Rolf Werenskjold: Lydfilmavisen - et viktig massemedium i 1930-årene Birgitte Kjos Fonn: Journalisten Vilhelm Aubert Rune Ottosen: Klimadebatten 2013 i en historisk ramme Bokomtaler og presseminne NORGES FØRSTE LYDFILMAVIS VERDEN RUNDT 1930-1941 Mediehistorisk Tidsskrift nr. 26 2016 Norsk Mediehistorisk Forening www.medietidsskrift.no Norges første lydfilmavis Verden Rundt 1930-1941 Mediehistorisk Tidsskrift nr. 26 2016 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift: Birgitte Kjos Fonn (ansv. red.) [email protected] © 2016 Forfatterne Design/Grafisk produksjon: Endre Barstad Omslagsfoto: Den spanske borgerkrigen: En soldat hjelper sin sårede kamerat under Slaget ved Lopera i 1936. Foto: Robert Capa. ISSN digital utgave: 2387-3655 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Tidsskriftet er Open access og gratis tilgjengelig for alle. Adresse: Norsk Mediehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.medietidsskrift.no 6 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 26 2016 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 26 2016 7 Innhold Leder: Ny kunnskap om filmavisene ............................................... 8 Rolf Werenskjold «Begivenheter fra alle verdens kanter». Norges første lydfilmavis, Verden Rundt. 13 Birgitte Kjos Fonn Det store i det lille: Journalisten Vilhelm Aubert ..................................57 Rune Ottosen Politisk batalje eller klimadebatt? Lofoten-spørsmålet under valget 2013 i et pressehistorisk perspektiv ..................................................77 BOKANMELDELSER OG PRESSEMINNE Paul Bjerke Bok: Melankolsk situasjonsrapport .........................................94 Birgitte Kjos Fonn Bok: Krigsjournalistisk pionér .............................................. 97 Presseminne: Sigbjørn Obstfelders korte journalistkarriere: Rudolf Rasmussen, «Med Obstfelder i journalistlosjen» ........................................................101 Om bidragsyterne ....................................................... 106 Forfatterveiledning for Mediehistorisk Tidsskrift ............................ 108 Utgaver så langt .........................................................110 8 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 26 2016 Leder: Ny kunnskap om filmavisene fra både Norge, Norden for øvrig og ikke minst resten av verden. Isolert sett var Norge det landet det ble Birgitte Kjos Fonn vist flest filmer fra, men totalt handlet selvsagt det Redaktør Mediehistorisk Tidsskrift overveiende antall filmer om den store verden. De [email protected] vestlige stormaktene var i toppsjiktet allerede da, sammen med land som Sovjetunionen og Japan. Ikke minst var det dessuten fokus på Spania. Krigen I årets siste nummer av Mediehistorisk Tidsskrift pre- mellom verdenskrigene, den spanske borgerkrigen senterer vi Rolf Werenskjolds omfattende studie av som tok til for 80 år siden i år, var den største og lydfilmavisen Verden Rundt. Den eksisterte fra 1930 mest langvarige enkeltkonflikten i løpet av hele den helt til nazistene etablerte Filmrevyen i 1941, og var tiårsperioden Verden Rundt var i drift. Borgerkrigen et svært populært tilbud. I motsetning til hva man i Spania varte i hele tre år, innebar uhyrlige scener tidligere har trodd, var den ikke bare en distribu- og forårsaket store tap både på sivil og militær side. sjonskanal. Werenskjold viser i sin artikkel at Verden Omslagsfotoet i dette nummeret, tatt av den legen- Rundt hadde en redaksjon, som både vurderte og dariske fotografen Robert Capa, viser en soldat som valgte ut stoff fra andre leverandører. Den klippet i forsøkte å hjelpe sin sårede kamerat under slaget innkommet stoff, og tok også initiativ til at innslag ble ved Lopera i 1936. produsert. Verden Rundt var altså et redigert medium. Det utenriksjournalistiske systemet i Norge i 1930- Det innebærer at tidspunktet for etableringen av den årene er tidligere ikke beskrevet og tematisert. Weren- første norske lydfilmavisen i et eget dedikert lokale skjolds studie er den første som forsøker å gjøre det. kan flyttes ti år tilbake, fra 1941 til 1930. Den viser at lydfilmavisenVerden Rundt var et betyde- Et av flere interessante spørsmål er hvaVerden lig massemedium, som inngikk i dette systemet. Rundts publikum fikk se. Da Werenskjold skulle gå I tillegg bidro lydfilmavisentil at Norge ble en viktigere i gang med dette arbeidet, viste det seg at ikke én del av det internasjonale nyhetsfilmmarkedet enn utgave av Verden Rundt var bevart. Men hvordan kan tidligere. Fra lydfilmavisen går det tråder helt fram til man på en vitenskapelig måte analysere et masseme- etableringen av filmreportasjene i nyhetssendingene dium hvor det i dag ikke finnes en eneste utgave? I til- i norsk fjernsyn, og artikkelen gir også innblikk i et legg til å gi oss ny innsikt om massemediesituasjonen nordisk nyhetsfilmsamarbeid som peker fram mot i Norge i 1930-årene, gir også artikkelen et grundig Nordvisjonssamarbeidet. og lærerikt innblikk i forfatterens metodearbeid – et Mange forfattere, forskere og politikere har omfattende puslespill der alt fra avisannonser og begynt karrieren sin i pressen, eller hatt det som en omtaler i pressen til styreprotokoller og statlige sensur- bi geskjeft. Sosiologen Vilhelm Aubert var en av dem. kort inngår. Resultatet er blitt at vi har fått et godt Juristen Aubert ble en ledende fagmann i det som bilde av hva denne stadig mer populære filmavisen er kalt «gullalderen» i norsk sosiologi, og ble først viste, i tiåret fram mot den andre store verdenskrigen. dosent i rettssosiologi ved det juridiske fakultet og Lydfilmavisen som hadde faste lokaler i Palads- der etter professor i sosiologi ved SV-fakultetet ved teateret i Oslo i alle de årene den eksisterte, viste nyheter Universitetet i Oslo. Han var også en sentral skikkelse MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 26 2016 9 ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i mange kvinnelige journalister som var aktivt i mange år før år. Men parallelt med dette var han aktiv skribent og etter 1980. Celsius-bevegelsen fostret dedikerte i opposisjonsavisen Orientering, i en periode også miljøjournalister, noen av dem jobbet med miljø- redaktør. politikk på heltid. Aubert skrev gjennom årene en rekke skarpe og Artikkelforfatteren, Rune Ottosen, gjør så et bevisst velformulerte kommentarer og analyser av inter- hopp fram til valgkampen i 2013. Klima var blitt et nasjonal politikk, men denne typen tekster var miljøspørsmål som overskygget andre miljøspørs- tross alt «verden sett fra skrivebordet». Fra midten mål, en bred tverrpolitisk bevegelse forsøkte å løfte av 1950-årene begynte han imidlertid å oppholde klimasaken, og miljøpartiet Venstre vurderte å gå seg i Spania på vinterstid. Dette var et Spania som i regjering med Fremskrittspartiet – et parti som nå hadde vært under Franco-styre i over 15 år, og har tradisjon for å fornekte menneskeskapte klima- der diktatur og undertrykkelse gikk hånd i hånd med endringer. Miljøpartiet De Grønne var for første skjevutvikling og enorme sosiale forskjeller. Deler av gang en reell utfordrer for de etablerte partiene. Andalucia-regionen, der Aubert var mesteparten av Valg kampen var også den første der spørsmålet om tiden, hadde et levesett som knapt hadde utviklet oppstart av prøveboring ved Lofoten, Vesterålen seg i det 20. århundret, og fattigdommen var stor. og Senja (LVS) ble den viktigste symbolsaken for I disse omgivelsene viste Vilhelm Aubert sitt talent klimaspørsmål. som observerende og skildrende reporter. Artikkelen Samtidig har mye forandret seg i pressedekningen peker på at det Aubert gjorde må betegnes som jour- i løpet av 20-30 år. Klima kan være et selvstendig nalistikk selv om han hadde et annet hovedyrke, og dekningsfelt, men det er også jevnlig en dimensjon drøfter også likhetstrekkene mellom de egenskapene ved oljestoff, økonomistoff, generelle miljøsaker og som gjorde at han både kunne lage god sosiologi og selvsagt de politiske «batalje»-sakene. Noen ganger god journalistikk. Artikkelen er skrevet av dette tids- trer klimasaken tydelig fram, andre ganger forsvinner skriftets redaktør, men ble fagfellevurdert og antatt den i andre vinklinger. Den historiske gjennomgangen under forrige redaksjon. i artikkelen munner ut i spørsmålet om hvordan stoff Miljøjournalistikken har ikke noen lang for- om LVS-spørsmålet ble vinklet i valgkampen. historie, men det er i alle fall mulig å trekke linjene I tillegg til de fagfellevurderte artiklene bringer tilbake til 1970-tallet da den daværende Aftenposten- også Mediehistorisk Tidsskrift debatt, bokomtaler og journalisten (senere NRK) Lars Sigurd Sunnanå fikk presseminner. Her anmeldes Halvor Hegtuns og Sven Narvesen-prisen for sin miljøjournalistikk. På slut- Egil Omdals Noe innen media – har det klikket for pres­ ten av 1980-tallet spilte Norge en viktig rolle i FNs sen? – en bok som både tar for seg den teknologiske og arbeid for bærekraftig utvikling, og snart ble også økonomiske transformasjonen som har funnet sted i klimasaken satt på dagsordenen. Rundt 1990 ble det medieverdenen de siste tiårene, og som prøver å gi etablert et nettverk av norske miljøjournalister som et bilde av dagens mediesituasjon. Videre omtales møttes jevnlig på Kafé Celsius i Oslo, og som dermed Elisabeth Vislies biografi over Gerda Grepp, den før- gikk under navnet Celsius-bevegelsen. Navnet spilte ste skandinaven som dekket borgerkrigen i Spania på den kjente Engebret-bevegelsen, et nettverk for og dessuten Norges første kvinnelige krigskorre- 10 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 26 2016 spondent. Grepp døde av tuberkulose