255 Etiske problemstillinger knyttet til forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme 255 Balansen mellom forebygging og frihet 256 Litteraturliste 258 5 1 Innledning Oppdrag og problemstilling Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) ga i januar 2015 Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet v/ Politihøgskolen og Tore Bjørgo i oppdrag å lage en kunnskapsoppsum- mering om forskning på forebygging av radikalisering og voldelig eks- tremisme. Oppdraget hadde utgangspunkt i Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt frem i juni 2014: Tiltak 1: Forskningsstrategi Det skal utarbeides strategier for å styrke og koordinere forskningsinnsatsen på radikalisering og voldelig ekstremisme. Det må også være en del av strate- giarbeidet å vurdere hvordan norsk forskningsinnsats kan kobles opp mot in- ternasjonal forskning, samt vurdere hvorvidt man kan initiere eller være delak- tig i felles europeiske eller nordiske forskningsprosjekter. Det er også behov for en bedre systematisering av eksisterende forskning på feltet og å skape tet- tere koblinger mellom miljøer i Norge og internasjonalt. Oppdragsbrevet poengterte at kunnskap og informasjon er en viktig forut- setning for en målrettet innsats og utvikling av effektive forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er solide etablerte forskningsmiljøer på feltet. Det er imidlertid behov for å fortsette oppbygg- ingen av kompetanse samt systematisering og videreformidling av for- skningen. Dette omfatter generell kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge og internasjonalt, blant annet om radikaliserings- prosesser og motivasjonsfaktorer, effektiv forebygging, samt betydningen av Internett og sosiale medier for radikaliseringsprosessen. 7 Oppdraget går ut på å utarbeide en kunnskapsoppsummering som syste matiserer og analyserer dokumentasjon og forskning etter område, tema og problemstillinger. Videre skal den vurdere statusen for kunn- skapen opp mot hva det kan, bør og vil være nødvendig å vite mer om for å kunne utforme effektive tiltak for å forebygge rekruttering til ekstre- mistiske grupperinger. Alle former for voldelig ekstremisme skal omfattes av kunnskapsoppsummeringen. Formålet med oppsummer ingen er: • å lage en tilgjengelig oversikt over innholdet i gjennomført forsk ning • å identifisere hvilke temaer det finnes kunnskap om • å identifisere kunnskapshull • å komme med innspill til mulige videre studier på feltet Oppdragsbrevet fremholdt at kunnskapsoversikten skal særlig legge vekt på hva som skjer av forskning