S. Strategier for å bedre forholdette dommen videre til sine livsarvinger. Barn er etter § 5.3 i konsesjonsloven i kystsOttett fritatt for konsesjon, og kan fullt lovlig S.l. Hvorfor og hvordatt oppstår bruke eiendommen kun som fritids­ bolig. proble~ttette? Bølingshavn ligger på Kirkeøy, i den I Kulturrådets årskonferanse i 1997 viktige feriekomm.unen Hvaler. Et het ett av de diskuterte feltene: •Kyst• byggeprosjekt ble utarbeidet i dette kultur». Kysten har i større grad enn området. Det så ut som et vellykket før nå kommet på dagsorden. Men inn­ boligprosjekt da det kom fra holdet dreier seg imidlertid mest om arlcitektenes tegnebrett, som små hvite bevaring av kulturgjenstander ved trehus i gammel sveitserstil. Politiker­ kysten og hva slags ansvarsfordeling ne vedtok at dette skulle være en perle kulturarbeidet skal ha. I mindre grad for Hvalers egen befollming. I komm­ dreier det seg om innholdet i dette uneplanen for 1996 ble det beskrevet arbeidet: en dypere analyse om hvorfor som et •boligfelt». Men så velger entre­ det er blitt slik det er i kystsonen, og prenøren å selge det som ferieboliger, hva vi kan gjøre for å forbedre forhol­ og oppnår minst dobbel pris. Resultat dene. De viktigste årsakene til at for­ er en «millionærvik• for utenbysfolk. holdene i kystsonen mange steder er i Kommunen går til rettssak, men ferd med å bli kritiske, både når det entreprenøren vinner fram. En av gjelder utbygginger, landskapsbehand­ innbyggeme sier: «Kommersielle krefter ling og holdninger er vist under: må ikke få holde på denne måten. De • en ny generasjon eiere har et helt kan bare kjøpe seg noen advokater som annet forhold til privatisering, inn­ er smarlere enn kommunens advokat­ gierding og allemannsrett eT~~. Noe av problemet er også at hytter • folk tar seg generelt mer til rette bestemt som utleiehytter, raskt blir uten å søke på forhånd solgt som privathytter for å finansiere • folk har en mer pågående og utleiehyttene. Kommunen kan lite frekkere innstilling gi øre for å hlndre en bruksendring fra • privatisering med stadig flere utleie til privat eie. Hvalers ordfører kreative innretninger blir vanligere sier om noen av problemene: «Vi planla • mange kommuner har ikke tid, et ijuetalls boliger til fast bosetting, men fagkunnskap eller økonomi til før vi visste ordet av det, hadde entre­ utvidet kontroll prenører lagt ut boligene til salg som • kommunene møtes av et stadig fritidsboliger. Utbyggerne har alltid mer større arsenal av dyktige advokater tid og penger til å kjøre en slik sak • plan- og bygningsloven er fortsatt juridisk enn kommunen har. .. Dagens uklar på vesentlige punkter regelverk er uklarl og lett å omgå. De • det er et uavklart forhold mellom frekkeste vinner fram. Slik bør det ikke LNF-områdene og landbrukets være». friheter ved arealbruk Det er en kjensgjerning at dagens • ofte uklart hvilke politiske nivåer store fritidsprosjekter starter med at som skal bestemm.e: kommune, sterke kapitalinteresser fremmer for­ fylke, stat slag om bygging av utleiehytter. Det er • ofte uenighet mellom de ulike en smarl måte å få gjennom prosjekter, politiske nivåene. fordi kommunene ønsker inntekter fra turisme. Og kommunene går på dette Ett av de mest problematiske smutt­ agnet gang på gang. Etter at prosjektet hullene i dagens regelverk er omgåelse er ferdig utbygd, viser det seg at hyt­ av konsesjonsloven ved hjelp av tene blir solgt til den enkelte leietager forskudd på arv eller salg til egne barn. eller på det frie marked. Typisk er at Dette er etter hvert ingen uvanlig utbygger hevder at leieinntektene svik­ framgangsmåte i kystsonen. Foreld­ tet. I planleggingsfasen viser det seg at rene kjøper en eiendom med boplikt, kommunene gjennom Plan- og melder flytting og bor der mer enn seks bygningsloven kan angi formålet med måneder, før de s elger eller gir eien- reguleringen av et område, m en lov- 56 Ska.gerrakkysten mot år 2000 - utvikling i balanse? verket regulerer ikke eierformen. Dette in­ nebærer at et kan- ~ skje meget attraktivt område, som blir bebygget med utleie­ hytter, plutselig blir en privat hyttegrend som seinere ikke gir konununen noen form for inntekter, ei heller nye arbeids­ plasser. Man har foreslått i det siste at Plan- og bygnings- loven bør endres slik ~ at eieme påbys å o drive utleievirksom- het og ikke som nå, bare har det som formå.I. Ett av de store vanskelighetene i ky­ stsonen er at mange attraktive besøks­ kommuner ikke har store permanente staber. Staben er til­ passet de bofaste helårsinnbyggerne. Derfor er mange av de mest utpregede kystkommunene sterkt underbemann­ ede sammenlignet med den store men­ gde hyttesaker som de ficitidsbesøkende -= . bidrar til. Saksbe­ • •• · uii1111'"i.. ~~c1•. , 7 handlingen går sent og i mange tilfeller Fig. 3-1. Tenkt privatisering av kan den ikke bli særlig grundig. Det strandsonen i 3 trinn, med 15 års synes nå tvingende nødvendig å gå nye mellomrom. 1965 (øverst), 1980 veier for å komme i forkant av noen av (midten) og 1995. Dette skjer langs de meste presserende problemer i hele Skagerrakskysten (V. Asheim -97) kystsonen. Tjøme kommune startet f eks sammen med Hvaler kommune høsten 1998 et prosjekt som skal ta for dette være den eneste måte å sjekke seg feriekommunenes spesielle proble­ om at alt foregår i lovlige former, og at mer. Også Larvik og Kragerø har sagt forskjellsbehandling ikke forekommer. seg interessert i å ta del i erfarings­ Det er mange eksempler på at de utvekslingen. Tjøme har ansatt en ulike politiske nivåene (kommune, mann i et prøveprosjekt for spesielt å fylke, stat) er uenige i forvaltning av se etter ulovligheter, få en raskere kystsonen. Som regel dreier det seg om saksgang og kontrollere om boplikten kommune- og fylkesnivået, siden det overholdes. Etter hvert som feriekom­ oftest er slik at saken går til fylkes­ munene får en mengde hytter, kan ~ mannen før endelig avgjørelse. I noen 57 Skagerrakkysten mot år 2000- utvikling i balanse? saker blir det imidlertid mer kom­ FJg. 3-2. Vulgær brak av landskap. plekst. På Edholmen i Hvaler har man Disse uhytteue11 har stått her l Oere ønsket å bygge et reiselivsanlegg, men 10-år (Søndeled, A118t Agder) fylkesmannen har gitt innsigelse. Miljøverndepartementet har grepet inn • det utarbeides en offentlig utred­ og likevel gitt kommunen tillatelse. Det ning over forholdene i Skager­ er i perioder problem at ulike politiske rakkysten nivåer ofte er uenige i forvaltning av Skagerakkysten. Det er en ytterligere Det offentlige Norge har satset sterkt grunn til at man burde diskutere på miljøvern i norske kommuner ved i detaljene i en langsiktig kystsone­ en rekke år å betale stillinger øremer­ forvaltning, og deretter utforme ket arbeid med miljøvern, det såkalte praktiske skriv om forvaltning av den­ MIK-prosjektet (Miljøvern i Kommun­ ne kystens umistelige kvaliteter. ene). I 1996 har ca 70 prosent av alle kommunene tilsatt egen miljøvern­ J .t. Hvorda11 bedre forholde11e f leder. Mens disse stillingene har vært lcystsottell1 svært anvendelige innenfor det «klas­ siske• miljøvernet: vann, avfall, kloakk De uheldige forholdene i Skagerraks osv, er de på langt nær så vellykkede kystsone er nå kommet så langt at det når det gjelder de mer brede miljø­ offentlige må foreta drastiske grep. De forhold, som f eks forvaltning av kyst­ viktigste av disse burde være: en. Dette krever ofte helt annen aka­ • lovverket må gjennomgåes, foren­ demisk utdannelse og fagområder enn kles og forbedres (spesielt: plan- og vanlige biologer og natwforvaltere, bygningslov, friluftslov) som f eks sosialantropologer/ etnolo­ • økokrim kobles inn i flere av de ger, kulturgeografer, sosiologer, jurist­ vanskelige utbyggingstilfellene er og psykologer. • viktige besøkskommuner får spe­ Presset på kystkommunene er nå sialstillinger over statsbudsjettet meget sterkt. Mange av de som alle­ • informasjonen må fornyes og bedres rede eier eiendommer eller er på vei til (generelle informasjonsark, inter­ å kjøpe eiendommer, råder over et nett, seminarer) arsenal av skapskodde advokater, fordi de ofte er spesielt pengesterke. 58 Skagerra.kkysten mot år 2000 - utvikling i balanse? Kommunen er i dette spillet •rått Flg. 3-3. For hver ny generasjon parti•, selv om de har spesialstillinger bygges hyttene på. Her er det som miljøvernrådgivere. Noen komm­ gjort l en bygningskropp uner har større problemer enn andre, selv om de ikke innser det selv. Det kan oppfattes som et nederlag for en esmann, fylkeskommuner og primær• kommune å innse eller notere at kom­ kommuner. Men det gjelder også infor­ munens natur- og kulturlandskap ikke masjon fra de biologer og natur­ lenger forvaltes slik storsamfunnet forvaltere som undersøker f eks biolo­ ønsker det, som framstilt i de siste gisk mangfold i kystsonen, slik at dette •statlige meldinger•. Slike kommuner mangfoldet og dets utvikling kan sees i bør nå snarest få overført stillinger sammenheng med historisk bruk av innen flere områder, som jus, arki­ området. Hvis de omtale artene i rap­ tektur, sosiologi, miljøvern og natur­ portene til kommunene kun betraktes forvaltning. I mange kystkommuner som deler av •frimerkesamlingen med går en vesentlig av arbeidet i teknisk oppramsing av sjeldne planter og dyr, sektor med til å behandle saker som vil den vanlige innbygger skjønne lite. har med besøksnæringen å gjøre. Det­ Den praktiske økologi må forklares te er bl a kommuner som: Tjøme, Hval­ pedagogisk. Dette gjelder også inform­ er, Råde, Rygge, Bamble, Kragerø, Ris­ asjon fra dem som planlegger store ør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, inngrep i kystsonen. Deres informa­