FORELØPIG KVARTÆRGEOLOGISK KART ERESFJORD Tegnforklaring NESSET KOMMUNE 10, Morenemateriale 012-Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Målestokk 1:10 000 100, Humusdekke / tynt torvdekke over berggrunnen 011-Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 130 100 130 308 120, Fyllmasse 015-Randmorene/randmorenebelte 41 20, Breelvavsetning 050-Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) 50 11 130 100 307 50 Husby Grytdalen 308 313 307, Liten utgliding 056-Flomavsetning, sammenhengende dekke 90 130 130 40, Hav- og fjordavsetning 020-Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) 56 100 11 130 Nygjerdet 401, Liten fjellblotning 041-Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet 130 402, Høyt blokkinnhold i overflaten 072-Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 100 90 100 404, Blokk, mindre enn ca.10 m3 130-Bart fjell 12 50 20 405, Stor blokk, større enn ca.10 m3 100-Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 100 56 100 414, Aktiv elve-/bekke- eller grunnvannserosjon i et lite område 090-Torv og myr (Organisk materiale) 56 120 2019 20 12 Geologiske kart og data på internett: www.ngu.no 11 419, Bakkeplanering 120-Fyllmasse (antropogent materiale) 20 100 100 \ 421, Erosjon av sørpeskred 307-Steinsprangavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 130 90 451, Steinsprangsblokk 308-Steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 90 100 90 50, Elve- og bekkeavsetning 309-Snøskredavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 50 100 100 307 504, Massetak i drift 310-Snøskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 41 100 90 100 308 70, Forvitringsmateriale 301-Jord- og flomskredavsetning, sammenhengende dekke Mjølskåra 12 130 90 701, Leir 311-Fjellskred-/steinsprangavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 15 308 317 130 301 702, Siltig leir 313-Snø- og jordskredavsetning, sammenhengende dekke 90 313 15 130 12 15 130 100 703, Leirig silt 314-Snø- og jordskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 130 41 307 311 314 317 704, Silt 317-Snø- og steinsprangavsetning, sammenhengende dekke 20 41 706, Siltig sand 318-Snø- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 41 309 310 Kalberget 707, Sand Løsmassedata dalbunnen: Målestokk 1:50 000 130 307 130 Middalen 708, Grusig sand 310 50 307 130 Steinsvoll 41 710, Grus 130 308 308 313 308 307 100 130 713, Stein 313 72 15 50 130 100 720, Rydningsrøys 307 130 12 309 130 100 85, Steinsprang 130 307 309 20 12 12 86, Løsmasseskredmateriale 318 317 130 130 130 41 11 87, Snøskredmateriale 130 307 130 308 130 100 313 88, Steinbreavsetning 130 11 130 313 20 130 130 314 307 307 130 130 12 313 130 307 90, Torv og myr 100 311 100 15 12 Horne 130 21, Smeltevannsløp 130 130 41 130 130 100 130 308 # # # # 41, Iskontaktskråning 307 130 Fonnafløgjølet 15 20 52, Terrassekant (glasial) 100 130 41 101, Elve- eller bekkenedskjering 15 50 15 12 308 12 130 309 12 307 11 102, Tidligere elve- eller bekkeløp 100 307 308 130 11 11 100 308 H H H H H H H H 15 100 313 307 107, Ravine 15 100 11 130 308 313 307 100 12 109, Nedskåret bekkeløp, vannførende 307 12 130 308 100 130 130 11 130 307 307 130 110, Nedskåret bekkeløp, sjeldent vannførende 130 100 50 15 11 15 318 15 41 309 41 130 . 202, Strandlinje i løsmasser 317 130 11 100 318 Osen 130 72 130 100 Ø Ø Ø Ø Ø 204, Abrasjonskant 130 100 318 307 15 11 130 130 12 301, Skredvifte, ytterkant 15 130 317 302, Tydelig skredløp 130 130 100 306, Skredkant 12 130 " " " " 307, Jord- og flomskredløp 72 72 130 311, Snøskredløp Kvitfjellet 312, Levé Ø Ø Ø Ø Ø 313, Skrederosjonskant 351, Rygg Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger i M 1: 10 000 Dette kartet er laget av Norges geologiske undersøkelse (NGU), og inngår i en serie med detaljerte kvartærgeologiske kart over områder som skal skredfarevurderes. Topografisk grunnlag: Kartverkets FKB data Kartleggingen er utført i tråd med NGUs standard for kvartærgeologisk kartlegging (Bergstrøm, B. 2001 og Fredin, O. 2014, NGU-rapport 2001-018 og 2014-002), men med Geodetisk grunnlag, kartprojeksjon: WGS84, UTM-sone 33 spesielt fokus på geologi og geomorfologi som har betydning for skredfarevurderinger. Digital produksjon: Lagene for Kvartærgeologi, og Geofarer og jordobservasjon, NGU 0 0.25 0.5 1 km Kartene er basert på detaljert feltkartlegging. I tillegg er tolkningen av sedimentenes og landformenes opphav og utstrekning basert på: Feltarbeid utført i 2018 - LIDAR-data fra Kartverket (dvs. høyoppløste høydedata) - Terrenskyggebilder avledet fra LIDAR-høydemodellen, med minst to innlysningsretninger. Referanse til dette kartet: Sandøy, G., Sletten, K., Eilertsen, R.S. & Stalsberg, K., Data hentet ut fra foreløpig kvartærgeologisk database 01.02.2019 Ekvidistanse: 5 m $ - Ortorektifiserte flyfoto og 3D fotogrammetri 2019: Foreløpig kvartærgeologisk kart, M 1: 10 000, ERESFJORD, Nesset Utstrekningen av kartutsnittet er avgrenset av prosjektet. Detaljeringsgraden i kartet varierer noe avhengig av tilgjengelighet for feltkontroll, men holder minst 1: 10 000 kvalitet. I de fleste områdene er kartleggingen foretatt i vesentlig større målestokk. kommune. Norges geologiske undersøkelse (NGU). Løsmassedata i dalbunnen er klippet inn fra et eksisterende kvartærgeologisk kart (Nasjonal løsmassedatabase, NGU) i målestokk 1:50 000. PRODUKTARK: DETALJERTE KVARTÆRGEOLOGISKE KART I BRATT TERRENG - Vistdalen, Eresfjord og Eikesdalen (foreløpige kart), Nesset kommune SKRIVELSE jordskredavsetninger på morene. Lag av andre BESKRIVELSE løsmassetyper kan opptre dypere under overflata, uten at dette fremgår av kartet. Bart fjell uten overdekking av løsmasser er også kartlagt. I tillegg til løsmassetype brukes punktsymboler og linjesymboler for å beskrive avsetninger og overflateformer. FFORMÅLORMÅL/BRUKSOMRÅDE/BRUKSOMRÅDE Disse kartene er laget for å inngå i datagrunnlaget til den konsulenten som skal lage faresonekart i Nesset kommune på oppdrag fra NVE. KVARTÆRGEOLOGI Tettstedet Eresfjord skiller Eresfjorden i nord og Eikesdalsvatnet i sør. Gjennom Eikesdalen renner elva Aura, med utløp i Eikesdalsvatnet. Parallelt med Eresfjorden ligger Vistdalen, en langstrakt dal med elva Visa rennende i dalbunnen. Vistdalen og Eikesdalen er U-daler som ligger orientert i en NV-SØ Disse kartene er laget av Norges geologiske retning og er et tydelig resultat av den mest undersøkelse (NGU), og inngår i en serie med fremtredende isbevegelsesretningen i området detaljerte kvartærgeologiske kart over områder som under gjentatte istider. Møre og Romsdal var skal farevurderes gjennom Norges vassdrags- og fullstendig dekket av innlandsisen under siste istid, energidirektorats (NVEs) program for og hovedisbevegelsen var mot nordvest. Seinere skredfarekartlegging i bratt terreng. Dette fulgte isstrømmene dalgangenes retning, og under produktark gjelder totalt tre delkart i Vang selve isavsmeltingen ble fronten av dalbreen kommune, i målestokk 1:10 000, fordelt på tre gjennom Eikesdalen og Eresfjorden i perioder papirversjoner (pdf). De ulike delkartene heter liggende på fjellterskler, f. eks. ved nordenden av Vistdalen, Eresfjord og Eikesdalen. Eikesdalsvatnet (Follestad, 1994). Dette sees i dag Kartleggingen er utført i tråd med NGUs standard for som en israndavsetning. Store deler av dalsidene er i kvartærgeologisk kartlegging (Bergstrøm mfl., 2001 dag dekket av morene avsatt av breene, og og Fredin mfl., 2014), men med spesielt fokus på randmorener rundt Eikesdalsvatnet i ulike nivå tyder geologi og morfologi som har betydning for på vertikal nedsmelting av isdekket. Landhevningen skredfarevurderinger. etter siste istid førte til at områder som like etter isavsmeltingen var hav- og fjordbunn nå er blitt tørt Kvartærgeologiske kart viser hvilken løsmassetype land. Avsetninger etter denne perioden finner vi i som dominerer i overflaten. Dersom flere dag som hav- og strandsedimenter helt inn til løsmassetyper opptrer sammen, vil det som regel Nerland i Vistdalen og helt inn til Hagan i Eikesdalen. settes på punktsymboler (bokstaver) som Det høgeste nivået havet har stått etter representerer den løsmassetypen det er litt mindre isvsmeltingen kalles marin grense (MG), ca. 125 av. Dette kan for eksempel være når det finnes små moh. i Eikesdalen og ca. 115 moh. i Vistdalen. Over Norges geologiske undersøkelse – februar 2019 dette nivået finner vi breelvavsetniner flere steder i områder slik som f. eks. ved Ødegård. I dalsida begge dalførene. Elvene har seinere erodert i, og mellom Åsnebba og Skardselva ser vi en rekke mer avsatt grus og sand over de marine sedimentene og eller mindre aktive bekkeløp. Enkelte av disse kan dannet et terrassert landskap i dalbunnene. Ulike være masseførende, og en del jord- og skredprosesser har dannet vifteformede flomskredavsetninger er kartlagt. skredavsetninger og ur. Fluvial erosjon i hav- og strandsedimenter har dannet Brekkedalen. Det er funnet flere utglidninger Vistdalen i de bratte elvenedskjæringene. Kartleggingen av dalsidene i de øvre delene av Vistdalen er hovedsakelig basert på Lidardata og flybildetolkning pga. snødekke. Vestsiden av Vistdalen og østsiden innenfor Østsiden av Vistdalen fra Myklebostadstranda til Skardselva Skardselva Området er karakterisert av svært bratte fjell på Under feltarbeidet ble det observert både snøskred begge sider av dalen, og skredavsetninger og og isnedfall fra de bratte fjellsidene mellom Brenslen morenemateriale er utbredt. På vestsiden av vegen og Stornebba. Det er flere gjel langs denne